Ellingsrud og Harlem slår tilbake mot NTL

- NTL driv uakseptabel personfokusering på universitetsdirektør Hanne Harlem i brosjyren "De vil telle alt du gjør." Det seier rektor Geir Ellingsrud som saman med universitetsdirektøren har sendt eit brev til leiarane for alle einingane på UiO der dei slår tilbake mot styringskritikken frå UiOs største fagforeining. NTL-leiaren står fast på kritikken.

PERSONÅTAK: - Denne brosjyren med blanding av personåtak og faktafeil kan me ikkje lata stå uimotsagt, seier rektor Geir Ellingsrud.
Foto: Ståle Skogstad

I brosjyren "De vil telle alt du gjør" går Tenestemannslaget på UiO (NTL 90) til frontalåtak mot Universitetsstyret, leiinga og administrasjonen for endringar som er gjennomførte på alle universiteta dei siste åra. Kritikken er i stor grad retta mot universitetsdirektør Hanne Harlem.

Ho blir skulda for å ha innført eit styringssystem basert på tilsette leiarar og eit rapporteringssystem som er bygd på målstyring, med skjemavelde og sterk vekst i dyrt byråkrati.

Det blir også vist til at det nye rekneskapssystemet er bygd på metodane til næringslivet, og det meiner NTL vil føra til ein skjerpa kamp om midlar til drift, vedlikehald og investeringar.

I tillegg gir fagforeininga Hanne Harlem skulda for å ha innført eit nytt lønnssystem, som organisasjonen meiner byggjer på korleis leiinga vurderer den tilsette sine individuelle prestasjonar. NTL inkluderer også avviklinga av særavtalen for vitskapleg tilsette og innføring av ulike typar tidskontroll i det som blir kalla endringspakka til universitetsdirektøren.

- Ein skivebom

Universitetsrektor Geir Ellingsrud synest at kritikken er svært usakleg.

- Dette er ein skivebom. Med unntak av lønnssystemet blei alle dei tiltaka NTL kritiserer henne for, sette i gang før ho byrja i jobben som universitetsdirektør. Særavtalen var det organisasjonane, inkludert NTL, som sa opp, så å gi universitetsleiinga skulda for det, synes eg er ganske urimeleg.
- Vil du kalla dette for ein mobbekampanje mot universitetsdirektøren?

- Eg vil ikkje seia det så sterkt, men det er lite konstruktivt, synest Ellingsrud, som slett ikkje har noko imot debatt.

- Det skal vera ein fri og open debatt om universitetet, men då må debatten vera sakleg og ikkje vera skjemd av så mange faktafeil og uetterrettelege påstandar som i brosjyren til NTL, meiner han.

Stortinget er rett adressat

Geir Ellingsrud meiner at denne kritikken skyt langt over mål og har heilt feil adressat.

- Dei fleste tiltaka er resultat av demokratiske vedtak gjorde av Stortinget eller pålegg frå regjeringa. Styringssystemet blei vedtatt av Universitetsstyret, medan styringsreglane er vedtekne av Stortinget. Målstyringa er også pålagd oss som ei fylgje av stortingsvedtak, minner han om.

- Men kvifor tar du og Hanne Harlem kritikken frå NTL så alvorleg at de sender brev til alle leiarane på UiO om denne saka?

- Brosjyren med blandinga av personåtak og faktafeil kan me ikkje lata stå uimotsagt.

- Er du vonbroten over NTLs kritikk?

- Eg er svært overraska over debattnivået til NTL.

- Men vil dette seia at du ikkje helsar ein universitetsdebatt velkomen?

- Jau, det er viktig med ein debatt og den helsar eg velkomen, men universitetsleiinga må naturlegvis retta seg etter dei rammene som er gitt av Stortinget og regjeringa. Mange av dei tinga NTL tar opp, er resultat av ei lang utvikling i samfunnet og gjeld ikkje berre universitetet. Eit døme på det er nettopp ordninga med nytt offentleg styringssystem (New Public Management). Det kan ein meina mykje om, men adressaten for kritikken av den utviklinga er korkje universitetsdirektøren eller resten av universitetsleiinga. Det er ein mykje breiare debatt.

- Kvifor skriv du og Hanne Harlem eit felles brev om denne saka?

- Det viser at heile universitetsleiinga står saman i kritikken mot påstandane som blir framførte i brosjyren til NTL. Og dessutan er eg leiar av Universitetsstyret, slår han fast.

- Ueinig i kritikken frå universitetsleiinga

NTL-leiar Anita K. Solhaug står fast på styringskritikken i brosjyren fagforeininga har gitt ut.

- Me er grunnleggjande ueinige i det som departementet pålegg universitetet å gjera, og at det har sett i gang dette systemet. Universitetet i Oslo går svært langt i verksemdsstyringa si, og det har ikkje noko med pålegg utanfrå å gjera, og denne praksisen er me ueinige i.

- Måten UiO praktiserer verksemdsstyringa på er ikkje pålagd dei av andre, og UiO-leiinga går lenger enn det den treng. Universitetsstyret må heile tida ta stilling til saker som er førebudde av universitetsdirektøren. Og er denne millimeterstyringa ein veg å gå for Universitetet i Oslo? Det ynskjer me ein debatt om, seier Solhaug.

Angrar ikkje på personfokusering

- Kva synest du om at NTL blir kritisert for å retta kritikken mot universitetsdirektør Hanne Harlem?

- Me må jo fokusera på personen som har ansvaret for gjennomføringa. Det er hennar store prosjekt. NTL ynskjer å reisa ein debatt, og difor brukte me eit bilete av henne. Dersom forma er støytande, var det ikkje det me ville. Formålet vårt var å reisa ein debatt. Det er kjempepositivt dersom UiO-leiinga vil praktisera særavtalen som om det ikkje finst ein dom frå Arbeidsretten. Det er første gong me høyrer det frå universitetsleiinga, og det er me sjølvsagt positive til. No ynskjer me å svara skriftleg på kritikken frå universitetsleiinga, seier Anita K. Solhaug til Uniforum.

Dette er brevet Geir Ellingsrud og Hanne Harlem har sendt til leiarane for alle einingane ved UiO:



Til
dekaner
fakultetsdirektører
museumsdirektører
bibliotekdirektør
instituttledere
kontorsjefer
senterledere

Blindern 3.oktober 2006

Vår ref. 06/13021

NTLs brosjyre "De vil telle alt du gjør"

Norsk Tjenestemannslag(NTL) har nylig distribuert en brosjyre med tittelen "De vil telle alt du gjør". I brosjyren blir Universitetets styre, ledelse og administrasjon kraftig kritisert for endringer som er gjennomført ved universitetene de senere år.

Vi har i et brev til NTL gjort oppmerksom på at endringene i hovedsak er motivert av beslutninger fattet av Stortinget, og i alle vesentlige trekk et samlet Storting, og at det ville være galt om Universitetet i Oslo ikke gjennomfører beslutninger politiske myndigheter fatter. Vi vil imidlertid fremme synspunkter og interesser som ivaretar UiOs egenart. Vi ønsker all debatt velkommen, men NTL bør i dette tilfelle ha politiske myndigheter som adressat for kritikken.

Brosjyren omtaler fem hovedelementer som "UiO-direktørene" skal stå bak. Med unntak av ett punkt, UiOs lønnspolitikk, er verken universitetsdirektøren eller rektoratet initiativtakere til disse hovedelementene NTL omtaler. Alle viktige spørsmål er drøftet og besluttet av universitetsstyret og i hovedsak et enstemmig universitetsstyre.

Nedenfor følger faktaopplysninger om hvert av disse fem hovedelementene:

Virksomhetsstyring - målstyring

Prosjekt for virksomhetsstyring ble satt i gang etter Riksrevisjonens kritikk av styringsdokumentene ved UiO (Dok nr 3:3 (2004 - 2005)), som Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite sluttet seg enstemmig til, (Innst S. nr 119 (2004-2005)).

Kravet om mål- og resultatstyring er fastsatt gjennom "Reglement for økonomistyring i staten"
I følge reglementets § 4 skal alle statlige virksomheter:
a) fastsette mål og resultatkrav...
b) sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås og
c) sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag.

Videre sies det i samme bestemmelse at:
Styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet.

Arbeidet i UiOs "Prosjekt for virksomhetsstyring" skal finne de beste måtene å tilpasse disse kravene til universitetets egenart. Det arbeides med å gjøre dette bedre tilpasset universitetets mangfold ut fra erkjennelsen av at det er begrensninger knyttet til hva man kan måle og som ikke fanges direkte inn av målindikatorene.

NTL holder fram (i brosjyren på side 16) at "det er ikke sant" når universitetsledelsen hevder at vi er forpliktet til å innføre mål og resultatstyring (virksomhetsstyring). Som det fremgår over, er hovedkravet om fastsettelse av mål og resultatkrav politisk pålagt oss.
Universitetet har allerede i flere år gitt rapporteringer om antall studenter, studiepoeng, avlagte doktorgrader og vitenskaplige publikasjoner. Mange av disse har direkte innvirkning på finansieringen av universitetet. Derfor må universitetet selv følge nøye med i utviklingen av disse nøkkeltallene.

Vår målsetting med arbeidet er todelt: For det første å utforme vårt styringssystem slik at det best mulig kan bidra til at ambisjonene i Universitetets strategiske plan blir nådd. For det andre at planlegging og rapportering gjøres mest mulig enkel og hensiktsmessig.. Det er ikke foreslått å telle annen aktivitet enn den som allerede rapporteres.

I NTLs brosjyre heter det at universitetet gjennomfører nå et system for målstyring der arbeidet ledes av fem arbeidsgrupper "som er håndplukket av direktørene". I "Prosjekt for virksomhetsstyring" har organisasjonene en representant i styringsgruppen, og de er invitert til å delta i samtlige arbeidsgrupper. Dette har hittil ledet til deltagelse i 3 av 4 arbeidsgrupper.

Nytt styringssystem

Hovedprinsippene i "nytt styringssystem" ved UiO ble vedtatt av et enstemmig universitetsstyre i møte 8. september 2003. Endringen ble vedtatt etter en omfattende debatt og med ønske om å styrke universitetets evne til å fatte beslutninger og å gjennomføre endringer. Det er i Strategisk plan bestemt at en ny gjennomgang av styringssystemet skal skje mot slutten av denne rektorperioden.

I NTLs brosjyre heter det at "uformelle dekanmøter uten referater er blitt en ny maktfaktor som brukes av administrasjonen overfor rektor og styret". Dekanmøtenes formål og formelle rolle er beskrevet i en egen funksjonsbeskrivelse tilgjengelig på UiOs nett. Deltagerne er dekanene ved samtlige fakulteter, rektoratet samt universitetsdirektøren. Med unntak av universitetsdirektøren er alle deltagere valgte ledere. En viktig målsetting med møtet er å gi bedre grunnlag for beslutninger ved jevnlig diskusjon mellom universitetsledelsen og fakultetenes ledere. Det fattes ikke beslutninger i dekanmøtet.

Regnskapssystemet

UiO gikk over fra det såkalte kontantprinsippet til regnskapsprinsippet i 2001. Dette var som følge av departementets beslutning, og gjaldt hele universitets- og høgskolesektoren. Det pågår i tillegg pilotprosjekter ved blant annet Universitetet i Bergen med ytterligere endringer i prinsippene for regnskapsføring. Kunnskapsdepartementet vil antagelig bestemme at disse endringene skal innføres ved alle universitetene fra neste år. Hensikten med endringene er å gi bedre grunnlag for å styre virksomhetens økonomiske ressurser blant annet i en mer langsiktig sammenheng. Slike endringer er krevende for universitetet, og det ligger an til at UiO vil be om at gjennomføring utsettes.

Lønnsystemet

Tjenestemannsorganisasjonene og UiO har en omforent lønnspolitikk. Arbeidet med å utforme en ny lønnspolitikk har pågått siden slutten av 2005. Det er krevende for begge parter, men er tilnærmet sluttført. Lønnspolitikken vil da være omforent mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Det er imidlertid riktig at universitetsledelsen mener det skal være en viss sammenheng mellom den enkeltes prestasjoner og lønnsutvikling. Utover dette er det ikke tatt initiativ til eller vært ønsket noe "nytt lønnssystem" fra arbeidsgivers side.

Særavtalen

Særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for universiteter og høgskoler er sagt opp av en rekke tjenestemannsorganisasjoner i staten, inkludert NTL, med virkning fra 1. august 2006. Dette var ikke ønsket fra Universitetets ledelse, snarere mener vi at særavtalen fungerte godt for universitetet. Av samme grunn arbeider vi for å fastsette retningslinjer som fastslår at hovedregelen ved Universitetet i Oslo fortsatt skal være at forholdet mellom forskning og undervisning er fordelt likt (50/50).

Som følge av organisasjonenes oppsigelse av særavtalen, er det nå de ordinære bestemmelsene i Hovedtariffavtalen, Hovedavtalen, ferieloven og arbeidsmiljøloven som gjelder. Universitetsledelsen har hele tiden ønsket å hindre innføring av ulike former for tidsregistrering for vitenskapelig ansatte, og vil fortsette å arbeide for å unngå det så langt arbeidsmiljøloven tillater.

Med hilsen

Geir Ellingsrud
rektor
Hanne Harlem
universitetsdirektør

Emneord: Arbeidsforhold, Universitetspolitikk Av Martin Toft
Publisert 5. okt. 2006 13:15 - Sist endra 10. des. 2008 14:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere