Studiekvalitet på UiO - mer eller mindre?

Norgeshistoriens største reform av høyere utdanning har vært gjenstand for norgeshistoriens største forskningsprosjekt om høyere utdanning. Arbeidet er ferdig og sluttrapporten lagt på kunnskapsministerens bord. Konklusjon? At det (i beste fall) er uvisst om kvaliteten på utdanningen har økt.

Universitetet i Oslo skiller seg på mange måter fra de andre universitetene og høgskolene i Norge, som det eldste, største og mest komplekse. Er så hovedtrekkene og konklusjonene i rapporten fullt ut dekkende for hovedstadens universitet?

- Ikke helt. UiO favner svært bredt og har mange typer studenter. De ulike enhetene har fulgt opp reformen på forskjellige måter. Om det er blitt bedre kvalitet på studiene hos oss etter reformen er, som også den nasjonale rapporten konkluderer med, fremdeles et åpent spørsmål, sier viserektor Inga Bostad. Hun leder arbeidet med å evaluere Kvalitetsreformen ved UiO. Med seg har hun blant andre leder for Studentparlamentet, Lina Johanne Strand. Den 1. mars skal rapporten være ferdig og overbringes rektor.

Ønsker mer frihet

De to viser til at studentene ved UiO får bedre oppfølging og veiledning enn de gjorde før. Seminarundervisning og tilbakemelding på oppgaver - ikke minst ved hjelp av e-post - er blitt langt vanligere, selv om det er store variasjoner mellom studieprogrammene.

- En god ting ved universitetet da jeg startet her, var friheten til å strukturere seg fram mot en eksamen eller innlevering. Dessverre gikk ikke det så godt for alle. Kvalitetsreformen skulle bøte på dette. Nå synes jeg det har gått for langt den andre veien. Mange av studentene som vi har intervjuet, synes det er for lite frihet. Men UiO er stort og erfaringene ulike. Noen studenter vil helst ha mer oppfølging, konstaterer Strand.

- Jeg er opptatt av om det er lagt til rette både for fordypning og konsentrasjon, sier Bostad. - Vårt inntrykk er at studentene opplever et kontinuerlig press med mange oppgaveinnleveringer og mange eksamener. Det er mindre tid til lange lesedager, til å kunne sitte i fred og ro over bøkene, konstaterer hun og legger til at det er viktig at det legges til rette for ulikt tempo i studieprogresjonen.
- Gjennomstrømning er ikke et uttrykk for kvalitet, poengterer viserektoren.

- Heltidsstudenten ikke et mål

- På lavere grad avlegger studentene noen flere studiepoeng enn før og faller i litt mindre grad fra. Det er positivt, sier Strand. Men heller ikke ved UiO ser det ut til at reformen har ført til større arbeidsinnsats hos studentene. Om lag 70 prosent av dem jobber ved siden av studiene. Intensjonen om at hver student skal produsere 30 studiepoeng per semester blir langt fra innfridd. Bostad stiller seg tvilende til om det er et realistisk mål, eller om det i det hele tatt er ønskelig.

- Kunnskapsministeren sier at studentene må lese mer. Men hvis man ser på den tiden studentene bruker på studier isolert sett, så viser statistikken at de fleste leser svært mye. Jeg synes dessuten det er uheldig å skyve ansvaret for studentenes prioriteringer av studier og jobb over på dem. Det er ikke noe mål å gjenreise heltidsstudenten, mener hun.

- Studentene får mer oppfølging tidlig i bachelorløpet enn de gjorde før, og de får mer skrivetrening, framholder Strand. - En av studentene vi intervjuet sa at "oppfølgingen er farlig god". Han mente at kravene til innleveringer, oppmøte og generell kontroll var blitt svært store. Mange av dem vi har spurt synes de testes for mye. Nye evalueringsformer har kommet, men ofte uten at man har klart å slippe de gamle.

Bachelorgraden bekymrer

At kvaliteten på lavere grad skulle oppretthodes til tross for ett års kortere studieløp, var en viktig intensjon ved reformen. Men har lengre semestre, tettere oppfølging av studentene og større arbeidsinnsats kunnet kompensere for den reduserte studietiden?

- Det er ikke sikkert. I intervjuene sa flere at bachelorgraden ikke holder samme nivå som cand.mag.-graden. Mange er også opptatt av at kandidater med bachelorgrad kommer til kort på arbeidsmarkedet. En student sa han følte seg som dobbelt taper fordi han hadde fått ett års kortere grunnutdanning enn studentene tidligere fikk, og dermed var faglig svakere, og fordi han erfarte at bachelorgraden har lavere status på arbeidsmarkedet.

- Jeg tror det går an å få til en god bachelorgrad. Men det er en utfordring for UiO å sørge for å gi studentene tilstrekkelig grad av allmennutdanning, sier Bostad.

- Bachelorgraden er jeg veldig usikker på, medgir Strand.
- Det er viktig at den fungerer som en selvstendig grad. Og det er nødvendig at universitetet selv sender ut signaler som ikke kan tolkes som en nedvurdering av denne graden. Bachelorgraden er mindre ansett i Norge enn i andre land. Det blir viktig framover å formidle at tre års studier ved et universitet er verdt noe.

Hodepine

- Den nye karakterskalaen er dessuten blitt en hodepine, særlig på høyere grad, fortsetter Bostad, og legger til at noe må gjøres nasjonalt.

- Så å si alle vi har intervjuet og samlet inn tilbakemeldinger fra, sa at de opplevde det som problematisk at karakterskalaen på masternivå er så "venstrevridd", dvs. overvekt av god karakterer. Det eksisterer dessuten ulike tolkninger av normalfordeling, og mange etterlyser en mer differensiert karakterskala. Her er vi i gang med tiltak.

Vanskeligere å være syk

Strand er opptatt av rettferdig utdanning og hensynet til sårbare grupper.
- Flere av studentene som ble intervjuet, sa at det var vanskelig å komme inn i studiene igjen etter å ha vært borte på grunn av sykdom. Reformen med alle sine innleveringer og den obligatoriske undervisningen, har gjort studieløpet mindre fleksibelt. Ja, det er rett og slett blitt vanskeligere å være syk enn før, konstaterer hun og legger til at Helsetjenesten ved SiO oppfordrer fakultetene til å la studentene levere egenmeldinger for korttidsfravær og gi studenter med kronisk sykdom muligheten til redusert studieprogresjon.
- Det er en utfordring for UiO å ha en mer systematisk tilnærming til det å være syk.

Mindre ensomme

Den nasjonale evalueringen slår fast at læringsmiljøet ved landets universiteter og høgskoler ikke er blitt tettere, at studentene er mindre til stede på undervisningsstedet enn før og at heller ikke det uformelle miljøet blant studentene er styrket.

- Ved UiO er derimot studentene mer på campus enn tidligere. Færre sier at de føler seg ensomme. 77 prosent av studentene sier at de samarbeider med andre studenter, og vi har grunn til å tro at det er langt flere enn før innføringen av reformen, sier Strand.

- Dette har noe med omdømme å gjøre: Vi har klart å gjøre noe med inntrykket av et stort, upersonlig lærested fullt av ensomme sjeler, mener Bostad.

Læring i fokus

Strand registrerer et sterkt fokus på kvantitative mål nå etter at den nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen er lagt fram. Blant annet har det vært mye oppmerksomhet omkring hvor mange timer i uka studentene studerer.
- Men dette sier ikke noe om hvordan studentene lærer, eller om de kunnskapene de kommer ut med er i tråd med intensjonene for faget. Vi må ha større fokus på kvalitative krav, og sette læring i sentrum for det videre arbeidet med studiereformen, mener hun og legger til at den pedagogiske kompetansen blant lærerne må styrkes.
- Det er, som sagt, usikkert om det er blitt bedre kvalitet på studiene etter reformen. En stor utfordring for UiO framover er å sørge for at de strukturelle endringene som er innført, virkelig fører til bedre kvalitet på studiene, poengterer Inga Bostad og Lina Johanne Strand.