EU-debatt om demokratiunderskudd

Institutt for statsvitenskap ved UiO feiret sine 50 år med jubileumskonferanse og EU-debatt om hvordan unionens demokratiske underskudd kan reduseres.

EU-DEBATT: Fra v. Erik O. Eriksen fra ARENA, filosof Andreas Føllesdal, Heming Olausen fra Nei til EU, Sverker Gustavsson, statsviter fra Uppsala, og Jonas Aga Uchermann fra Europabevegelsen.
Foto: Ola Sæther

Fagutvalget ved Institutt for statsvitenskap inviterte til debatt om EUs demokratiske underskudd og eventuelle botemidler i baren i SV-kjelleren 24. september. Debatten var avslutningen på jubileumskonferansen i forbindelse med feiringen av fagets 60 år og instituttets 50 år.

Erik O. Eriksen fra ARENA karakteriserte EU som et "kafkask" system med sine kryssende overnasjonale og mellomstatelige strukturer. Det er en mektig organisasjon, som produserer hundre lovgivningsakter i året, mer sentralisert enn USA. Eriksen tok utgangspunkt i EUs tre nivåer - interstatlig, overnasjonal og transnasjonal - for å beskrive tre mulige modeller for den videre utviklingen.

EU mot marked eller føderalstat?

Den første modellen kalte han delegasjonsdemokrati, hvor statene har all makt, og EU blir et problemløsningsregime for stater med vetomakt.

- EU må da reduseres til et marked i forhold til det der er i dag. Men man kan også øke overnasjonaliteten i samarbeidet ved å gi mer makt til EU sentralt og til borgerne gjennom Europaparlamentet. Dette vil innebære føderalisme, som har liten støtte i de europeiske befolkningene, mente han.

Den tredje modellen, som han kalte den transnasjonale, skulle være et EU med et universalistisk verdisystem, et slags regionalt FN med menneskerettighetserklæringen som grunnlov - ikke en stat, men en regjering uten voldsmonopol.

Reformtraktaten og det demokratiske underskuddet

Filosof Andreas Føllesdal mente at Eriksens tre modeller ikke er gjensidig utelukkende. Han forsøkte gi EU en diagnose, noen resepter og prognosen for pasienten, som fortsatt lider av demokratisk underskudd også tross den nye reformtraktaten, som er tenkt å erstatte den skipbrudne EU-grunnloven.

- Årsakene til det demokratiske underskuddet i EU er maktforskyvningen mot de utøvende organer, både de nasjonale regjeringene og kommisjonen, et svakt Europaparlament, for lite fokus på europeiske spørsmål og distansen mellom velgerne til de politiske beslutningstakerne, var Føllesdals diagnose.

Reformtraktaten reduserer det demokratiske underskuddet på noen områder, mente han.

- Vi har fått en tydeligere ansvarsfordeling, mer makt til Europaparlamentet, nasjonale parlamenter kan gi gult kort til EUs sentralmyndigheter, og menneskerettighetene er blitt synligere.

- Men det er også problemer med traktaten. Det er særlig den systematisk markedsliberale slagsiden når det gjelder utformingen av nye regler, men også det at stemmevekten i større grad skal stå i forhold til folketallet. Små stater bør være overrepresentert, mente Føllesdal. En annen anstøtsstein er at forholdet mellom EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ikke er avklart.

Ja og nei til EU

Jonas Aga Uchermann fra Europabevegelsen mente at mellomstatelighet er hovedregelen i EU-samarbeidet. - Demokratisk styresett er en forutsetning for å bli medlem i EU. Hva hadde skjedd uten EU-utvidelsen østover? EU var den kraftigste faktoren i demokratiseringen av Sentral- og Øst-Europa. Bosnia-Hercegovina hadde vært utenkelig i dag uten EU, sa han.

Heming Olausen, som leder Folkebevegelsen mot EU, var i festhumør både fordi det dagen etter var 35 år siden det norske folk for første gang sa nei EEC, og fordi nei-siden i dag har 17 prosent forsprang på ja-siden. - EU har et vedvarende og strukturelt demokratisk underskudd, som man ikke blir kvitt ved hjelp av omfordeling av makt mellom EUs organenr. Landene i EU er for ulike kulturelt sett til at det kan danne seg en felles opinion, mente han.

- Demokrati er ikke det eneste som teller

Sverker Gustavsson, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Uppsala, mente at virkelighetens EU fortsatt likner Eriksens første modell, at EU er en sammenslutning av nasjonale regjeringer som har avgitt litt makt til overnasjonale organer for å løse felles problemer. Han etterlyste mer realisme i den norske EU-debatten. - Demokrati er ikke det eneste som legitimerer EU-samarbeidet, understreket Gustavsson. Han trakk fram den amerikanske demokratiteoretikeren Robert A. Dahls skille mellom idealet om demokrati og polyarki, som er en styreform som har demokrati som mål, men som også er preget av motkrefter.

- Vi har lik stemmerettt og ytrings- og organisasjonsfrihet på den ene siden, og private eiendomsrett og næringsfrihet på den annen. Vi har blandingsøkonomier og velferdsstater, hvor fordelingen mellom det offentlig og markedet er ca. 50-50. Høyre-venstre-aksen i politikken handler bare om justeringer av dette blandingsforholdet. Eiendomsretten utøves ikke fullt ut, men er begrenset av demokratiske beslutningsorganer, sa han.

Emneord: EU Av Lars Hoff
Publisert 29. sep. 2007 12:57 - Sist endret 10. des. 2008 14:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere