Investerer i Europas beste forskere

European Research Council's første utlysning av Advanced Investigator Grants kom 30. november, med søknadsfrister i februar-april 2008. Målet med Advanced Grants er å støtte fremragende prosjekter initiert og drevet av ledende etablerte forskere i Europa. Søkere forventes å ha en imponerende "10 year track record" og en veldokumentert "leadership profile".

- Det er viktig for UiO å bli tildelt midler herfra, sier EU-rådgiver Mette Topnes fra UiOs EU-kontor. - ERC er en egen størrelse i europeisk sammenheng, og støtte herfra innebærer en anerkjennelse som er kjent over hele Europa.

Dekker alle fagområder

Tildelingene fra ERC gis til enkeltforskere, og disse trenger ikke gjøre rede for hvem de skal ha med seg på prosjektet.

- Dermed skiller det seg blant annet fra de norske senterne for fremragende forskning, forklarer professor i medisin, Lars Walløe. Støtten fra ERC kan innebære lønn til både forskeren og stipendiater vedkommende eventuelt velger å ansette.
Det kan søkes om midler til alle fagområder, men enkelte er likevel mer prioritert enn andre. 39 prosent av ERCs budsjett er satt av til naturvitenskap og teknologi, 34 prosent til biovitenskap og 14 prosent til samfunnsvitenskap og humaniora. De resterende 13 prosentene er satt av til tverrfaglige, "high-risk/ high-gain"- prosjekter, en kategori det ikke er mulig å søke på, men som de øvrige panelene eventuelt kan henvise en søknad til. Det kan søkes om opptil 500 000 euro per år for inntil fem år, og det antas å bli gitt ca. 300 bevilgninger.

Starting Grants

Mens Advanced Grants er for etablerte forskere, eksisterer det også Starting Independent Researcher Grants for yngre forskere. Starting Grants hadde sin første søknadsfrist i april i år, og den endelige beslutningen på 250 bevilgninger er ventet i slutten av desember.
Av 9167 søknader var det 92 norske. Kun fem av disse gikk videre til neste runde, hvorav én fra UiO. Walløe ledet selv et av panelene som vurderte søknader til Starting grants. Han mener det var tydelig at forskere fra andre land hadde fått mer nasjonal hjelp med søknadene, og trekker spesielt fram de spanske. Det beskjedne antallet norske søkere antyder han at skyldes manglende informasjon fra det norske Forskningsrådets side.

Skryt mer!

- Det flotte med Advanced Grants er at forskerne blir bedømt utelukkende på et rent faglig nivå, av andre fagpersoner. Det er ingen politiske føringer på hva som skal støttes, og i hovedsak gjør det ikke noe om det er snakk om en studie som burde vært nasjonalt finansiert, sier Sogner.

Selv om det kun er vitenskapelige prestasjoner som teller i forhold til om man får tildelt midler eller ikke, er det en del småting som også kan være viktige å tenke på.
- Det er veldig viktig å følge søknadsinstruksene. Skriv for all del ikke lenger enn angitt, og fyll ut svar på alle spørsmål selv om de ikke virker relevante for deg, sier Walløe. Han understreker også viktigheten av å være realistisk, men samtidig ikke beskjeden i selvpresentasjonen. Hans erfaringer som panelleder ved runden med Starting Grants er at europeere generelt skryter mer enn nordmenn, og menn skryter mer enn kvinner. Sogner er enig og supplerer:

- Det er viktig at søkerne tar høyde for at de ikke skriver til et norsk panel. Husk at det som for oss nordmenn høres ut som skryt, bare er den naturlige måten å presentere seg på for en brite.

EU-kontoret på UiO bistår forskere og fagmiljø ved søknader til EUs rammeprogram, og potensielle søkere oppfordres til å ta kontakt med dem. Muligens vil det også bli satt sammen et UiO-panel som kan vurdere søknadene før de sendes til ERC.