Kunnskapsminister Øystein Djupedal besøkte campus 31. august, da UiO og Fylkesmannen i Oslo og Akershus holdt en stor konferanse for å markere at Kunnskapsløftet starter dette skoleåret. Skolereformen omfatter 1.-13. klasse og ble forberedt av den forrige regjeringen. Statsråden fremhevet at hovedstadsregionen med sine 22 prosent av Norges befolkning er landets største kunnskapsregion, noe som falt i god jord i et fullpakket Sophus Lies auditorium.
Finland som modell
Djupedal hadde nylig vært på studietur til Finland for å la seg inspirere. Finland er de senere årene blitt kjent for å skåre best i Europa på samtlige undersøkelser når det gjelder kunnskapsnivå blant både lærere og skoleelever. Dette til tross for at Finland bruker langt mindre penger per elev enn Norge, men de har likevel råd til å gi alle skoleelever et gratis varmt måltid om dagen.
Spesielt var statsråden imponert over at det i Finland ikke er noen synlig sammenheng mellom sosial bakgrunn og prestasjoner på skolen - i sterk kontrast til Norge. Men han fremhevet også at den norske skolen skårer høyt på trivsel blant elevene. Listen med negative sider ved det norske skolesystemet er noe lenger, og statsråden nevnte for liten vekt på kunnskapstilegnelse, forsterking av sosiale ulikheter, dårlig motivasjon og disiplinproblemer. Hans finske kollega lurte derfor svært på hvorfor norske elever trives bedre på skolen enn finske, ifølge Djupedal.
- Norske elever trives godt på skolen, det har mange undersøkelser vist, men de kan lære mer enn de gjør i dag, sa statsråden, som flittig siterte tidligere president Bill Clinton om hvor viktig det er å "get the job done".
Vil bekjempe sosial ulikhet
Djupedal var mest oppgitt over at mer enn i andre europeiske land, så forsterkes sosiale forskjeller i den norske skolen istedenfor å jevnes ut, og understreket viktigheten av at undervisningen tilpasses elevene. Igjen trakk han fram Finland som eksempel til etterfølgelse:
- Mange elever lykkes ikke på skolen i dag. Hver fjerde elev greier ikke å gjennomføre den videregående skolen i Norge. I Finland ser man ingen sammenheng mellom sosial bakgrunn og prestasjoner på skolen. Der bruker man 40 prosent mer ressurser enn i Norge på å hjelpe elevene til å lese, skrive og regne de første skoleårene, slik at behovet for tilpasset undervisning og spesialpedagoger er mye mindre på de høyere klassetrinnene. I Norge setter vi inn ressursene på et for sent tidspunkt. Vi må se utdanningsløpet under ett, fra barnehage til doktorgrad. Språket må stimuleres før man begynner på skolen, og dette skjer best i barnehagen, mente statsråden.
Bred politisk enighet
Det er bred politisk enighet på Stortinget om Kunnskapsløftet. Det var den forrige regjeringen som nedsatte utvalget som leverte stortingsmeldingen som er grunnlaget for skolereformen. Djupedal lovte at det skulle tilføres betydelige statlige midler for å gjennomføre denne reformen, som skal "fases inn" de neste tre årene, dessuten egne midler for å fremme digitale ferdigheter blant elevene.
I Kunnskapsløftet ligger en dobbel forpliktelse, nemlig at det både skal være et løft for kunnskap, som skal forberede elevene best mulig for samfunnslivet, og et løfte fra regjeringen om å satse på kunnskap i skolen. Til slutt lovpriste Djupedal norske lærere som flinke og motiverte og som skolens nest viktigste ressurs, etter elevene. Men han kom ikke inn på spørsmålet om noe bør gjøres med lærerutdanningen, som blant annet har blitt kritisert for å legge for mye vekt på pedagogikk og for lite på fagkunnskaper.
Hva er Kunnskapsløftet?
Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskolen og videregående opplæring og medfører en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Målet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Reformen startet i august 2006 for elevene på 1.-9. trinn i grunnskolen og på 1. trinn i videregående opplæring.
Logg inn for å kommentere