UiO-strømmer debatter – etterpå får ingen se opptaket

Nesten ingen dukket opp på UiOs debatt om akademisk frihet og få fulgte strømmingen. I ettertid har ingen fått se opptaket. Dette er forklaringen. 

SNAKKET FOR DE FÅ: 15 tilhørere møtte opp på UiOs debatt om akademisk frihet 2. september. Fra venstre Aslak Bonde, Anine Kierulf, Therese Sollien, Anders Ravik Jupskås Kristin Clemet, Svein Stølen, Åse Gornitzka og Jette Christensen.

Foto: Ola Gamst Sæther

Akademisk frihet var tema da Civita-leder Kristin Clemet, stortingspolitiker Jette Christensen (Ap), kommentator i Aftenposten Therese Sollien, nestleder ved C-REX Anders Ravik Jupskås, leder av ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet Anine Kierulf, prorektor Åse Gornitzka og rektor Svein Stølen møttes til debatt og samtale i flotte omgivelser i Domus Bibliotheca 2. september.

Debatten var moderert av innleide Aslak Bonde og ble strømmet.

Flertallet av de 40 stolene som var satt fram i Domus Bibliotheca sto imidlertid tomme. UiO noterte seg 15 tilhørere til debatten som var en del av UiOs minifestival. Veldig mange flere var det ikke som fulgte strømmingen. Ifølge UiO trykket 66 personer «play» og 40 personer så på sendingen samtidig.

En måned senere har ingen flere sett debatten. For selv om den ble filmet, er opptaket ikke gjort tilgjengelig på nett.

– Et litt sånn «her og nå»-arrangement

Noen uker senere arrangerte UiO et debattmøte om utkastet til klima- og miljøstrategi.

Klimastrategidebatten vekket større interesse enn arrangementet om akademisk frihet. Her møtte 30 personer opp fysisk, 131 trykket «play» og 100 fulgte strømmingen samtidig, får Uniforum opplyst.

Men heller ikke denne debatten er det foreløpig mulig å se i ettertid. Det selv om opptaket finnes og utformingen av klimastrategien er et pågående arbeid med høringsfrist 8. oktober.

Kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné forklarer hvorfor:

– Klima- og miljødebatten tenker jeg var et litt sånn «her og nå»-arrangement. Debatten var en del av en større prosess der det også finnes en rekke andre kommunikasjonstiltak, som nettsider, innspillsrunde og høringen på fakultetene som fremdeles pågår, sier hun.

Å strømme debatten var UiO nødt til, forklarer Rossiné, i og med at pandemitiltak satt begrensninger på hvor mange som kunne møte fysisk. 

Ressurskrevende teksting

Når debatter strømmes, filmes de samtidig og UiO bevarer opptaket. Men selv med perfekt kvalitet på bilde, lyd og regi, er det ikke bare å publisere en slik film på nett.

For å tilfredsstille kravet til universell utforming må filmer som publiseres på nett, være tekstet. Det tar tid og koster penger.

– Dette er egentlig et veldig bra krav som gjør filmer mer tilgjengelig for alle. Vi kan alle slite med å høre lyd og få lyst til å lese tekst i tillegg. Men det er jo mer ressurskrevende, beskriver Rossiné.

– UiO vurderte at det ikke var behov for å tekste klimadebatten?

– Ikke for å tekste og ikke for å legge den ut. Vi har lært at det ikke er så veldig mange som ser på de sendingene. Og da må vi rett og slett vurdere kostnadene, sier Rossiné.

– Dersom det ikke hadde vært krav om teksting, hadde dere publisert klimadebatten da?

– Det vet jeg ikke.

Kravet til teksting vil uansett aldri i seg selv føre til at noe ikke blir publisert, understreker kommunikasjonsdirektøren:

– Om det er viktig nok, er en god nok produksjon og vurderes som seerverdig, så tekster vi.

Planla å publisere Akademisk frihet-filmen

Et arrangement som var vurdert til å være viktig nok til å tekstes og publiseres på nett, var debatten om Akademisk frihet.

Men noe kom i veien:

– Filmingen var rett og slett ikke bra nok, forklarer kommunikasjonsdirektøren.

Det tekniske anlegget i lokalet får skylden. I framtiden er det imidlertid planen at Domus Bibliotheca skal oppgraderes til debatt- og formidlingsarena, forteller hun.

Har UiO tekstet noe annet? Ja, masse, sier Rossiné. Som eksempel nevner hun filmene som presenterer årets vinnere av UiOs fem priser. Filmsnuttene er laget av firmaet Både Og for til sammen i overkant av 300 000 kroner og er publisert både på UiO.no og på UiOs Facebook:

– De filmene er vi veldig fornøyd med og det tror jeg prisvinnerne er også. De er sett av flere tusen, med filmen om Anne Spurkland som den mest populære.

BLIR PODKAST: De fleste opptakene fra minifestivalen i månedsskiftet august/september er nå i ferd med å klippes om til podkast, forteller Berit Kolberg Rossiné. Her på festivalen sammen med rektor Svein Stølen.  Foto: Yngve Vogt, Apollon

Vil ikke benytte UiO.no som «arkiv»

Valgdebatten fra universitetsstyrevalget i juni har ligget ute på UiO.no i flere måneder uten å være tekstet. Men det skyldes bare en glipp, beklager Rossiné når Uniforum påpeker at den ligger der.

– Vi publiserte debatten utekstet fordi vi ikke ville rekke å tekste den før valget var over. Det var meningen at den bare skulle ligge til valgdagen og så tas bort, men det har vi glippet på. Vi tar den bort nå, sier hun og legger til:

– Vi har helt sikkert også andre ting på nettsidene våre som heller ikke skulle vært der. Vi har et nettsted på over én million sider, og det er ekstremt vanskelig å forvalte.

At UiOs nettsted allerede er kjempestort, er et argument i seg selv for ikke å publisere opptak av arrangementer der, poengterer hun:

– Dersom vi behandler UiO.no som et arkiv hvor vi legger alt, blir det vanskelig å søke og gjenfinne de mest relevante tingene.

– Hvor blir det av filmene fra ulike arrangementer på UiO?

– Vi tar vare på opptakene fra arrangementene vi har ansvar for. UiO har medielagringsdatabaser flere steder og USIT har også laget en til oss sentralt som vi bruker til innholdet vi lager, sier Rossiné.

Ingen automatikk i strømming etter korona

Nå som Norge har åpnet igjen, er det ikke lenger noen automatikk i at ethvert UiO-arrangement skal strømmes.

Rossiné har stor tro på at mange nå har lyst til å treffes fysisk framfor å følge arrangementer via skjerm.

– Nå må vi rett og slett gjøre en redaksjonell vurdering hver gang. Hva slags type arrangement er dette? Hvilken type publikum? Hvem har lyst til å se dette i etterkant, og hvor mange er de i så fall? Og så må vi vurdere ressurser, sier Rossiné og fortsetter:

– Vi har per nå ikke kapasitet til å kjøre alt dobbelt – både fysisk og digitalt. Skal du lage en god digital produksjon som også blir et godt opptak publikum vil se, krever det profesjonell kompetanse, bilde og lydmiks, klipp, regi, lyssetting og så videre. Min holdning er at UiO også her må vise kvalitet.

Et annet moment i en slik vurdering er at filming av arrangementer kan legge en demper på folks deltakelse der og da, påpeker direktøren. Dette gjelder ikke minst om opptaket også publiseres i etterkant.

Akademisk frihet blir podkast

Det har gått en måned siden debatten om Akademisk frihet og resten av Minifestivalen som arrangementet var en del av.

Temaene som ble tatt opp er uansett stadig aktuelle, vurderer UiO. Derfor er de fleste av opptakene fra arrangementene nå i ferd med å klippes om til podkast, røper Rossiné.

Etter hvert blir arrangementene derfor å finne på UiOs podkaststrøm Universitetsplassen. På litt over ett år har UiO produsert 69 episoder og det spilles nå inn én episode i uken, framhever kommunikasjonsdirektøren. Hun beskriver satsingen som en veldig fin formidlingsform for UiO der alle fakultetene bidrar.

Hvor mange som hører på Universitetsplassen, har UiO foreløpig ikke pålitelig statistikk på, beklager hun. Men en løsning skal være på vei.

– Jeg er sikker på at det er lyttere og at det også vil bli flere over tid, sier Rossiné.

Hvorfor så få tilhørere?

Med noen unntak, som det digitale og internasjonale Circle U-seminaret «Evidence and Democracy in Times of Crises» som trakk 500 deltakere og lanseringen av podkasten Sofie kupper Norge, var ikke oppslutningen om de fleste andre arrangementene i UiOs Minifestival større enn for debatten om Akademisk frihet.

Gikk noe galt med markedsføringen?

– Vi må alltid jobbe med timing, innhold, innpakning og selvfølgelig markedsføring. Så var det mange usikkerhetsfaktorer og begrensninger i år, men vi får ta med oss erfaringene videre når vi utvikler nytt innhold, konstaterer kommunikasjonsdirektøren.

Av Helene Lindqvist
Publisert 4. okt. 2021 05:40 - Sist endra 12. okt. 2021 09:21

Debatt kommer fra débattre som betyr å slå ned. På tysk heter det "Streitgespräch". Det foreligger altså strid. Kampen er formalisert. Partene fremfører argumenter som forsøkes slått ned. Dette er publikumsvennlig. Hvis argumentene ikke står i motstrid til hverandre får vi en skinndebatt eller skyggeboksing som ikke appellerer til publikum. Hvis arrangørene av kampen i tillegg foregir at det foreligger en debatt når det i virkeligheten utspilles en skinndebatt, føler publikum seg lurt og forlater arenaen. Debatt forutsetter "Streitkultur". Autoritetene må tillate at argumenter som de ikke liker, blir brukt selv om disse kan true rådende oppfatninger.

Nicolay Jautesius Stang - 5. okt. 2021 11:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere