Abelprisvinner Lennart Carleson: Med nese for matematiske bevis

- Det lukter riktig når et matematisk bevis stemmer. Det er bare menneskehjerner som kan bevise matematiske påstander, det kan ikke datamaskiner, sier svenske Lennart Carleson, som fikk Abelprisen for 2006.

PROBLEMLØSEREN:- Det er ikke så mye gleden over å løse et problem som driver meg, som motviljen mot å gi opp, sier Abelprisvinner i 2006, Lennart Carleson.
Foto: Ola Sæther

- Jeg har ikke planlagt hva jeg skal gjøre med pengene, men de gir jo en ufattelig frihet! Om jeg har fortjent prisen? Nei, jeg ville ikke ha valgt meg selv, men man takker og drar ikke juryens kompetanse i tvil. Det er jo vanskelig å vite hva som har vært utslagsgivende, smiler Lennart Carleson (78), professor emeritus i matematikk ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Han mottok Abelprisen for 2006 av dronning Sonja under en seremoni i Universitetets Aula 23. mai. Prisen er på seks millioner kroner.

- Niels Henrik Abel er en viktig person, fordi han tilhørte den generasjonen av unge matematikere som tidlig på 1800-tallet gjorde matematikken til en mer stringent vitenskap. Tidligere var den mer en lek med symboler.

Carlesons konvergensteorem

Det er ikke minst for sitt konvergensteorem fra 1966 at Carleson har fått Abelprisen. Fourier-rekker uttrykker sammensatte svingninger som en sum av enkle svingninger. Den 200 år gamle Fourier-analysen er oppkalt etter den franske matematikeren Jean Baptiste Joseph Fourier og helt nødvendig i moderne ingeniørkunst. Uten den hadde vi verken hatt biler, TV eller høyhus. Men det var først Carleson som fremla det matematiske beviset for Fourier-rekker, også kjent som Lusins formodning etter den russiske matematikeren som presiserte problemet i 1913.

- Fourier var den første som hevdet at alle kurver, for eksempel temperaturvekslinger, kunne settes opp som formler, men han kunne ikke bevise det. Konvensjonell visdom tilsa at det var feil at Fourier-rekker som oftest konvergerer, det vil si at de har en bestemt sum. Jeg syntes derfor det var et interessant matematisk problem å løse, sier Carleson. En kjent matematiker nektet til og med å se på beviset hans, for det skulle ikke ha vært mulig å bevise, mente han.

Motvilje mot å gi opp

- Ropte du "heureka!" da du skjønte at du hadde greid å bevise Lusins formodning i 1966?
- Nei. Man kan aldri være helt sikker. Et bevis i matematikken er kun et bevis så lenge ingen andre finner noen feil ved det. Men det lukter riktig når det stemmer. Det er bare menneskehjerner som kan bevise matematiske påstander, det kan ikke datamaskiner, svarer Carleson. Men ingen har funnet noen feil i det 22 sider lange beviset i løpet av de 40 årene som er gått.

- Det er ikke så mye gleden over å løse et problem som driver meg, som motviljen mot å gi opp, sier Carleson, som tilhører verdenseliten av "problemløsere" innenfor den teoretiske matematikken. Men han var intet vidunderbarn i matematikk. Det var først etter at han begynte å studere på Uppsala universitet at interessen for matematikk våknet.

Carleson er ikke avhengig av store datamaskiner for å løse de store matematiske problemene. Det meste foregår i hodet hans, og han har knapt bruk for papir og blyant. Når han lar problemene hvile, liker han å lese skjønnlitteratur og historie.

Slåss for matematikken

Carleson er opptatt av matematikkens rolle i samfunnet og har vært med på å popularisere matematikken i Sverige. Han er bekymret for opplæringen i skolene.

- Hovedfeilen i dagens skole er de sammenholdte klassene, hvor alle skal løse de samme matteoppgavene. Det er for vanskelig for de svakeste og for lett for de flinkeste, og ingen blir fornøyd. Man bør ikke legge så stor vekt på den delen av matematikken som en kalkulator gjør like bra, men heller på de mer filosofiske delene.

Carleson var direktør for Institut Mittag-Leffler utenfor Stockholm fra 1968 til 1984. Instituttet ble grunnlagt av matematikkprofessoren og forretningsmannen Gösta Mittag-Leffler i 1916. Carleson bygde det opp fra en slumrende tilværelse til å bli et av de mest populære og aktive matematiske forskningsinstitutter i verden, med særlig omsorg for unge matematikere.

Emneord: Forskning, Niels Henrik Abel, Priser, Niels Henrik Abel2 Av Lars Hoff
Publisert 14. juni 2006 17:03 - Sist endret 10. des. 2008 14:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere