Millionsatsing på nettbasert læring

Jon Arnesson Lanestedt er leder for prosjektet "digitale læringsomgivelser". - Målsettingen med prosjektet er å bruke teknologi som brekkstang for en bedring av studiekvaliteten, sier han og viser til at universitetets langtidsplan legger vekt på at informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal benyttes for å heve studiekvaliteten og styrke kommunikasjonen mellom miljøene ved UiO.

- USIT har fått sju millioner til omstilling i år. Hva skal disse pengene brukes til?
- USIT må som sentral tjeneste sørge for at det foreligger et tilbud til de vitenskapelig ansatte når det gjelder å lage innholdet i de digitale læringsomgivelsene, svarer Lanestedt og trekker fram læringsmateriell og ressurser som digitale dokumenter, bilder, illustrasjoner, lyd og forelesninger på video som eksempler på denne type innhold. - Det er også USITs oppgave å sørge for en infrastruktur som gjør innholdet tilgjengelig for fagmiljøene og studentene og å finne en egnet programvare.

Store innkjøp av programvare før årsskiftet

- Vårt krav til programvaren er at den i tillegg til å understøtte en fremadrettet pedagogikk, også må være teknologisk integrerbar med universitetets øvrige programvare og eksisterende brukeradministrative systemer som Felles Studentsystem og UREG 2000, sier Lanestedt. -Dette er en sentral suksessfaktor.

- Hvilke konsekvenser vil omstillingen få for den enkelte ansatte?
- De ansatte må være forberedt på å gjøre nye ting på nye måter, sier Lanestedt. Han poengterer at en viktig del av omstillingen er å gi de ansatte den nødvendige opplæring. - En tredel av midlene USIT er blitt bevilget, vil bli benyttet til dette formålet, forteller han. - Vi vil tilby en massiv kursing i bruk av nye medier i undervisningen. USIT vil også bruke mye ressurser på å lære opp de ansatte i mer generell bruk av IT-verktøy, sier han og legger til at en viktig forutsetning for å kunne ta i bruk den nye teknologien, er grunnleggende kunnskaper om bruk av IT-verktøy.

Lanestedt understreker at omstillingen ikke utelukkende dreier seg om å lære å benytte de teknologiske hjelpemidlene. Det er også av avgjørende betydning at de ansatte får kurs i praktisk didaktikk knyttet til IKT-basert læring.

- De teknologiske løsningene er kun én komponent av flere i en forandringsprosess, sier han og peker på at man også må tenke pedagogikk og organisasjonsutvikling. - Det er først når man ser disse komponentene samlet at man kan oppnå resultater. Lanestedt ser et behov ved UiO for flere miljøer som har kunnskaper både om teknologi, pedagogikk og organisasjonsutvikling.

Studentstyrte læringsformer

- Hva slags organisatoriske endringer ser du for deg?
- I framtiden vil eksamen sannsynligvis bli mindre viktig, spår Lanestedt. Han tror fokus vil trekkes bort fra eksamen og mer mot den kontinuerlige læringsprosessen. - Det blir viktigere for kursansvarlig og student å evaluere aktiviteten underveis. Slike samarbeidsformer gir en annen type kunnskap, og krever også nye typer regler. Han ser for seg at man kanskje vil innføre obligatorisk møteplikt på enkelte kurs.

Lanestedt mener det er et poeng å innse at heltidsstudenten er på vei ut og at skillet mellom nærstudenten og fjernstudenten er i ferd med å viskes ut. - Vi bør støtte studentstyrte læringsformer av forskjellig slag ved å tilby teknologiske løsninger som gjør det mulig å kommunisere og samarbeide i team over større avstander.

Rettighetsproblematikk

- Hvilke utfordringer står universitetet overfor?
- Det er viktig at de ulike miljøene ved UiO samarbeider og koordinerer innsatsen i forbindelse med utvikling og etablering av digitale læringsomgivelser. En annen utfordring Lanestedt mener man må ta alvorlig er rettighetsproblematikken forbundet med å legge store deler av læringsmateriellet ut på nettet. - På den ene side kan vi ikke tillate den enkelte ansatte ved UiO eksklusiv rett til eksemplarframstilling. På den andre siden må det også finnes noe som gjør at den enkelte ansatte finner det attraktivt å produsere for nettet.

Lanestedt mener det bør være mulig å innhente informasjon på tvers av fagmiljøer og fakulteter. - Hele ideen er basert på gjenbruk og åpenhet, sier han og synes i prinsippet ikke det burde være noe i veien for at studentene også benytter materiell fra andre universiteter og høgskoler. - Her ligger det også utfordringer, sier han. Han viser til at universitetene i dag kjører hvert sitt studentsystem, og at fagmiljøer ved ulike læringsinstitusjoner til en viss grad konkurrerer med hverandre.

USIT er ingen diktator

-Vi står overfor en rekke utfordringer som vi må ta alvorlig, understreker Lanestedt. Han vil gjerne få fram at det ikke er USITs rolle å være diktator. - Vi vil ikke tvinge miljøene til å bruke våre løsninger, sier han. - Det vi vil gjøre, er å gi miljøene et tilbud om kvalitetssikrede løsninger med brukerstøtte og oppfølging.