Fra kull til kunnskap


Verdens nordligste universitetsstudier:

UNISs nye bygning har kostet 50 millioner kroner.

LONGYEARBYEN: Norge satser på kunnskap i stedet for kull på Svalbard. H.M. Kong Harald kunne 14. august åpne nybygget på 3200 m2 til stiftelsen Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS).

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK (tekst og foto)

UNISs nye bygning ligger sentralt til i Longyearbyen, og man kan ikke unngå å legge merke til dens særegne arkitektur. Rent estetisk har bygningen vært med på å forskjønne «hovedstaden» på Svalbard, ikke minst med det tårnaktige inngangspartiet.

UNIS er et sjeldent bevis på hvordan landets fire universiteter kan forene sine ressurser og kunnskap i en stiftelse. Universitetsstudiene tok imot sine første 23 studenter høsten 1993 fordelt på fagene arktisk geologi og arktisk geofysikk. Fra og med dette semestret er det 70 studenter fra universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø som får undervisning ved institusjonen. Dessuten er det studenter fra andre læresteder i inn- og utland. UNIS tilbød fra 1994 også faget arktisk biologi.

­ UNIS er et lite universitet på Svalbard, sa en storfornøyd Olaf I. Rønning, botanikerprofessor fra Trondheim stående mellom stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl og utdanningsminister Gudmund Hernes.

­ UNIS er en meget viktig modell for hvordan de fire universitetene kan organisere sitt samarbeid, og er også en modell for internasjonalt samarbeid. Andelen av utenlandske studenter vil være mye større enn ved universitetene. Dermed vil man kunne knytte livsvarige kontakter her oppe, sier undervisningsminister Gudmund Hernes til Uniforum. Han mener at UNIS kommer til å være kjernen i forskningsmiljøet på Svalbard, og tror på et nært samarbeid med internasjonale forskere, forskningsstasjonene i Ny-Ålesund og forskningsprosjekter i Longyearbyen.

­ Hvor viktig er etableringen av UNIS for Norges suverenitet over Svalbard?

­ Hver epoke har sin sentrale virksomhet. Selv om kullgruvedriften fortsetter, går man nå fra å satse på å bryte kull til å satse på å bryte kunnskap, sier Hernes, som tror botanikk vil være et interessant fag på studieplanen ved UNIS.

Store lokaler

UNIS har noe så sjeldent som god plass for sine forskere, ansatte og studenter. Alle som studerer i Longyearbyen, er garantert egen leseplass. Bygningen har et auditorium med 156 plasser, laboratorier, bibliotek og kontorer for gjesteforskere på kortere besøk.

Det mest imponerende er vestibylen som også skal fungere som kantine. Midt i den store, rommelige vestibylen står en stor kullfyrt peis bygd i svalbardskifer, inne i en konstruksjon som likner de gamle taubanebukkene man ser overalt i byen. Da Kongen skulle tenne peisen, som et symbol for åpningen av bygningen, sa han lattermildt at dette var en oppgave han sjelden utførte.

­ Jeg har aldri vært en stor fyrbøter, men jeg håper kullet fra Store Norske gjør resten, sa H.M. Kong Harald. Kongeparet var imponert over bygningen, ikke minst for at man har utnyttet lokale ressurser og tradisjoner. Under åpningen deltok også stortingspresidenten, høyesterettsjustitiarius, miljøvernministeren, justisministeren og både den nåværende og den påtroppende sysselmannen.

Høykvalitet

Jarle Nygard har nylig overtatt direktørstolen ved UNIS. Han kommer fra stillingen som avdelingssjef for programavdelingen i området miljø og utvikling i Norges forskningsråd. Denne avdelingen arbeidet mye med polarforskning.

­ Min visjon er å fylle bygningen med høykvalitetsundervisning og forskning. Vi skal tilby fag som det naturlig ligger til rette for på Svalbard, som biologi, geologi og geofysikk som vi underviser i allerede. Fra neste høst vil vi utvide med et teknologitilbud. Dessuten planlegger vi mindre kurs i samfunnsvitenskapelige og humanistiske studier som arktisk kulturminnevern og arktisk kulturhistorie, sier Nygard.

Han forventer en økning i hovedfags- og doktorgradsstudenter i fremtiden, og ønsker at også flere hovedfagsstudenter på fastlandet får sine veiledere ved UNIS.

­ Er UNIS blitt vårt femte universitet?

­ Nei, det er det ikke. Vi er avhengig av et godt samarbeid med de fire universitetene, som nettopp er vår styrke. I det øyeblikket vi kommer i en konkurransesituasjon, har vi tapt, sier han.

Alle som arbeider ved UNIS er åremålsansatte for to år, men kan søke to år til når den første perioden er over. Staben består av 11 vitenskapelige ansatte på førsteamanuensisnivå, fem i administrasjonen og fire professor II-stillinger. Fullt utbygd vil UNIS ha 100 studentårsverk, 70 på lavere grads nivå og 30 på hovedfags- og doktorgradsnivå. Internasjonalisering står sentralt i den videre utvikling av universitetsstudiene, og allerede fra denne høsten av blir undervisningsspråket engelsk i studieretningen i arktisk geofysikk.

Kongen tente peisen ved åpningen, bivånet av en fornøyd studieleder ved UNIS, Stein Michael Storleer.

Fabelaktig tilbud

Professor Lauritz Sømme ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo kjenner Svalbard-trakten godt. Han driver selv forskning i terrestrisk økologi i Ny-Ålesund, underviser i arktisk biologi ved UNIS og er nestleder i fagutvalget.

­ Universitetsstudiene gir studenter med interesse for arktiske fag muligheten til å studere og få oppleve naturen på kroppen. Studentene som kommer hit, blir svært entusiastiske og vil gjerne fortsette lengre. De får et fabelaktig godt fagtilbud med undervisning av de beste spesialistene i Norge, sier Sømme, som ønsker flere studenter fra Universitetet i Oslo velkommen, spesielt på hovedfags- og doktorgradsnivå.

­ Svalbard egner seg godt for forskning. Nødvendig utstyr finnes, laboratorier, forskningssentre og ekspertise. Universitetet i Oslo leier det gamle skolehuset i Ny-Ålesund hvor Det matematisk -naturvitenskapelig fakultet har hatt kurs i polarforskning, blant annet kurs i naturgeografi og biologi, sier Sømme. Han kan tenke seg et nærmere samarbeid mellom de norske og utenlandske forskningsstasjonene i Ny-Ålesund og UNIS. Kanskje ved at for eksempel forskeren har sin arbeidsplass ved UNIS, men bruker Norsk Polarinstitutts laboratorium i Ny-Ålesund.

Ved UNIS foregår det mye forskning fra spesialisert grunnforskning til svært anvendt forskning som vil være til direkte nytte for befolkningen i Longyearbyen, blant annet et prosjekt der man ser på permafrostens virkning på rullebanen ved den lokale flyplassen.


Publisert 24. jan. 1996 21:11 - Sist endra 1. sep. 2014 13:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere