DEBATT: Klimahuset åpner - rydder vi også i eget bo?

I dag åpner Klimahuset offisielt. Åpningen gir oss anledning også til å se oss selv i kortene, skriver UiO-rektor Svein Stølen. 

Det nye klimahuset inne i Naturhistorisk museum på Tøyen

KLIMAHUSET ÅPNER: Det er også et bygg som tar hensyn til klimaet. Huset har blant annet en gjennomtenkt materialbruk, og er energipositivt – noe som vil si at man kompenserer for utslippene knyttet til byggingen, slik at man vil gå i null etter et visst antall år, skriver UiO-rektor Svein Stølen. 

Foto: Ola Gamst Sæther

I dag er det offisiell åpning av vårt nye praktbygg. I morgen åpner det for publikum. Håpet vårt er at de besøkende skal forlate huset med både økt kunnskap, håp og vilje til handling, poengterte Brita Slettemark, leder for Klimahuset, under pressevisningen i forrige uke. Nordens første klimahus har dette som mål. Huset skal gi kunnskap og bidra til at vi tar ansvar og engasjerer oss for en bærekraftig verden. Åpningen gir oss anledning også til å se oss selv i kortene.

Universitetet skal møte de globale, nasjonale og lokale klima- og miljøutfordringene gjennom forskning og utdanninger med klima- og miljørelevans, og ved bærekraftig drift av universitetet. Vi jobber etter 1.5- graders målet i Parisavtalen; vi skal, som vi skriver i Strategi2030, redusere eget klimafotavtrykk og legge til rette for at ansatte og studenter tar miljøbevisste valg.

UiOs første klimagassregnskap (21. mai 2019) viste at dette er de fem største områdene vi må jobbe med (bygg/eiendom er knyttet til flere av disse):

 

Reiser og transport                                        31 % av vårt klimafotavtrykk

Energi                                                            20 %

Forbruksmateriell og inventar                        15 %

Daglig drift                                                      14 %

Tjenester                                                         13 %

 

Vårt første utkast til en konkret tiltaksplan for å redusere UiOs klimagassutslipp, vedtatt i desember 2019, legger da også våre tiltak inn under fem overskrifter:

 

Reiser og opphold

Mat og servering

Innkjøp og gjenbruk

Bygg og eiendom inkludert energi

Fondsplassering

Så kom koronaviruset…

Like etter at vi fikk honnør fra Studentparlamentets leder for at klima og bærekraft er tydelig på plass i Strategi 2030, kom koronaviruset til Norge. Vårt klimafotavtrykk påvirkes naturlig nok av dette.

Målet om 10 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra UiO-flyreiser i 2020, ble sett på som ambisiøst og nesten utopisk. Det målet nås enkelt nå. Mat og servering har stort sett ikke vært i våre tanker siden nedstengningen av landet den 12. mars. Tilsvarende leier vi ikke hotell og møtelokaler for tiden. Det er en liten trøst i en vanskelig situasjon. Spørsmålet er hva dette betyr når vi gradvis åpnes. Jeg mener koronaen må bli en game-changer.

Det er ikke lenger noen tvil om at digitale møteplasser kan erstatte en langt større andel av møtene vi tidligere tok for gitt skulle være fysiske. Det er interessant at for eksempel digitale disputaser, som ble sett på som nesten umulig pre-korona, nå ikke bare er mulig – det fungerer faktisk rimelig godt! Derfor investerer vi da også nå massivt i IKT-løsninger som kan hjelpe oss med å fortsette digitalt også post-korona.

Resultater oppnådd innen drift

I en tid hvor vi alle kjenner på en smule zoom-slitasje, vil jeg gjerne understreke at digitalisering ikke er et mål i seg selv. Det er et redskap som må brukes med fornuft. Vi kommer til å reise i årene fremover, men det skal selvfølgelig ikke bare skje med fly. Da vi byttet reiseleverandør etter årets anbudsrunde, vektla vi muligheter for å ta mer klimavennlige valg når det gjelder reiser, herunder bestille tog istedenfor fly.

Det jobbes også med de tre siste hovedområdene i vår tiltaksplan. Eiendomsavdelingen har siden 2013 presentert sitt arbeid med en årlig miljørapport. Vi kom i mål med 36 strakstiltak i 2019, og eiendomsdirektør John Skogen trakk ved framleggelsen av årets rapport fram at EA har bidratt til å redusere energibruken i UiOs bygninger med hele 22 prosent siden starten av 2017. Det er bra for miljøet og det er bra for vår økonomi. I kroner og øre utgjør det over 70  millioner  siden vi startet med å redusere forbruket i 2017. Også innen fondsforvaltningen er det tatt offensive grep for å redusere klimagassutslippene.

Om klima- og miljøarbeidet fremover

Hvor kan vi frykte at klimagassavtrykket øker? Kanskje er det først og fremst knyttet til økte investeringer i IKT-utstyr og energiforbruket det medfører.

Hva skal vi levere i tiden fremover? Jeg vil vektlegge tre ting:

  • En helhetlig klima- og miljøstrategi
  • En revidert tiltaksplan for klimagassreduksjon
  • Et oppdatert klimagassregnskap.

Her er vi noe forsinket. Vi arbeider med å etablere et knutepunkt for klima- og miljøproblemstillinger, og setter av midler til dette. Klima- og miljøforskerne vi har involvert er mer opptatt av handling enn en ny og ordrik strategi. Jeg tror det er en klok og riktig tilnærming. UiO:Energi er i føringen på dette arbeidet, men trenger å samle mennesker fysisk innledningsvis i prosessen.

Den reviderte tiltaksplanen legger vi fram på styremøtet i oktober.

Når det gjelder klimaregnskapet, har vi nå utarbeidet en oversikt over flyreiser med tilhørende CO2-avtrykk som kan brytes ned på våre enheter. Den vil bli delt med enhetene i august. Arbeidet med et fullt oppdatert regnskap går videre og vil trolig være sluttført i november.

Til slutt vil jeg understreke at mye av vår positive miljøeffekt kommer gjennom normal aktivitet. Derfor er jeg glad for stadig fornyelse også der. På studiesiden er de nye og svært populære studieprogrammene Honours og Filosofi, politikk og økonomi (FPØ) for eksempel fokusert på klima. Den nye mastergraden i fornybare energisystemer likeså. Og ikke minst forskningen vår: Senteret FME INCLUDE er et eksempel, etableringen av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene et annet.

Det handler også om å være i samspill med samfunnet rundt, og delta i gode initiativ for en bærekraftig fremtid. UiO er for eksempel, gjennom undertegnede, med i byaksjonskomiteen for årets TV-aksjon, som har temaet Plast i havet. Vi håper å engasjere både studenter og ansatte.

Og så Klimahuset, da. Som ikke bare skal være en arena for formidling av kunnskap og løsninger knyttet til klimaendringene. Det er også et bygg som tar hensyn til klimaet. Huset har blant annet en gjennomtenkt materialbruk, og er energipositivt – noe som vil si at man kompenserer for utslippene knyttet til byggingen, slik at man vil gå i null etter et visst antall år.

For bærekraft kan ikke bare være et tema i festtaler, det må integreres i hverdagen på alle mulige vis. Det jobber vi jevnt og trutt for å få til.

(Innlegget er også publisert på Rektorbloggen

 

 

 

 

Emneord: Klima. Miljøpolitikk, Naturhistorisk museum Av Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo
Publisert 16. juni 2020 05:30 - Sist endra 16. juni 2020 09:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere