Kvalitetsreformen er gått særdeles grundig etter i sømmene fra den ble innført i 2003, og like til dags dato. Forskere fra NIFU STEP (Studier av innovasjon, forskning og utdanning) i Oslo og Rokkansenteret i Bergen har, i regi av Norges forskningsråd, utarbeidet ti delrapporter, og nå foreligger altså sluttrapporten.
Resultatene viser at flere av målene for reformen er nådd. Ikke minst viktig er det at de nye undervisnings- og vurderingsformene har hatt positiv virkning for studentene. Rapporten viser også at antall avlagte studiepoeng øker.
- Funnene viser at reformen fungerer godt på flere viktige punkter, og disse sidene ved reformen kommer til å stå fast: Ny gradsstruktur og ny karakterskala, studieplaner og tettere oppfølging av studentene, sa Øystein Djupedal.
- Studentene skriver flere oppgaver underveis i studiet, og de får tilbakemelding fra lærere på oppgaver de leverer inn. Arbeidsbelastningen framstår dessuten som jevnere. Dette er svært positivt, påpekte kunnskapsministeren, og la til at han er imponert over at institusjonene på så kort tid har lykkes med den store pedagogiske endringen som Kvalitetsreformen har innebåret. - Omstillingsviljen og endringsdyktigheten i de gamle institusjonene har vært stor, sa han.
Djupedal viste også til sider ved reformen som er mer
problematiske:
- Jeg vil peke på tre utfordringer vi nå står overfor. Det
ene er at vi ikke har sikre holdepunkter for at studentene
gjennomfører sine studier raskere enn tidligere eller at det
er blitt mindre frafall fra studiene underveis. Dette er et
felt vi spesielt vil se på framover. Dessuten er det en fare
for at balansen mellom tid til forskning og tid til
undervisning forrykkes. Vi skal grundig vurdere hva det er
mulig å gjøre med dette. Og dessuten har vi store
utfordringer med hensyn til å få til økt grad av
internasjonalisering, sa Djupedal.
Evalueringen slår videre fast at reformen har gitt universiteter og høyskoler langt større autonomi enn tidligere. Rapporten viser at ledelsen ved institusjonene er blitt mer profesjonell og strategisk. Institusjonene opplever sterkere konkurranse seg imellom. Rapporten konkluderer også med at kvalitetssikringssystemet som er innført, ikke kan sies å gi noen synlige effekter på kvalitetsutviklingen.
- Studentene blir fulgt opp langt tettere enn før, og dette er den viktigste grunnen til at studentene er mer tilfredse med undervisningen
- Det har vært en betydelig økning i tilbakemelding på studentarbeider
- På spørsmål om de får konstruktiv tilbakemelding, svarer studentene så forbeholdent at det stilles spørsmål om kvaliteten på tilbakemeldingen
- Oppgaveskriving skjer på bekostning av andre studieaktiviteter, som lesing
- Studentene nedprioriterer ikke-obligatoriske studieaktiviteter
- Det er mer undervisning i seminarer/grupper enn før, men uten at forelesningene er særlig redusert
- For å sikre breddelesning, beholdes eksamen ved siden av nye underveisprøver og mapper, og dette fører til overevaluering
- Lærerpersonell rapporterer at de bruker så mye tid på undervisning (særlig tilbakemelding), at forskningen lider under det
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere