En balansert akademisk stemme

I 2005 opptrådte religionshistoriker Kari Vogt nærmere hundre ganger i norske medier. Temaene omfattet blant annet Muhammed-tegningene, terrorisme, æresdrap, tvangsekteskap, hijab, Mulla Krekar, krigen i Irak, forholdene i Iran, pavens begravelse, pavevalg og en bokhandler i Kabul. Samme år høstet hun strålende kritikker for sin bok Islam - tradisjon, fundamentalisme og reform. I år mottar hun Formidlingsprisen til Universitetet i Oslo.

VINNER AV FORMIDLINGSPRISEN: - Jeg er glad, takknemlig og overrasket, sier religionshistoriker Kari Vogt.
Foto: Ola Sæther

- Jeg er glad, takknemlig og overrasket. Det er så mange andre gode formidlere ved Universitetet i Oslo, sier Kari Vogt. Vi møter henne på ærverdige Palmen på Grand Hotell i Oslo sentrum. Timeplanen hennes var egentlig full, men hun fikk presset inn et intervju med Uniforum mellom to møter. Hun er så vidt kommet tilbake fra Iran og om et par dager reiser hun videre til Istanbul.

Innsiktsfull og naturlig

De delikate omgivelsene på Palmen kler henne. Kari Vogt er elegant og korrekt.
- Det er ofte hyggelig å møtes her, sier hun. Ved første øyekast kan hun også framstå som litt beskjeden og forsiktig, men inntrykket endrer seg så snart hun åpner munnen. Kari Vogt uttaler seg med autoritet og sikkerhet.
"I fjernsynsintervjuer framtrer Vogt som innsiktsfull, naturlig og en som uttrykker komplekse sammenhenger med enkle ord og på en ryddig måte," står det blant annet i komiteens begrunnelse for tildelingen.

- Du er ofte i radioen og på TV. Liker du å opptre?

- Jeg ser på det som en jobb som må gjøres, svarer Kari Vogt.
- Når jeg føler at det går bra er det morsomt, men iblant kan det også være utfordrende og vanskelig, legger hun til.

- En del temaer går igjen, og som regel er det mediene som setter premissene for debatten. Er det noen spørsmål du skulle ønske at du kunne få oftere?.

- At mediene følger aktuelle begivenheter er naturlig. Det er opp til den som blir spurt å legge inn nyanser som viser mangfoldet, mener Vogt. Det betyr ikke at hun er ukritisk til den norske debatten om islam.
- Man ser en uheldig tendens til en polarisering hvor mange ensidig fokuserer på negative trekk ved islam, den muslimske verden og minoriteter i vest, og enkelte kan en sjelden gang glatte over de reelle problemene. Jeg tror ingen av disse tilnærmingene fører fram til fruktbare svar, sier hun.

Strålende kritikker

I hennes bok Islam - tradisjon, fundamentalisme og reform er mangfoldet og nyansene til stede i rikt monn. Aftenposten omtalte boken som viktig og nødvendig, Dagsavisen som balansert og innsiktsfull, VGs anmelder beskrev boken som lett tilgjengelig og som en bok som virker både oppklarende og nyanserende for alle som vil delta i debatten.

Aftenposten berømmet også hennes bruk av intervjuer. Intervjuene er et grep som går igjen i flere av bøkene hennes. I boka Islam på norsk. Moskeer og islamske organisasjoner i Norge, som kom i år 2000, intervjuer hun personer fra de muslimske miljøene i Norge. "De mange stemmene gjør fremstillingen levende og personlig", skriver priskomiteen i sin begrunnelse for tildelingen av formidlingsprisen.
- I tillegg til at dette er en form som kan være interessant å lese, gir intervjuene meg mulighet til å vise hvordan disse personene tenker og resonnerer, forklarer Kari Vogt.
- De viser at det er mange synspunkter representert som ofte vitner om høy grad av innsikt i egen tradisjon, føyer hun til.

Ved Universitetet i Oslo er Kari Vogt kjent også som en populær foreleser. I tillegg til sitt arbeid på universitetet, sitt forfatterskap og sine hyppige opptredener i norske medier, lar hun også sin kunnskap komme til nytte som politisk rådgiver, sakkyndig vitne i rettsapparatet og gjennom styreverv i norske og internasjonale organisasjoner.

- Stiller du alltid opp?

- Jeg er blitt flink til å si nei, men slike ting er ikke alltid så lett å styre, innrømmer hun.

Tilhører selv religiøs minoritet

Kari Vogt formidler kunnskap om islam, men er selv katolikk.
- Personlig tro er aldri et tema i faglige sammenhenger, men det kan være en fordel i møtet med troende muslimer at man ikke er fremmed for fenomenet religion - at man har innsikt i hva religion betyr for mennesker. At jeg selv tilhører en religiøs minoritet i det norske samfunnet, kan dessuten være en nyttig erfaring, mener hun.

- Du har uttalt at nordmenn mangler erfaring med religiøst mangfold.

- Nordmenn vet lite om islam. Slik jeg opplever det, er forøvrig nordmenn lite orientert også om kristendommen. Dette til tross for at religion faktisk er et tema i den norske samfunnsdebatten, uttaler hun.

Gi ungdommen muligheter

- Hva bør norske myndigheter gjøre for å integrere den muslimske delen av befolkningen på en best mulig måte?

- Det dreier seg først og fremst om praktiske og konkrete muligheter, ikke om religion. Bolig, arbeid og utdanning står sentralt. La oss håpe at norske myndigheter vil gjøre mer for å hindre at ungdom faller gjennom, svarer hun.
- Når det gjelder islamstudier som også mange norske muslimer er interessert i, har Universitetet i Oslo et stort ansvar, understreker hun.

Kari Vogt har nylig avsluttet redigeringen av en bok med tekster av den iranske reformteologen Hasan Yousefi Eshkevari. Temaet i boken er islam og demokrati i Iran.
- Iran har nok den mest åpne debatten i Midtøsten og den mest ekspansive reformbevegelsen, selv om regimet forsøker å dempe denne debatten, sier hun.

På spørsmål om hva som blir hennes neste prosjekt, svarer hun at hun har en liten liste med bokprosjekter. Først på listen står en bok i Universitetsforlagets Hva er - serie, som selvfølgelig skal hete Hva er islam?

- Hva har du tenkt å bruke prispengene til? spør vi til slutt.
- Så langt har jeg virkelig ikke rukket å tenke, utbryter hun.

Emneord: Priser, Islam Av Grethe Tidemann
Publisert 14. juni 2006 09:10 - Sist endret 10. des. 2008 14:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere