Kvalitetsreformen evaluert: Usikkert om studentene lærer mer

Målet om heltidsstudenten er like langt unna som før, og det er ikke klart om studentene faktisk lærer mer enn tidligere. - Om vi kommer til å foreslå endringer i Kvalitetsreformen på bakgrunn av denne evalueringen, er det altfor tidlig å si noe om nå, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal da sluttrapporten ble lagt fram 23. januar.

IKKE RASKERE: - Vi har ikke sikre holdepunkter for at studentene gjennomfører sine studier raskere etter innføringen av Kvalitetsreformen, medga utdanningsminister Øystein Djupedal.
Foto: Ola Sæther

Kvalitetsreformen er gått særdeles grundig etter i sømmene fra den ble innført i 2003, og like til dags dato. Forskere fra NIFU STEP (Studier av innovasjon, forskning og utdanning) i Oslo og Rokkansenteret i Bergen har, i regi av Norges forskningsråd, utarbeidet ti delrapporter, og nå foreligger altså sluttrapporten.

Resultatene viser at flere av målene for reformen er nådd. Ikke minst viktig er det at de nye undervisnings- og vurderingsformene har hatt positiv virkning for studentene. Rapporten viser også at antall avlagte studiepoeng øker.

- Funnene viser at reformen fungerer godt på flere viktige punkter, og disse sidene ved reformen kommer til å stå fast: Ny gradsstruktur og ny karakterskala, studieplaner og tettere oppfølging av studentene, sa Øystein Djupedal.

- Studentene skriver flere oppgaver underveis i studiet, og de får tilbakemelding fra lærere på oppgaver de leverer inn. Arbeidsbelastningen framstår dessuten som jevnere. Dette er svært positivt, påpekte kunnskapsministeren, og la til at han er imponert over at institusjonene på så kort tid har lykkes med den store pedagogiske endringen som Kvalitetsreformen har innebåret. - Omstillingsviljen og endringsdyktigheten i de gamle institusjonene har vært stor, sa han.

Djupedal viste også til sider ved reformen som er mer problematiske:
- Jeg vil peke på tre utfordringer vi nå står overfor. Det ene er at vi ikke har sikre holdepunkter for at studentene gjennomfører sine studier raskere enn tidligere eller at det er blitt mindre frafall fra studiene underveis. Dette er et felt vi spesielt vil se på framover. Dessuten er det en fare for at balansen mellom tid til forskning og tid til undervisning forrykkes. Vi skal grundig vurdere hva det er mulig å gjøre med dette. Og dessuten har vi store utfordringer med hensyn til å få til økt grad av internasjonalisering, sa Djupedal.

Evalueringen slår videre fast at reformen har gitt universiteter og høyskoler langt større autonomi enn tidligere. Rapporten viser at ledelsen ved institusjonene er blitt mer profesjonell og strategisk. Institusjonene opplever sterkere konkurranse seg imellom. Rapporten konkluderer også med at kvalitetssikringssystemet som er innført, ikke kan sies å gi noen synlige effekter på kvalitetsutviklingen.

Noen konklusjoner fra rapporten:

- Studentene blir fulgt opp langt tettere enn før, og dette er den viktigste grunnen til at studentene er mer tilfredse med undervisningen
- Det har vært en betydelig økning i tilbakemelding på studentarbeider
- På spørsmål om de får konstruktiv tilbakemelding, svarer studentene så forbeholdent at det stilles spørsmål om kvaliteten på tilbakemeldingen
- Oppgaveskriving skjer på bekostning av andre studieaktiviteter, som lesing
- Studentene nedprioriterer ikke-obligatoriske studieaktiviteter
- Det er mer undervisning i seminarer/grupper enn før, men uten at forelesningene er særlig redusert
- For å sikre breddelesning, beholdes eksamen ved siden av nye underveisprøver og mapper, og dette fører til overevaluering
- Lærerpersonell rapporterer at de bruker så mye tid på undervisning (særlig tilbakemelding), at forskningen lider under det
Emneord: Forskning, Kvalitetsreformen, Undervisning Av Trine Nickelsen
Publisert 23. jan. 2007 15:42 - Sist endret 10. des. 2008 15:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere