Brukte opp hele reserven: Bjørneboe forsvarer Stølens pengebruk

Rektors reservepott skal helst ikke røres. I fjor brukte Svein Stølen likevel opp hele potten på 10 millioner kroner, og førte resten av forbruket på 2019.  

UKLART HVOR PENGENE SKAL TAS FRA: En lenge annonsert bevilgning fra rektorpotten, er UiOs pengestøtte til avisa Khrono. Nå åpner Gunn Elin Aa. Bjørneboe for at to av de tre millionene kanskje kan tas fra andre deler av UiOs budsjett.

Foto: Ola Sæther

«Rektors strategiske pott» er en av tre reserveposter i UiOs budsjett (se faktaboks). Til felles har reservene at de kun skal benyttes dersom det oppstår akutte ekstraordinære forhold som ikke kan dekkes innenfor eksisterende totalrammer.

Helst skal pengene ikke brukes i det hele tatt.

I 2018 brukte UiO-rektor Svein Stølen likevel bortimot hele den ti millioner kroner store reservepotten. Pengebruken endte på 9,94 millioner kroner. I tillegg er 1,6 millioner kroner for «Strategiske arrangementer 2018» ført på januar 2019, ifølge tall Uniforum har fått fra UiO.

Nederst: Dette brukte Stølen pengene på i 2018 og januar 2019

– 0,2 prosent av den årlige tildelingen

– Ifølge reglementet for reservepottene skal pengene helst ikke brukes i det hele tatt. Men du brukte alt sammen, og mer til? Hvordan forklarer du det?

– Rektorpotten på 10 millioner kroner utgjør 0,2 prosent av UiOs tildeling på 5,6 milliarder kroner årlig. Budsjettet forvaltes i all hovedsak av fakultetene og museene der de store strategiske veivalgene finansieres og gjennomføres. Midlene vi har sentralt har gått til internasjonalt arbeid, arrangementer og strategisk arbeid, svarer universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe på e-post via kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné.

Uniforums skriftlige spørsmål er rettet til Stølen, men det er altså universitetsdirektøren som svarer.

UiOs tre reservepotter

UiOs budsjett opererer med tre sentrale reserveposter: universitetsstyrets reserve, rektors strategiske pott og universitetsdirektørens reserve.

Både i 2018 og 2019 er styrets reserve på 17 millioner kroner, mens de to andre er på ti millioner kroner hver.

I utgangspunkt skal reservemidlene være en budsjettpost som ikke benyttes.

Reserven skal kun benyttes dersom det oppstår akutte ekstraordinære forhold som ikke kan dekkes innenfor eksisterende totalrammer, eller det er vesentlige tiltak som må gjennomføres uavhengig av tidligere planer. Aktiviteter eller formål som gjentas over flere år skal ikke dekkes av reservemidler men må innarbeides i enhetenes budsjetter.

Reservemidlene er tiltenkt uforutsette større tiltak som ikke naturlig kan forventes dekket innenfor de avsatte ordinære budsjettene. Reservemidlene skal ikke dekke varige tiltak. Det presiseres at enhetene forutsettes selv å kunne dekke uforutsette kostnader innenfor sine egne budsjetter.

Det kan søkes om midler fra pottene.

I tillegg til de overordnede retningslinjene, har hver av de tre reservepottene også sine egne, konkretiserte retningslinjer.

Rektors strategiske pott skal «primært dekke ekstraordinære kostnader for tiltak som rektor vurderer som spesielt relevant for strategiske formål for universitetet.»  Kostnader som dekkes skal være av midlertidig karakter.

Kilde: UiOs retningslinjer for bruk av styrets reserve, rektors strategiske pott og universitetsdirektørens reserve.  

Brukte dobbelt så mye som Ottersen

Som Uniforum skrev i september, hadde Stølen allerede ved utgangen av august 2018 brukt nesten én million kroner mer enn Ole Petter Ottersen gjorde i hele sitt siste år som rektor.  Konfrontert med det, viste Stølen den gang til at det ikke er gitt at «midler stilles til disposisjon proporsjonalt gjennom året». Som eksempel trakk han fram 2017-tildelingen:

– I 2017 var tildelingene ved utgangen av august 5,1 millioner kroner, mens tildelingene for resten av året var på 0,9 millioner, påpekte Stølen overfor Uniforum den gang.

Høsten 2018 ble imidlertid langt dyrere enn høsten 2017. Og da året var over, hadde Stølen rukket å bruke det dobbelte av det Ottersen gjorde i 2016, sitt siste hele år som rektor.

Stølens tømming av reserveposten skjer samtidig som resten av UiO sparer. Uniforum skrev i fjor at avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet på 0,8 prosent som regjeringen har pålagt alle statlige institusjoner, utgjør 44 millioner kroner for UiO i 2019. Og det spares mer enn det: Stølen uttalte i samme sak at UiOs enheter måtte regne med et rammekutt på 100 millioner kroner.

Foreløpig har innsparingene ikke fått noen konsekvenser for størrelsen på reservepottene. De er like store i 2019 som i 2018. 

Støtter avisprosjekt

En lenge annonsert bevilgning fra rektorpotten, er UiOs støtte til avisa Khrono*. I avtalen som ble signert 25. januar i år, forplikter UiO seg til å dekke et årlig driftstilskudd på én million kroner de neste tre årene. Med dette bidraget blir UiO tredje største investor i Khrono etter OsloMet og UiB. UiO skiller seg likevel ut fra de to andre universitetene ved ikke å ha hatt Khrono-prosjektet som vedtakssak i eget styre. Det har ikke vært nødvendig, fordi pengene er opplyst å skulle tas fra rektors pott, som rektor altså bestemmer over selv.

– Har du allerede nå anledning til å love vekk penger fra din strategiske pott for 2020 og 2021? Er det dette du har gjort, eller skal pengene tas fra et annet sted?
       
– Vi har foreløpig disponert en million til dette formålet i 2019, og forpliktet oss for 2020 og 2021, skriver Bjørneboe.

Hun svarer dermed ikke på spørsmålet om rektor kan love vekk penger fra framtidige budsjetters reserveposter. I svaret på Uniforums neste spørsmål til Stølen, åpner direktøren imidlertid for at to av de tre millioner kronene kanskje ikke skal tas fra rektorpotten.

– Ifølge retningslinjene for pottene heter det at «Aktiviteter eller formål som gjentas over flere år skal ikke dekkes av reservemidler». Slik du har beskrevet pengegaven, skal den fordeles over tre år. Det stemmer dårlig overens med reglementet?

– Støtten til Khrono er foreløpig gitt for tre år. For 2019 tas de av rektors reserve og for de to neste årene vil vi vurdere dette i forbindelse med budsjettbehandlingen i juni 2019, skriver Bjørneboe.

Reservert til akutte forhold

Bjørneboe svarer verken ja eller nei på spørsmålet om Khrono-bevilgningen fra rektorpotten passer til kravet om at pengene utelukkende skal brukes «dersom det oppstår akutte ekstraordinære forhold som ikke kan dekkes innenfor eksisterende totalrammer, eller det er vesentlige tiltak som må gjennomføres uavhengig av tidligere planer.»

– Det å finansiere Khrono er viktig for å være med å utvikle en nettavis for sektoren, skriver universitetsdirektøren.

Allerede i juni 2017 sendte UiO en representant til OsloMets informasjonsmøte om planene om å gjøre Khrono til et nasjonalt spleiselag. I april 2018, uttalte Stølen til Uniforum at «UiO har mottatt forespørsel om å gå inn som medeier i Khrono, og har svart at det ikke er en aktuell problemstilling nå». Kort tid etter dette, var det altså aktuelt likevel. Men i stedet for å rekke universitetsstyrets budsjettmøte i juni, ble Khrono-støtten kunngjort av rektor alene i august 2018, og formelt bekreftet i januar 2019.

 

* Uniforum har tatt standpunkt til omstendighetene rundt Khrono-bevilgningen. Se  lederen Uheldig framgangsmåte av rektor Svein Stølen og innlegget Hastverksavgjerd skadar universitetsdemokratiet, begge fra september 2018.

 

Bevilgninger fra rektorpotten fra 1.1.2018 til 24.1.2019:

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 7. feb. 2019 11:53 - Sist endra 7. feb. 2019 12:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere