Brita Slettemark vil nå de unge med Klimahuset

Klimahuset har fått sin første leder. Brita Slettemark har jobbet med miljø hele sin karriere og vil ikke late som det finnes enkle løsninger.

Kvinne med paraply står foran en byggeplass.

Ny leder av Klimahuset Brita Slettemark, utenfor byggeplassen som skal bli Nordens første klimahus.

Foto: Margrethe Gustavsen

Slettemark har vært opptatt av klima og miljø siden hun var universitetsstudent. Og hun har aldri sett maken til verken det engasjementet eller interessen som hun ser nå. Dette er et ganske spesielt tidspunkt å åpne et klimahus.

– Klimahuset har jo vært planlagt i mange år og henvender seg til barn og unge. Så det er jo en timing som ikke likner noen ting. Det er helt utrolig. Vi har alles øyne på oss nå, sier hun.
Slettemark vil ta vare på og videreutvikle de unges klimaengasjement og engasjementet for saker som plast i havet, for å få fram sitt budskap. 

– Jeg tror det er viktig å ta utgangspunkt i det unge er opptatt av. Nå demonstreres det jo over hele verden. Det er både identitetsskapende og effektfullt, sier hun.

Klimahuset er et utstillingshus om klima på Naturhistorisk museum på Tøyen. Huset åpner våren 2020, og ligger ved siden av Geologisk museum.

Brita Slettemark er ny leder for Klimahuset fra 1 november.

Hun kommer Forskningsrådet der hun har koordinert stort program for klimaforskning.

Før hun kom til forskningsrådet jobbet hun 25 år i Klima- og miljødepartementet.

Engasjert i klimaendringene i 30 år

Hennes eget engasjement tok form da hun skrev masteroppgave i geologi om naturlige klimaendringer på slutten av 80-tallet. Eystein Jansen ved Universitetet i Bergen som ble veilederen hennes, har vært sentral i FNs klimapanel. Hun husker at de diskuterte om menneskene var i stand til å påvirke klimaet. Men den gang var det få som snakket om menneskeskapte klimaendringer.

– Vi var en liten gruppe studenter som jobbet med ham. De problemstillingene han jobbet med innen paleoklima, var det bare noen få andre i verden som drev med, men han hadde et internasjonalt nettverk allerede da, forteller hun.

Slettemark mener hun var heldig som fikk være med i forskningsfronten av klimaendringene.

– Det var utrolig morsomt å være med på for en masterstudent. Det er en god ballast å ha tenker jeg, at man vet mye om de naturlige klimaendringene og hva som styrer de store prosessene, sier hun. 

Slettemark forteller at hun enda er glødende opptatt av både geologi og klimasaken.

Jeg har aldri sluttet å følge med på faget og gjør det heller ikke nå som jeg skal jobbe med å vise fram hele bredden av klima- og miljøtematikken, sier hun.

Nordens første klimahus

Klimahuset er det første i sitt slag i Norge og Norden, og det gir en unik mulighet til å definere hva et klimahus skal være. Slettemark er svært imponert over planene for huset som nå reiser seg.

– Klimahuset skal fylle et rom mellom dagspresse og vitenskapelige tidsskrift, skole og viten-senter. Ikke mest mulig tabloid, men ikke så detaljert at vi ikke klarer å fange interessen til de som er her for å lære, sier Slettemark.

Brita Slettemark på Tøyen hovedgård. Hun håper Klimahuset blir en attraksjon som trekker flere til Naturhistorisk museum.

Huset skal være interessant for alle, men er også tenkt som et supplement i klimaundervisningen for barn og unge.

– Vi skal vise effekten både av individuelle valg og de kollektive valgene vi kan ta. Og vi vil lære dette bort på ulike måter til ulike målgrupper, sier hun.

Et av de pedagogiske grepene er å lage installasjoner som barna både kan se og føle på. Klimahuset skal også bruke omgivelsene i Botanisk hage i undervisningen.

– Vi bruker uteområdet og inneområdet sammen. Blant annet skal vi lage et fordrøyningsbasseng som det bygges mye av nå, for at vannet skal stoppe opp. Slik viser vi hvordan vi kan unngå flom, forteller Slettemark. 

Hun forklarer hvordan klimatilpasninger i byer og tettbygde strøk handler mye om å stoppe eller forsinke vannet der man ikke lengre har naturlige vann, myrer eller nok planter til å gjøre jobben. 

– Innendørs har vi som målgruppe ungdomsskole og videregående, eller du og jeg. Jeg skal kunne ta med moren min inn og også hun kan lære noe, om sammenhenger og hva vi kan gjøre, sier hun.  

Ingen enkle løsninger

Det er mange innganger til klimatematikken. Både de som har røtter i tradisjonelt miljøvern, og de som vil få ned klimautslippene med teknologiske nyvinninger. For Brita Slettemark er det viktig at Klimahuset også skal ta utgangspunkt i naturen.

– Vi skal vise at klimaet ikke er frikoblet fra naturen, at miljø og bærekraft og naturprosesser henger sammen. Alt dette handler om bærekraft, slår hun fast.

Ambisjonen er å gi de besøkende grunnleggende kunnskap både om naturlige og menneskeskapte klimaendringer i en permanent utstilling og om konsekvensene og de mulige løsningene for natur og samfunn. I tillegg skal vi ha en skiftende utstilling som skal vise det nyeste innen klimaforskningen.

– Klimahuset kan være med på å gi folk ballasten til å ikke løpe etter det neste store. Det finnes ingen quick fix. Biodrivstoff var jo en quick fix for noen år siden, men så oppdaget vi at produksjonen blant annet gikk på bekostning av matproduksjon. Alle sånne tiltak må utredes, og man må finne fram til hva som balanserer best mulig omkostninger for natur og samfunn med det vi får igjen, sier hun.

Bevisstgjøring

Klimahuset skal altså ikke være et tannløst museum uten vilje til å gå inn i dagsaktuelle temaer. Men utstillingene skal ikke komme med bombastiske svar, men heller utfordre besøkende til å selv tenke over hvordan de vil ha det.

– Vi på Klimahuset ønsker å servere brettet med valg. Vi skal få folk til å fundere over hva som betyr noe og hva vi sammen og som enkeltpersoner kan gjøre.

Slettemark beskriver noe av det hun ønsker å utfordre oss på i Klimahuset:

– Vi må faktisk vite hva vårt eget materielle forbruk fører til. Alle de elektroniske hjelpemidlene våre har også betydning for utslippene for eksempel streaming og nettbruk, sier hun, og forteller at en økende andel av klimautslippene kommer fra drift og bruk av internett.

Klimahuset vil imidlertid ikke bare henvende seg til oss som konsumenter, men også som borgere, som mulige aktivister, som deltakere i samfunnsdebatten og som velgere.

– Vi får ikke noe systemskifte uten at vi gjør det sammen. Du får ikke bedre kollektivtransport hvis ikke politikere vil ha det, men heller ikke hvis ikke vi som borgere både forventer å få det og velger å reise kollektivt.

Selv om Slettemark ikke er redd for å problematisere hvordan vårt moderne samfunn ødelegger naturen rundt oss, er hun opptatt av at Klimahuset skal gi et realistisk bilde av hva vi kan gjøre.

– Det må ikke være stor avstand mellom løsningene vi viser fram og det folk tror de kan få til.

Klimaspørsmålets litteraturhus

Klimahuset skal ikke bare fylles med installasjoner, men også være en arena for foredrag og debatt. Foredragene har de allerede tjuvstartet med.

– Vi har startet med "Kaffe og klima" første tirsdag i måneden i  Tøyen Hovedgård, og arrangementet skal etterhvert flyttes til Klimahuset.

Staben ved Klimahuset skal arrangere foredrag og debatter, men planen er at de også skal være vertskap for debatter og arrangementer som arrangeres av andre.

– Vi har et amfi med plass til 140 mennesker, og vi ønsker at dette skal kunne brukes som et slags litteraturhus for bærekraft, miljø og klima. Vi har som utgangspunkt at det skal være mulig å låne eller leie lokalet til den slags bruk. Vi vil fylle det fra morgen til kveld. Vi må bygge oss litt opp, men det er ambisjonen.  Man må ha noen visjoner. Vi vil være noe som universitetet, Oslo og Norge kan være stolt av.

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 7. nov. 2019 08:39 - Sist endra 10. juni 2020 13:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere