Beslutningen om Khronos framtid er langt på etterskudd

Rektor Svein Stølen investerte tre millioner kroner i avisa Khrono fra sin strategiske pott. Halvannet år på overtid er et sentralt punkt i avtalen fremdeles ikke oppfylt.

MYE Å TA HENSYN TIL: Aksjeselskap er en av tre framtidige modeller som vurderes for avisa Khrono. En slik løsning vil utfordre de ansattes rettigheter. (Arkivfoto: Khronos femårsdag i 2018, redaktør Tove Lie til høyre)

Foto: Ola Sæther

I 2019 ble Universitetet i Oslo en av de største økonomiske bidragsyterne til den nasjonale universitetsavisa Khrono – som opprinnelig var en avis for OsloMet.

Det skjedde ikke gjennom vedtak i universitetsstyret, men ved at rektor Svein Stølen investerte tre millioner kroner over tre år, fra sin årlig bevilgede rektorpott.

UiO er nå inne i det siste året av den treårige avtaleperioden. På denne tiden har Khrono vokst seg til en stor organisasjon som ifølge egen nettside teller 16 ansatte, inkludert ansvarlig redaktør, redaksjonssjef og vaktsjef. Nylig lyste avisen ut fast stilling som utviklingsredaktør.

Ett av punktene i avtalen UiO signerte i januar 2019, drøyes det imidlertid med å følge opp.

* Khrono startet opp i 2013 som avis for Høgskolen i Oslo og Akershus – Nå OsloMet.
* I januar 2019 signerte ni universiteter og høgskoler en treårig avtale om felles utvikling av Khrono som nasjonal nettavis for UH-sektoren. Senere er ytterligere to institusjoner kommet til.
* UiO bidrar med 1 million kroner årlig i avtaleperioden, mens OsloMet og UiB bærer de største kostnadene.
* I 2020 ble UiBs avis På Høyden lagt ned som uavhengig avis og byttet helt ut med Khrono – noe daværende rektor Dag Rune Olsen ønsket allerede i 2018.
* Khrono har 16 medarbeidere fordelt på Oslo (8), Bergen (6), Brussel (1) og Trondheim (1).
* Nettavisen er i dag organisert som en enhet ved OsloMet, men med delt eierskap mellom involverte UH-institusjoner. Ansatte i Bergensredaksjonen er tilsatt ved UiB.
* Ifølge avtalen fra 2019 er partene enige om at Khrono skal etableres som en selvstendig enhet, fristilt fra institusjonene.

Skulle komme til enighet innen november 2019          

Det var til sammen ni universiteter og høgskoler som i 2019 forpliktet seg til den treårige avtalen om utvikling av Khrono som nasjonal nettavis for UH-sektoren. Senere har ytterligere to kommet til.

Men hva skjer med eierskapet av Khrono når treårsavtalen løper ut?

Ifølge avtalen var partene «enige om at Khrono skal etableres som en selvstendig enhet, fristilt fra institusjonene». OsloMet skulle ta ansvar for å sette ned en arbeidsgruppe som skulle utrede organisasjons- og finansieringsmodell og «forelegge partene et forslag om framtidig modell senest 1. november 2019». Videre står det i avtalens §8 at «Dersom det ikke oppnås enighet om ny modell i løpet av 2019, har partene rett til å trekke seg fra avtalen fra og med 1.1.2020».

Halvannet år på overtid, er arbeidet med ny modell fremdeles ikke ferdig. Det får Uniforum bekreftet av økonomidirektør Line Haugen på OsloMet, som leder arbeidsgruppen som utreder spørsmålet. For øvrig fikk gruppen heller ikke oppdraget før på vårparten i 2021, forteller hun. Trolig vil gruppens anbefaling være klar til høsten.

Modell-alternativene som foreløpig ligger på bordet er «AS», «forening» og «fortsette med dagens organisering», ifølge en presentasjon som nylig ble lagt fram for Khronos styre. Ved alle tre hefter det ulike utfordringer, ifølge presentasjonen Uniforum har fått tilgang til.

Orienterte muntlig om avtaleavviket

Men hvorfor ble ikke arbeidet utført innen 1. november 2019? Og hvordan reagerte partene på det? Dette finnes det angivelig ikke skriftlig dokumentasjon på verken hos UiO eller hos OsloMet, går det fram av svarene på Uniforums innsynsbegjæringer hos de to institusjonene.

