Kong Harald 1937 – 2026

Kong Harald V. døde i dag på Rikshospitalet 89 år gammel. 

Harald V. ble født på Skaugum i Asker 21. februar i 1937. Foreldrene var daværende kronprins Olav, senere kong Olav V, og kronprinsesse Märtha.

Prins Harald ble kronprins i 1957 da bestefaren kong Haakon VII døde. Han giftet seg med Sonja Haraldsen i 1968, og de fikk to barn. Prinsesse Märtha Louise ble født i 1971 og kronprins Haakon Magnus i 1973. 

Da kong Harald overtok tronen i 1991, var han den første monarken som var født i Norge siden 1380. «Kong Olav minnet» var overskriftene på forsiden av Uniforum 1. februar i 1991. «En fullsatt Aula og et stille universitet mintes Kong Olav fredag den 18. februar», skrev Uniforum om minnehøytideligheten som fant sted dagen etter kongens død. 

Tippoldebarn av dronning Victoria

Harald var av kongelig slekt med aner tilbake til middelalderen. Harald kunne på farssiden føre sine aner tilbake til Christian III. av Danmark-Norge, konge fra 1534 til 1559. Hans farmor dronning Maud var datter av kong Edvard VII av Storbritannia og barnebarn av dronning Victoria. Han var fetter til de belgiske kongene Baudouin I og Albert II, tremenning til dronning Elizabeth II. av Storbritannia og dronning Margrethe II. av Danmark og firmenning til kong Carl 16. Gustaf av Sverige og kong Konstantin II. av Hellas.

Prins Harald bodde på Skaugum til familien måtte flykte fra de tyske okkupantene i 1940. Det eldste bildet av kong Harald V i fotoarkivet til UiOs Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) er tatt 7. juni 1945, samme dag som kong Haakon VII og resten av kronprinsfamilien kom tilbake til Oslo med den britiske krysseren HMS Norfolk. På det ganske uskarpe bildet sitter daværende prins Harald i en bil på Universitetsplassen sammen med faren kronprins Olav og søsteren prinsesse Ragnhild. 

Studerte i Oxford

Prins Harald hadde sin første skoledag i USA i 1943 på The White Hall Country School i Connecticut. Tilbake i Norge begynte han på Smestad skole, en offentlig skole i Oslo, ulikt faren som hadde fått privatundervisning på Slottet. 

Etter avlagt eksamen artium på reallinjen ved Oslo katedralskole våren 1955, gikk Harald inn i Forsvaret hvor han tok utdannelse ved Befalsskolen for kavaleriet på Trandum, og ved Krigsskolen for Hæren. I 1977 fikk han titlene general i Hæren, admiral i Sjøforsvaret og general i Luftforsvaret.

Harald var aldri student ved UiO. I årene 1960-62 studerte han fagene statsvitskap, historie og økonomi ved Balliol College i Oxford, hvor også kong Olav hadde studert. 

På universitetets årsfest

Om kong Harald besøkte UiO før han ble kronprins i 1957, vet vi ikke, men som kronprins og konge har kong Harald besøkt Universitetet i Oslo en rekke ganger.

I MUVs fotoarkiv finner vi et bilde av kronprinsen på vei opp trappa til Aulaen sammen med daværende rektor Bjarne Arentz Waaler og universitetsdirektør Olav Meidell Trovik. Anledningen er universitetets årsfest 2. september i 1980.

Siden den gang delte kong Harald ut priser og medaljer på et stort antall årsfester. «H.M. Kongen på årsfesten» var overskriften i Uniforum i september 1996, dengang Uniforum fortsatt ble utgitt kun i papirutgave. «Kongen delte selv ut H.M. Kongens gullmedalje til tre lovende unge forskere. Rektor Lucy Smith sa i sin tale at kongens tilstedeværelse var et bevis på hvor viktig utdanning og forskning er» refererte Uniforum

Elleve år senere, i 2007, var overskriften «Kongeleg feiring av UiOs 196. år». Også denne gang kom kongen for å overrekke Hans Majestet Kongens gullmedalje til yngre forskere.

Blant de tilstedeværende var Apollonjournalist og -fotograf Yngve Vogt som foreviget kongen sammen med Jørn Aas, som fikk medalje for sin doktorgrad i odontologi.

Da Universitetet i Oslo feiret sitt 200-årsjubileeum på årsfesten i 2011, var kongeparet selvskrevne gjester. Denne gangen deltok også kongens tremenning dronning Margrethe av Danmark. «Litt før klokka 15.00 troppa majestetane kong Harald, dronning Margrethe av Danmark og dronning Sonja opp utanfor Universitetets aula, spaserte på den raude løparen opp Aula-trappa før dei kom inn i ein nyrestaurert aula stappfull av inviterte gjester» skrev Uniforum om det royale besøket.

Første gang i Uniforum

Uniforum kom ut første gang i 1987, og året etter publiserte avisen sitt første bilde av kronprins Harald. På bildet fra oktober 1988 legger kronprins Harald ned grunnsteinen til Forskningsparken.

Siden har det blitt mange grunnsteiner. I 1997 la kongen ned grunnsteinen til det nye Universitetsbiblioteket på Blindern. Uniforum fikk en egen nettutgave først høsten 2000, men tekstene i papirutgavene er fra og med 1995 blitt publisert på våre nettsider. Det gjelder også artikkelen om grunnsteinsnedleggelsen i 1997. Originalversjonene av mange av fotografiene er dessverre gått tapt.

I 1997 fikk Uniforum fargebilder på forsiden og baksiden av avisen. Forsidebildet av kongen som legger ned grunnsteinen til biblioteket, var første gang Uniforum viste fram kongen i farger. «Kongen som murer: Kongen la flid og konsentrasjon i grunnsteinnedleggelsen» var billedteksten på forsiden av papiravisen. 

Travle år

Også når universitetet har åpnet nye lokaler, har kongen ofte spilt en rolle. Uniforum fotograferte kong Harald da han innviet Sosial- og helsedepartementets nye bygning i Lovisenberggaten 19. mai i 1995. Der hadde Odontologisk institutt for patologi og Klinisk forskningslaboratorium fått en hel etasje til disposisjon, leser vi i Uniforum.

I 1995 deltok kong Harald også på åpningen av nybygget til stiftelsen Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS). Fra kull til kunnskap var tittelen denne gang. 

Om dekningen i Uniforum gir et riktig bilde, ble det fra midt på 90-tallet stadig mer vanlig med kongelige besøk på UiO. 

I 1996 åpnet kongen Intervensjonssenteret på Rikshospitalet på Gaustad. Noe som ifølge  Uniforum skjedde «i ei brakke i parken til det gamle Rikshospitalet». 

På årsfesten i september delte han ut tre gullmedaljer, og i november samme år deltok han på et arrangement i Aulaen i regi av Verdikommisjonen i samarbeid med blant andre UiO. «Nasjonal dialog om tro og livssyn» var temaet. 

Også utenfor landets grenser har kong Harald deltatt på arrangementer i regi av Universitetet i Oslo. I mai 1998 åpnet kong Harald Det norske universitetssenteret i St. Petersburg. Dette var en av mange anledninger hvor også dronningen var med å kaste glans over arrangementet.

Og da Georg Sverdrups hus, det nye universitetsbibilioteket, stod ferdig i 1999, fikk kongen, som hadde lagt ned grunnsteinen to år tidligere, også æren av å åpne biblioteket. Uniforum refererte fra talen kongen holdt under den høytidelige åpningen: «Dette biblioteket tilhører en ny tid, det er et framtidsrettet og funksjonelt biblioteksbygg. Etter 85 år er Universitetsbiblioteket plassert der det vel egentlig hører hjemme».

Kongebarna stepper inn

På 2000-tallet ble kongens barn stadig hyppigere å se på UiO. I oktober 2000 fikk prinsesse Märtha Louise en omvisning i det nye universitetsbiblioteket. 

UiOs bryllupspresang til kronprinsparet i 2001 var et stipend til en student fra sør. «Den kvinnelege studenten Yordanos Mequanint Tiruneh frå Etiopia blei til slutt plukka ut som bryllupsgåva. Sjølv har ho ingenting i mot å bli presentert som «bryllaupsgåva» frå Etiopia» informerte Uniforum i en artikkel i august 2002. Da hadde kronprinsparet kommet til UiO for å møte bryllupspresangen. 

Da grunnsteinen til det nye Vikingtidsmuseet ble lagt ned i juni 2024, var det kronprinsesse Mette-Marit som gjorde jobben. «UiO og Statsbygg og eit stor presseoppbud var på plass då kronprinsesse Mette-Marit i dag kunne leggja ned grunnsteinen for det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy» meldte Uniforum. 

Priser og jubileer

Universitetets aula er trolig den bygningen på UiO som kongen har besøkt mest. Blant de mange prisene han har delt ut i Aulaen,  er den årlige Abelprisen i matematikk.

I juni 2002 åpnet kongen den internasjonale Abelkonferansen. Året etter delte han ut den første Abelprisen til den franske matematikeren Jean-Pierre Serre. 

Opp gjennom årene har kongen også takket ja til å delta på mange av UiOs jubileer. Da den Internasjonale sommerskolen feiret sitt 75-årsjubileum i 2023, ett år forsinket på grunn av koronaepidemien, var kongen blant æresgjestene. «Studentleiaren fillerista statsråden framfor kong Harald V» var overskriften i Uniforum.

Ulike temaer

Men det har ikke alltid handlet om grandiose åpninger, jubileer og andre festlige anledninger.

Ofte har besøkene handlet om å gi kongen eller kongeparet innformasjon om deler av universitetets virksomhet. «Irlands president Mary McAleese, kong Harald og dronning Sonja besøkte alle tre Institutt for lingvistiske og nordiske studium i formiddag» informerte Uniforum i oktober 2008.

I mai 2018 fikk kong Harald og dronning Sonja en innføring i planene for det nye Vikingtidsmuseet under et besøk i det gamle Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.  

Siste gang i Aulaen

Kong Haralds besøk på UiO har vært mange og regelmessige. Siste gang han delte ut en pris i Universitetets aula var etter det Uniforum kjenner til, 19 mai i år. Da fikk Johanna Olweus, professor i immunologi ved UiO og kreftforsker ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet, Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2026. 

Da matematikeren Gerd Faltings fikk Abelprisen i matematikk 26 mai, var det imidlertid kronprins Haakon som utførte oppdraget.

Når Haakon neste gang kommer til UiO, blir det som Norges konge. Kong Haralds død innebærer dessuten at prinsesse Ingrid Alexandra har rykket opp i arverekken. UiO har fra og med i dag en kronprinsesse som student.