Leila Zugor Cisic er opptatt av å få til studentutveksling med norske universiteter. Hun håper også på økonomisk støtte til gjenoppbygging og opprustning av universitetet og understreker behovet for studentboliger. - Vi har over 4000 studenter, men kun 150 senger. Vi har også et stor behov for bøker, sier hun, og forteller at samtlige bøker i biblioteket brant opp under krigen.
Liten by med to universiteter
På konferansen holdt hun et innlegg under temaet The role and responsibility of students in promoting democratic development. På talerlisten stod også studenten Kresimir Jolic fra Universitetet i Mostar. Før krigen hadde Mostar kun ett universitet, Dzemal Bijedic Universitetet på vestsiden av elven Nerveta. Under borgerkrigen ble et stort antall bosniere, men også mange serbere, tvunget til å forlate den vestlige delen av byen, hvor kroatene hadde overtatt styringen. Universitetet endret navn til Universitetet i Mostar , mens ansatte og studenter som var blitt kastet ut fra universitetsbygningen, fortsatte å fungere som Dzemal Bijedic Universitetet i provisoriske bygninger i den østlige delen av Mostar.
Et ikke-tema
- Gjenforening av de to universitetene er ikke et tema det er blitt snakket om på konferansen, forteller Cisic til Uniforum. Hun mener det er opplagt at det ikke er rasjonelt verken faglig eller økonomisk å operere med to separate universiteter i en by med bare 150 000 innbyggere. Hun tror likevel ikke på en snarlig gjenforening. - Som du hørte, understreket Kresimir Jolic i sitt innlegg at Universitetet i Mostar nå er Bosnias eneste kroatisktalende universitet, sier hun. Cisic forstår ikke hvorfor dette universitetet insisterer på å være kroatisk. - Hvorfor kan ikke ansatte og studenter selv velge hvilket språk de ønsker å benytte? spør hun. De skrev alle serbokroatisk før krigen, og språkene bosnisk, kroatisk og serbisk er så like at de ulike folkegruppene kommuniserer uten problemer.
Etter hvert håper hun at etablering av et samarbeid mellom de to universitetene kan bidra til en gjenforening, og hun er overbevist om at studentene har de beste forutsetningene for å kunne ta initiativet til et slikt samarbeid. - Befolkningen må legge fortiden bak seg og innse at det ikke finnes noen annen løsning enn å lære å leve og fungere sammen. De unge må føre an i denne prosessen, sier hun.
Logg inn for å kommentere