OsloMets direktør for digitalisering og virksomhetsstyring Asbjørn Seim holder i avtalen på vegne av OsloMet. Han bekrefter at utredningsarbeidet ikke ble gjort i 2019 som avtalt og at partene ble orientert om dette muntlig. Forklaringen skal ha vært praktiske årsaker, inkludert en person som sluttet, opplyser han til Uniforum.    

UiO-rektor Svein Stølen bekrefter på spørsmål fra Uniforum at han kun fikk en muntlig orientering om at det som var skriftlig avtalt om avklaring av framtidig modell, likevel ikke kom til å bli noe av.

– Jeg ble orientert muntlig om at de ikke hadde avsluttet sitt arbeid, skriver Stølen med henvisning til arbeidsgruppen OsloMet skulle sette ned.

UiO-rektoren vurderte ikke å benytte seg av avtalens åpning for å trekke seg fra avtalen.

– Vi synes Khrono fungerer rimelig godt som riksdekkende sektoravis så vi har ikke vurdert dette, forklarer han.

– Bekymrer det deg at arbeidet er forsinket?

– Khrono fungerer rimelig godt, men jeg skulle gjerne sett fortgang i arbeidet, medgir Stølen.

Forsvunnet fra arbeidsgruppemandat

I mandatet til arbeidsgruppen som er i sving, som Uniforum har fått innsyn i, vises det til korona som en forklaring på at arbeidet er sent i gang. Dette forklarer imidlertid ikke hvorfor forslaget ikke var klart innen november 2019.

Den avtalte 2019-fristen er det uansett ingen spor etter i mandatet, som i stedet slår fast at «I henhold til avtalens §8 skal stifterne innenfor avtaleperioden utrede fremtidig modell for organisering av eierskapet til Khrono».

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen tar ikke omskrivingen så tungt når han svarer på spørsmålet Uniforum retter til rektor Svein Stølen.

– Synes du det er greit at arbeidsgruppens mandat skriver om avtalen ved å late som det aldri har vært avtalt at forslaget til framtidig modell skulle forelegges partene senest 1. november 2019?

– Vi ser at de har gjort det. Det viktige er her at de konsentrerer seg om å få på plass en ny modell. Det ser vi fram til, skriver Benjaminsen.

UiO-styremedlem: – Når man inngår en avtale så følger man denne

Avtroppende medlem i UiOs styre professor Olav Gjelsvik ble sammen med resten av styret orientert om avtaleinnholdet i februar 2019. Etter det har ikke styret fått noen flere orienteringer om saken. Uniforum har spurt Gjelsvik om hva han synes om at punktet om ny modell ikke er fulgt opp i tråd med avtalen.

– Er det ikke så viktig at man følger opp det som står i en sånn avtale?

Jo, det er det. Når man inngår en avtale så følger man denne. Og dersom det dukker opp særlige grunner til ikke å gjøre dette, må det være åpenhet og transparens omkring saken og det må kunne dokumenteres, slår professoren fast.

– Synes du styret burde blitt orientert om at dette punktet ikke ble oppfylt?

– Ja. Det hadde vært naturlig, synes Gjelsvik.

Universitetsdirektøren mener derimot at det ikke har vært nødvendig å opplyse UiO-styret om dette.

– Vi har vurdert at det ikke har vært påkrevd, men styret vil bli orientert dersom dette er nødvendig, lover Benjaminsen.

– Burde vært lagt fram for styret

Benjaminsen og Gjelsvik svarer også ulikt om bruken av reservepotten, som den gang UiO gikk inn i Khrono het «rektors strategiske pott».

Khrono-bidraget på en million årlig er tatt fra denne potten tre år på rad. I tillegg er det avtalt en årlig lønns- og prisjustering, får Uniforum opplyst fra UiO. For 2020 utgjorde denne et tillegg på 32 000 kroner. Dette framgår ikke av avtalen fra januar 2019, der det står at UiO forplikter seg til et årlig driftstilskudd på 1 million kroner.

I retningslinjene for UiOs reservepotter heter det at «Aktiviteter eller formål som gjentas over flere år skal ikke dekkes av reservemidler» og at «Reserven skal kun benyttes dersom det oppstår akutte ekstraordinære forhold».

Slik Gjelsvik husker det, ble ikke styret orientert om at Khrono-pengene skulle tas fra reservepotten årlig. Professoren vurderer dette til ikke å være i tråd med retningslinjene.

– Ledelsen avgjør hvordan potten skal brukes, men retningslinjene vedtatt av styret skal likevel følges, poengterer han og fortsetter:

– Dersom ledelsen vil bruke potten på en måte som ikke er i tråd med retningslinjene, bør saken legges fram og begrunnes overfor dem som har gitt retningslinjene, altså styret. Det burde vært gjort i dette tilfellet, vurderer Gjelsvik.

Universitetsdirektøren avgjør videre støtte

På spørsmål fra Uniforum i 2019, åpnet daværende universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe for at pengene muligens ikke skulle tas fra reservepotten alle tre årene.

Men slik ble det altså likevel. Underveis har potten riktignok skiftet navn til «avsetninger til universitetsledelsens disposisjon», men retningslinjene er de samme.

Slik Benjaminsen vurderer det, er den årlige Khrono-bevilgningen i tråd med retningslinjene for potten.

– Vi har finansiert dette over universitetsledelsens avsetning hvilket det er anledning til og vi må komme tilbake til hvordan dette eventuelt skal finansieres framover, skriver han.

Universitetsdirektøren svarer ikke på Uniforums spørsmål om når avgjørelsen må tas om UiO skal bidra til å finansiere Khrono videre etter utgangen av 2021. Det ser heller ikke ut til at det legges opp til en universitetsstyrebehandling av saken.

– Dersom UiO skal støtte Khrono økonomisk etter utløpet av nåværende avtale – dvs fra 2022 – når må denne avgjørelsen tas på UiO? Hvem tar den avgjørelsen?

– Avgjørelsen tas av universitetsdirektøren.

– OsloMet og UiB har garantert for alle stillingene

Seks måneder før treårsavtalen løper ut, er ansvarlig redaktør for Khrono Tove Lie ikke altfor bekymret over at den framtidige eierskapsmodellen fremdeles ikke er avklart.

– Jeg har ikke hatt så mye å gjøre med dette, men eierne våre har kommunisert situasjonen bra underveis. Jeg tror dette kommer til å gå fint, sier Lie.

Hun antar at det er en mulighet for at den nåværende avtalen vil kunne forlenges dersom det ikke blir enighet om ny modell før nyttår.

– De kan jo ikke la oss henge i lufta, poengterer hun.

– Avtalen forplikter ikke partene til videre finansiering etter 2021. Står noen av de ansatte i Khrono i fare for å miste jobbene sine etter jul?  

– Nei. OsloMet og UiB har garantert for alle stillingene, svarer Lie.

Hun har uansett ikke fanget opp signaler om at noen av institusjonene ønsker å trekke seg fra samarbeidet.

Har ingen favorittmodell

Opprinnelig var fire ulike framtidige eierskapsmodeller aktuelle. Alternativet «stiftelse» har utgått, mens «AS», «forening» og «fortsette med dagens organisering» består.

Aksjeselskap (AS) har den ulempen at de ansattes rettigheter trolig ikke vil kunne opprettholdes slik de er i dag. Dette omfatter blant annet tariffavtale, pensjon og «andre sosiale goder», går det fram av arbeidsgruppens foreløpige gjennomgang.

En utfordring med å fortsette med dagens organisering, er at avtaleverket i staten harmonerer dårlig med det å drive avis, trekker arbeidsgruppen fram at Khrono selv erfarer.

– Har du noen favorittmodell?

– Nei, jeg har ikke det. Jeg avventer arbeidsgruppens gjennomgang. De vil gå grundig inn i fordeler og ulemper med de ulike modellene. Men jeg regner med at det vil bli endringer, sier Lie og legger til at Khronos journalister ønsker å forbli statsansatte.

 

Vi gjør oppmerksom på: Uniforum har på lederplass kritisert rektor Svein Stølens framgangsmåte ved inngåelsen av Khrono-avtalen. Journalisten som har skrevet denne saken sitter i styret for Uniforum og Apollon som representant for redaksjonene.
 

Av Helene Lindqvist
Publisert 25. juni 2021 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere