Vil ha etisk debatt om karikaturtrykking

- Ut ifra hvordan du definerer virkeligheten vil du også forholde deg, sier Elisabeth Eide, nyansatt forsker ved Culcom, og medredaktør av en ny rapport om karikaturstriden. Et slikt perspektiv mener hun kan være nyttig for at folk i en stadig mer diasporapreget verden skal kunne fungere sammen.

KARIKATUR: - Karikaturstriden er et godt eksempel på hvordan et nasjonalt medieutspill kan bli en global begivenhet, sier Elisabeth Eide.

Foto: Ola Sæther

- Jeg støtter alles rett til å trykke karikaturer, men forbeholder meg retten til å debattere etikken i det, sier Elisabeth Eide.

I tillegg til å være medredaktør bidro Eide med kapittelet "Critique, Anger and Understanding" i den internasjonale forskningsrapporten "Reading the Mohammed Cartoons Controversy". Rapporten, som ble lansert i Helsinki i vår, tar for seg mediedekningen av karikaturkrisen i 14 land.
- Rapporten vår viser blant annet at det i alle land, også i muslimske, rådet mange ulike synspunkter på karikaturene, sier Eide. Hun befant seg i Pakistan da striden brøt ut, og det falt seg dermed naturlig at hun dekket det pakistanske pressebildet.

Kritikk av landets egne

- Karikaturstriden er et godt eksempel på hvordan et nasjonalt medieutspill kan bli en global begivenhet, forklarer Eide, som mener striden har blandet seg godt inn i debattklimaet som har vokst fram i etterkant av ellevte september. Å forske på dette syns hun har mye for seg.

- Jeg tror forskningen vår kan bidra til å nyansere striden. Det er absolutt ikke slik at alle i Pakistan reagerte likt på karikaturene, selv om norske medier kanskje kunne gi inntrykk av det, sier Eide, som deler tendensene i pakistanske medier i tre.

- Det var hele tiden bred enighet om å fordømme karikaturene og trykkingen av dem. Samtidig ble kritikken også etter hvert vendt innover mot landets egne ekstremister og pøbler, som brukte striden som påskudd for å skape egen politisk og materiell vinning. Jeg fant også en understrøm av kritikk mot det mange mente var vestlig dobbeltmoral: Hvorfor fordømmes Holocaustfornektelse, og ikke karikaturene av Muhammed?

Ikke opptatt av Vilks

Selv om flere på leder- og kommentarplass i aviser og tidsskrift forsøkte å forstå hvorfor karikaturene ble trykt, fant Eide i Pakistan bare ett eneste eksempel på at noen også forsvarte trykkingen. Det var på kommentarplass i det engelskspråklige pakistanske tidsskriftet Herald.

I dag har saken delvis blusset opp litt igjen i forbindelse med Lars Vilks kunst, men reaksjonene nå er langt mer avdempet, sier Eide.

- Det skyldes kanskje at pakistanerne i dag sliter med andre og viktigere spørsmål, som striden om gjenvalg av militærdiktator og president Musharraf, arrestasjoner av opposisjonelle - samt at prisen på basisvarer som mel stiger drastisk, mens landet eksporterer korn.
 

"Clash-litteratur"

Blant de muslimene som reagerte på karikaturene, har det gått et skille mellom de mange som bare ville kritisere, og de få som har vist sin misnøye med vold.

- Nettopp denne volden er det som har gjort at enkelte har blåst nytt liv i Huntingtons tese om "the clash of civilizations". Dette hjelper pressen til med, ved tidvis å fremheve de mest ekstreme på hver side av konflikten, som om de representerte flertallet.

Forskning kan være med på å nyansere grunnlaget for å ta i bruk denne tesen. De siste årene har den også møtt konkurranse av nye "clash-teorier".

- Britisk-pakistanske Tariq Ali kom i 2002 med boka The clash of fundamentalisms - crusades, jihads and modernity. Han ser for seg at man ikke har en "clash" mellom hele sivilisasjoner, men altså mellom mennesker som representerer fundamentalistiske ytterpunkter, forklarer Eide.

Selv har hun kanskje mest sans for varianten Edward Said presenterer i et essay fra 2000, nemlig "the clash of definitions".

- Virkeligheten her i Norge kan defineres nokså forskjellig. Her på berget kan man for eksempel plassere Hege Storhaugs scenarier om den muslimske faren på én side. På den andre siden står da de som ikke ser på det som noe problem at antallet muslimer i Norge øker, men ser innvandrere først og fremst som ressurser. Altså en "clash" mellom folk som bare ser problemer, og folk som ser mulighetene.

Bok og konferanse

Samarbeidsprosjektet Eide har deltatt i er fremdeles ikke over. Nå arbeider hun sammen med den egyptiske forskeren Ibrahim Saleh om en artikkel som skal ta for seg såkalt orientalisme og oksidentalisme i pressedekningen. Denne artikkelen skal etter hvert bli del av en bok.

I november skal dessuten karikaturforskere fra hele verden samles til en konferanse i Oslo-området. Land som da vil bli representert er blant andre Egypt, Kina, Bangladesh, Indonesia og Pakistan.

Emneord: Forskning, Pakistan, Internasjonalisering, Kulturelt mangfold, Innvandring Av Helene Lindqvist
Publisert 5. okt. 2007 13:20 - Sist endret 28. mai 2009 09:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere