Norsk-pakistansk samarbeid om kvinners rettigheter

I Pakistan er det aller første statlige institutt for menneskerettigheter opprettet i nært samarbeid med Universitetet i Oslo. Kvinnerett er nå blitt fag ved Universitetet i Peshawar.

Foto: Ståle Skogstad

Det er vel dokumentert at flere hundre kvinner og jenter i Pakistan hvert år drepes av fedre, brødre eller andre slektninger fordi de har "krenket" familiens ære. Kvinner risikerer livet for påståtte utenomekteskapelige forbindelser, for å gifte seg etter eget ønske og for å skille seg fra voldelige ektemenn. Men mørketallene er høye. Sannsynligvis blir tusener av kvinner drept hvert år, mener Amnesty International. Styresmaktene har lenge vist seg lite villige til å rettsforfølge de skyldige.

- Selv om voldtekt er forbudt, er det slik at en kvinne som anmelder voldtekt, selv risikerer å bli tiltalt for ulovlig seksuell omgang - en forbrytelse som kan straffes med døden. For å bevise at det dreier seg om voldtekt, kreves fire mannlige vitner. I realiteten er det umulig for en kvinne å anmelde voldtekt, påpeker professor Anne Hellum ved Institutt for offentlig rett, Avdeling for kvinnerett ved Det juridiske fakultet, UiO.

Første institutt for menneskerettigheter

I oktober år undertegnet Universitetet i Oslo en avtale med Universitetet i Peshawar om å samarbeide om å opprette det første instituttet for menneskerettigheter ved et nasjonalt universitet i Pakistan. - Instituttet skal drive forskning og undervisning i menneskerettigheter på tre sentrale områder: Kvinners rettigheter, menneskerettighetsfilosofi og miljø som menneskerettighet, forteller Hellum.

Instituttet skal være et kompetansesenter, ikke bare for Pakistan, men for hele det sørlige Asia. Instituttet vil blant annet tilby et masterkurs for å høyne kompetansen blant jurister i hele landet. Og instituttet skal utvikle menneskerettighetslitteratur som skal kunne brukes i informasjonskampanjer.

Styrke menneskerettighetene

Utenriksdepartementet og NORAD har siden 1996 arbeidet med å få i stand en avtale med pakistanske myndigheter om å styrke menneskerettighetene. Forhandlingene begynte under Benazir Bhuttos regjering og fortsatte med stort møye under Navaz Sharifs regjering. Da avtalen endelig var på plass, kom militærkuppet i fjor høst. - Kuppet har paradoksalt nok hatt en positiv innvirking på situasjonen for menneskerettighetene på noen områder. Blant annet er forslaget om å innføre Sharia nå lagt på is, konstaterer Hellum.

Pakistanske myndigheter godkjente i 1998 et program for samarbeid med Norge og Sveits som skal styrke arbeidet for menneskerettighetene i landet. Norge har den koordinerende rollen. Programmet omfatter, foruten opprettelsen av et institutt for menneskerettigheter, også integrering av menneskerettighetsspørsmål i lærebøker på ulike nivåer, samt en opplysningskampanje som skal gjennomføres i løpet av en periode på tre år.

- Målet med samarbeidet er å styrke undervisningen i menneskerettigheter ved de andre universitetene innen den vanlige juristutdanningen. Det skal skje gjennom utvikling av pensum og lærebøker - gjennom oppbygging og kompetanse blant universitetsansatte ved de nasjonale universitetene i Karachi, Lahore og Islamabad, forteller Hellum.

Målsettingen er også å styrke kompetansen blant menneskerettighetsaktivister og blant myndighetspersoner, dommere, byråkrater i sentral- og provinsregjeringene. - Pakistan har undertegnet FNs Kvinne- og barnekonvensjon. I arbeidet med å sette denne konvensjonen ut i livet, er opplæring av myndighetspersoner innenfor helse-, utdanning, arbeids- og justissektoren svært viktig, understreker Hellum.

Kvinnerett - en spydspiss

I flere år har Avdeling for kvinnerett samarbeidet med pakistanske kvinne- og menneskerettighetsjurister. - Vi har arbeidet nært med Universitetet i Peshawar som ligger i den nordøstlige delen av Pakistan. Ingen av de andre universitetene i landet gir noen systematisk undervisning i menneskerettigheter, forteller Hellum.

Da den norske satsingen på menneskerettigheter i Pakistan kom i gang, ble Avdeling for kvinnerett trukket inn.
- Med tanke på den stillingen kvinner og kvinners rettigheter har i norsk utenrikspolitikk, var det naturlig at kvinnerett fikk en sentral plass i arbeidet med å fremme menneskerettigheter i Pakistan, mener Hellum.
Hun peker på at arbeidet med kvinners menneskerettigheter - både på den pakistanske og den norske siden - på mange måter har utgjort en spydspiss når det gjelder å legge grunnlaget for menneskerettighetsundervisningen ved pakistanske universiteter. - Dette viser at satsing på å bygge opp kompetanse om kvinners rettigheter kan bli forløper for en satsing på menneskerettigheter mer generelt.

Forandre staten

Under Zia-ul-Haqs diktatur ble mange av universitetene tømt for dyktige og liberale forskere som gikk over til uavhengige organisasjoner som blant annet driver omfattende rettsinformasjonskampanjer overfor kvinner.
- Private institusjoner gir på kort sikt større handlingsrom og frihet. Problemet er at man ikke når de vanlige studentene ved de statlige universitetene. Etter at de progressive kreftene forlot universitetene for 20 år siden, er derfor ikke den nye motkunnskapen formidlet videre til nye generasjoner jurister, sier Hellum.

- Universitetssamarbeidet mellom Oslo og Peshawar er et stat-til-stat-samarbeid har både fordeler og ulemper. Ulempen med å innlemme universitetssamarbeid i et stat til stat samarbeid er at det ikke alltid lar seg forene med hensynet
til universitetets autonomi. I land med udemokratiske styresett som
Pakistan er det fare for kontroll og innblanding. Et positivt aspekt er at
Den pakistanske staten må ta ansvar for menneskerettighetene i landet. Det er ikke nok å bygge opp kompetanse og bevissthet i det sivile samfunnet. Det er også nødvendig å forandre staten. I dag sitter man med en rekke uhyre kompetente og politisk velskolerte organisasjoner og private utdannings- og forskningsinstitusjoner og en korrupt stat, sier Hellum. Hun mener at det nå er viktig å styrke de statlige universitetene. - På sikt ønsker vi et mer autonomt samarbeid, ikke minst for å sikre politisk uavhengig forskning og undervisning over tid.

Hva kan Norge lære?

Shaheen Sardar Ali, Pakistans eneste kvinnelige jusprofessor og en av kvinnesakens fremste pionerer, har siden i fjor undervist på spesialfagskurset Women's Law and Human Rights, som er rettet mot til norske jusstudenter og studenter innenfor Erasmus-programmet ved fakultetet. - Vi har fanget opp de norsk-pakistanske studentene ved fakultetet. Mange av disse ønsker å bruke sin utdanning i forhold til det pakistanske miljøet i Norge. Kunnskap om rettssituasjonen i dagens Pakistan og kontakt med mer moderne og menneskerettighetsorientert forståelse av islam er viktig. Med jussen som redskap kan disse studentene spille rollen som brobyggere. Og vi har knyttet til oss en av de norsk-pakistanske jusstudentene som koordinator for samarbeidsprosjektet med Peshawar, forteller Hellum. Hun peker på at pakistanere er en av de største innvandrergruppene i Norge. - På sikt ønsker vi å koble arbeidet med menneskerettigheter i Pakistan til økt kompetanse om innvandrerkvinner og menneskerettigheter her til lands.

Pakistan

Selvstendighet: Pakistan tilhørte Britisk India og ble utskilt som egen islamsk stat i 1947
Befolkning: 141 millioner
Areal: 796 095 km²
Hovedstad: Islamabad
Offisielt språk: Urdu
Religion: Islam er statsreligion. Det store flertallet er sunni-muslimer, 20 % er shia-muslimer, 2 % er kristne, 1,8 % er hinduer
Statsform: Føderal republikk. Landet er inndelt i fire provinser
Regjeringens leder: General Pervez Musharraf tok over etter et militærkupp 12. oktober 1999
Brutto nasjonalprodukt (1995): Totalt 60 000 mill. USD; per innbygger: 460 USD, 1,5 % av verdien for Norge
Fruktbarhet: 4,56 barn per kvinne
Kan lese og skrive: 37 % (menn: 50 %, kvinner: 24 %)

Emneord: Pakistan Av Trine Nickelsen
Publisert 18. okt. 2000 16:14 - Sist endret 10. des. 2008 15:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere