Etisk forsvarlig terrorisme?

Harvard-filosofen Frances Kamm mener at terrorisme kan forsvares etisk om målet er tilstrekkelig viktig. Men hun kjenner bare til hypotetiske tilfeller. Kamm var hovedtaler på årets Oslo Lecture in Moral Philosophy.

PRINSIPPET OM TILLATT SKADE: - Filosofer er opptatt av hypotetiske tilfeller når de utvikler prinsipper, og er ikke bundet av virkeligheten, sier Harvard-filosofen Frances Kamm.
Foto: Ola Sæther

Generelt er hensikten med terrorhandlinger å påføre sivile skade som forårsaker frykt hos andre sivile. Men dette kan også skje som følge av sivile tap ved militære angrep. Det blir ofte hevdet at forskjellen på de to tilfellene - nemlig at intensjonen eller målet med terrorhandlingen er å påføre sivile skade og frykt - innebærer at det førstnevnte alltid er galt, men at det sistnevnte av og til er etisk forsvarlig.

Opptatt av hypotetiske tilfeller

- Er handlinger hvor intensjonen er å forårsake skade og frykt blant sivile, alltid terrorisme?

- Nei, det mener jeg ikke. Filosofer er opptatt av hypotetiske tilfeller når de utvikler prinsipper, og er ikke bundet av virkeligheten. Hvis noen ved å ødelegge en militærinstallasjon ønsker å skade mange uskyldige sivile, så er det ikke nok for å kalle det en terroristisk handling, svarer Frances Kamm.

Kamm er professor ved Filosofisk institutt og professor i filosofi og offentlig politikk ved Kennedy School of Government på Universitetet i Harvard. Hun er moralfilosof, sogner til deontologi, eller pliktetikk, og har blant annet utviklet et Principle of Permissible Harm (prinsippet om tillatt skade). Hun var hovedtaler på Etikkprogrammets Oslo Lecture in Moral Philosophy i Universitetets Aula 30. august, da hun snakket om terrorisme.

- Om målet er tilstrekkelig viktig

- Kan terrorisme noen gang forsvares?

- Om målet er tilstrekkelig viktig, vil i hvert fall mange terskeldeontologer mene at terrorisme kan forsvares. For eksempel hevdet den avdøde politiske filosofen John Rawls at hvis Storbritannia hadde stått helt alene mot Nazi-Tyskland under krigen og var i ferd med å tape krigen, ville terrorbombing av Tyskland ha vært etisk akseptabelt. Fordi alternativet, at nazistene oppnådde verdensherredømme, ville vært den største av alle tenkelige skader. Og jeg er enig med ham i dette. Men britene terrorbombet jo Tyskland også da man var i ferd med å vinne krigen, og Rawls forsvarer ikke det, sier hun.

En terskeldeontolog er en pliktetiker som mener at visse handlinger som normalt er forbudt, kan bli tillatt hvis det gode man vil oppnå er viktig nok, det vil si over en viss terskel. Deontologi står i motsetning til konsekvensialistisk etikk, som legger vekten på konsekvensene eller nytten av menneskelige handlinger når man skal vurdere om de er moralske eller ikke.

Resultatet av terrorhandlinger

- Hva med palestinske selvmordsbombere? Har de en legitim grunn til å benytte terrorisme på vegne av palestinerne?

- Ikke hvis deres situasjon ikke er alvorlig nok til å rettferdiggjøre selvmordsangrep. Man må også stille seg spørsmålet om hva resultatet av slike terrorhandlinger vil være. Vil slike angrep føre til slutt på den israelske okkupasjonen, eller vil de bare føre til en sterkere undertrykkelse?

Prinsippet om tillatt skade

Kamms prinsipp om tillatt skade forteller oss at å drepe noen som ikke utgjør en trussel mot oss, som regel er galt, selv om man ved å drepe én person redder fem andre. For eksempel ville det aldri være etisk forsvarlig å drepe en person for å bruke organene hans og på den måten redde fem andre, som ellers ville dødd. Det er mindre ille å la være å redde en person som drukner enn å drukne ham egenhendig. Kamm viser imidlertid til et kjent moralfilosofisk problem, nemlig The Trolley Problem (sporvognsproblemet), som gjør saken mer komplisert:

- Problemet er det følgende: Hvis det kommer en førerløs sporvogn som står i fare for å kjøre ned fem personer, er det galt å dytte en person foran sporvognen for å stoppe den. Derimot er det etisk forsvarlig å bruke sporveksleren, slik at sporvognen kjører en annen retning og tar livet av én person framfor de fem. Filosofer forsøker å forklare dette.

Verdens kulturer deler moralsk intuisjon

- Finnes det en universell moralsk sans?

- Vel, i det minste har mennesker over hele verden en tendens til å reagere på samme måte i forhold til mange moralske situasjoner. Moralsk intuisjon ser ut til å være noe som overlapper mellom de ulike kulturene i verden. Den filosofiske uenigheten går på om det er en tankeløs respons som er uavhengig av fornuften, noe liknende det å oppfatte farger. En annen skole hevder det er mer en form for kognitiv evaluering, som å slutte at 1+1=2, og alle mennesker har en kapasitet til å regne ut det svaret, svarer Kamm. Selv har hun ikke gjort seg opp en mening om hvilken skole hun tilhører.

Emneord: Filosofi, Forskning, Etikk Av Lars Hoff
Publisert 20. sep. 2007 11:15 - Sist endret 10. des. 2008 14:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere