- Klimaforlik i riktig retning

- Tiltakene og virkemidlene i de politiske partienes klimaavtale er i godt samsvar med det som forskere har anbefalt. Men det må atskillig sterkere lut til dersom vi skal nå utslippsmålene partiene setter i samme dokument, sier CICERO-direktør Pål Prestrud.

MEST RAMMET? Svalbard har merket klimaendringene allerede. Men det kommer fortsatt snø i Longyearbyen.
Foto: Trine Nickelsen

Ifølge klimaavtalen som ble underskrevet torsdag morgen etter et forlik mellom regjeringspartiene og opposisjonen, skal satsingen på forskning på ny fornybar energi og karbonfangst og -lagring økes til minimum 600 millioner kroner i 2010.

- At midlene til forskning på ny fornybar energi i 2010 skal være på samme nivå som det offentlige bidraget til petroleumsforskningen, er veldig bra, sier Pål Prestrud, direktør for CICERO, Senter for klimaforskning ved UiO.

Han trekker også fram at arbeidet med klimainformasjon skal trappes vesentlig opp. Et annen positivt punkt er ifølge Prestrud at regjeringen skal opprette et strategisk samarbeidsorgan der klima- og miljøforskere er med.

- Men derimot å legge på bensinavgiften med fem øre er slett ikke nok for at kjørevaner skal endres, sier Prestrud.

Klimaglede i Forskningsrådet

- Dette er en svært god dag for norsk klima- og energiforskning. Klimautfordringene krever en kraftfull forskningssatsing for å få realisert en omlegging til et klimavennlig samfunn, sier administrerende Arvid Hallén i Norges Forskningsråd, i en kommentar til klimaforliket.

Forskningsrådet har tidligere pekt på at energinasjonen Norge har ressurs- og kunnskapsmessige forutsetninger for verdiskaping knyttet til energi- og. klimautfordringene. - Vi har solide fagmiljøer som kan gi vesentlige bidrag til lokale, nasjonale, regionale og globale utslippsreduksjoner gjennom teknologiutvikling.

- Norges kanskje viktigste globale bidrag er som leverandør av ny teknologi, kompetanse og tjenester. En slik satsing vil dessuten legge grunnlaget for et lønnsomt næringsliv, fortsetter Hallén.

- Da klimameldingen ble lagt fram i fjor, var den i beste fall utydelig på den rolle forskning og teknologiutvikling må ha i årene framover. Gjennom det forlik som man nå har kommet fram til, er det lagt et godt grunnlag for en sterkere satsing. Norsk forskning og teknologiutvikling vil kunne gi et vesentlig bidrag til løsninger av samfunnsutfordringene som står foran oss, tror Hallén.

Regjeringen vil trappe opp innsatsen med 70 millioner kroner ekstra i 2008 til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering, og trappe innsatsen ytterligere opp til totalt 300 millioner kroner i 2009.

Innen 2010 skal de offentlige bidragene til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering være på minimum 600 millioner kroner. 150 millioner kroner blir satt av til et demonstrasjonsprogram for utvikling av nye fornybare energiteknologier til havs, blant annet havvindmøller, melder Forskningsrådet.

Emneord: Sentrene, Miljøforskning
Publisert 17. jan. 2008 15:04 - Sist endret 10. des. 2008 15:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere