Pengebruken øker: Slik fordeler Stølen de strategiske rektormidlene

Ved utgangen av august i år hadde Svein Stølen brukt omtrent like mye fra rektorpotten som i hele fjor. Helst skal pengene ikke røres i det hele tatt.

DRÅPE I HAVET: – Rektorpotten på 10 millioner kroner utgjør en veldig liten andel av UiOs tildeling, som er på om lag 5,5 milliarder kroner, påpeker rektor Svein Stølen.

Foto: Ola Sæther

UiOs budsjett har en egen reservepost kalt «rektors strategiske pott». Denne kan rektor bruke til omtrent hva han vil, såfremt han vurderer det som spesielt relevant for strategiske formål for universitetet.

Det er her Svein Stølen tidligere i år har funnet 618 000 kroner til å delta i Arendalsuka og 294 000 kroner til å sende en UiO-delegasjon til Kina. Det er også herfra han vil ta penger for å utvikle avisen Khrono.

Tall Uniforum har fått fra UiO, tyder på at rektors strategiske pengebruk er på vei oppover.

UiOs tre reservepotter

UiOs budsjett opererer med tre sentrale reserveposter: universitetsstyrets reserve, rektors strategiske pott og universitetsdirektørens reserve.

I 2018 er styrets reserve på 17 millioner kroner, mens de to andre er på ti millioner kroner hver.

I utgangspunkt skal reservemidlene være en budsjettpost som ikke benyttes.

Reserven skal kun benyttes dersom det oppstår akutte ekstraordinære forhold som ikke kan dekkes innenfor eksisterende totalrammer, eller det er vesentlige tiltak som må gjennomføres uavhengig av tidligere planer. Aktiviteter eller formål som gjentas over flere år skal ikke dekkes av reservemidler men må innarbeides i enhetenes budsjetter.

Reservemidlene er tiltenkt uforutsette større tiltak som ikke naturlig kan forventes dekket innenfor de avsatte ordinære budsjettene. Reservemidlene skal ikke dekke varige tiltak. Det presiseres at enhetene forutsettes selv å kunne dekke uforutsette kostnader innenfor sine egne budsjetter.

Det kan søkes om midler fra pottene.

I tillegg til de overordnede retningslinjene, har hver av de tre reservepottene også sine egne, konkretiserte retningslinjer.

Rektors strategiske pott skal «primært dekke ekstraordinære kostnader for tiltak som rektor vurderer som spesielt relevant for strategiske formål for universitetet.» Kostnader som dekkes skal være av midlertidig karakter.

Kilde: UiOs retningslinjer for bruk av styrets reserve, rektors strategiske pott og universitetsdirektørens reserve.

– En veldig liten andel av UiOs tildeling

Innen utgangen av august i år, hadde Stølen allerede brukt nærmere én million kroner mer enn Ole Petter Ottersen gjorde i sitt siste hele år som rektor. Mens Ottersen brukte 4,9 millioner kroner i 2016, var Stølens regning per 31. august i år oppe i 5,8 millioner kroner. I 2017, året de to delte som rektor, var summen 5,9 millioner kroner.

– Den strategiske pengebruken ser ut til å øke. Er det stadig viktigere for et universitet å være «strategisk»?

– Rektorpotten på 10 millioner kroner utgjør en veldig liten andel av UiOs tildeling, som er på om lag 5,5 milliarder kroner. Budsjettet forvaltes i all hovedsak av fakultetene og museene, og de store strategiske veivalgene finansieres og gjennomføres her, svarer Stølen i en e-post til Uniforum.

– Hvordan forklarer du at du hittil i år har brukt nesten én million kroner mer enn Ottersen brukte i hele 2016?

– Bruken av midler er avhengig av tilgjengelige og gode strategiske prosjekter. Det er heller ikke nødvendigvis slik at midler stilles til disposisjon proporsjonalt gjennom året. I 2017 var tildelingene ved utgangen av august 5,1 millioner kroner, mens tildelingene for resten av året var på 0,9 millioner, påpeker rektoren.

Pengene skal i utgangspunktet ikke røres

Dersom Stølen fortsetter i samme tempo i resten av 2018 som i perioden Uniforum har fått innsyn i, vil regningen for året ende på 8,7 millioner kroner. Dette vil i så fall være lavere enn de ti millionene som er budsjettert. Likevel vil det være 8,7 millioner kroner mer enn ønskelig.

Ifølge UiOs retningslinjer for bruk av både rektors strategiske pott, styrets reserve (17 millioner i 2018) og universitetsdirektørens reserve (10 millioner i 2018), skal reservemidlene nemlig i utgangspunktet være «en budsjettpost som ikke benyttes».

De tre pottene skal kun benyttes «dersom det oppstår akutte ekstraordinære forhold som ikke kan dekkes innenfor eksisterende totalrammer, eller det er vesentlige tiltak som må gjennomføres uavhengig av tidligere planer». Dessuten skal aktiviteter eller formål som gjentas over flere år ikke dekkes av reservemidler, heter det i retningslinjene.

Fester og forelesninger

Uniforum har fått en oversikt over de siste tre års bruk av rektorpotten. Av denne framgår det at potten brukes til mye forskjellig. Ottersen tok blant annet av potten for å arrangere forelseningsrekkene «Flyktningkrisen» og «Verden med Trump», og til å støtte en MOOC om norsk språk og en om «Human rights and mass migration». Stølen har hittil i år blant annet brukt halvannen million kroner på posten «strategiske arrangementer». Her inngår Tøyenmiddagen, Arendalsuka, UiOs årsfest, UiOs menneskerettighetspris og Utdanningskonferanse.

I tråd med retningslinjene støttes ikke de samme tiltakene år etter år. Ett av få unntak her, er den årlige Tøyenmiddagen, som har fått støtte både i 2017 og 2018.

Les også: Handler PR-tjenester for millioner mer enn planlagt

Det er også varslet at UiOs støtte til Khrono skal tas fra rektorpotten over flere år. I Uniforum-styreleder Fanny Duckerts orientering til eget styre, heter det at hun er orientert av Stølen om at han vil bruke 1 million kroner i året i tre år på å styrke redaksjonen til OsloMets nettavis Khrono. Pengene skal tas fra rektors reserve.

Stølen har imidlertid ikke vært like konkret utad.

– Kan du bekrefte at det er 1 million kroner årlig de neste tre årene du vil gi til Khrono i første omgang, og at pengene vil tas fra rektorpotten?

– Nøyaktig beløp er ikke avklart fordi vi ennå ikke har startet forhandlingene. Vi vil uansett ikke gå inn med mer enn 1 million. Årsaken til at det skal dekkes av rektors strategiske pott er at det er en kostnad av midlertidig art for et tiltak som rektor mener er relevant for strategiske formål for universitetet, skriver rektor.

Satser sterkt på Øst-Asia

Nesten en tredjedel av Stølens strategiske pengebruk hittil i år, dreier seg om å skape relasjoner til Øst-Asia. UiO-delegasjonen til Kina kostet 294 000, 370 000 er bevilget Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) og aktiviteter ved det nyetablerte senteret Sino-Norwegian Centre for Study of Environment and Society (SINENSO). I tillegg kommer 1,1 millioner kroner til utredning av strategiske partnerskap i Kina og tiltak for bedre utnyttelse av medlemskap i Nordic Centre Fundan.

Kina må med på laget, framhever Stølen:

– Et økt fokus fra universitetsledelsen kan styrke UiOs omfattende samarbeid i regionen, samt bidra til å underbygge fakultetenes egne prioriteringer. Vi har startet med å se mot kinesiske institusjoner, da det her er et betydelig potensial og behov for å iverksette tiltak relativt raskt. Kina investerer tungt innen forskning, og noen av verdens beste universiteter vokser frem der. Dette er universiteter som UiO må samarbeide med om vi skal henge med i forskningsfronten. Vi finner ikke løsninger på vår tids store utfordringer uten å ha Kina med på laget, forklarer rektoren.

– Hva er den røde tråden i dine prioriteringer for bruk av rektorpotten?

– Den røde tråden er rektoratets valgplattform.

Alle kan søke

Det er mulig å søke om støtte fra rektors strategiske pott. Saksbehandler er direktøren for virksomhets- og økonomistyring, mens selve avgjørelsen tas av rektor.

– Vil du oppfordre folk på UiO til å sende inn søknad om støtte fra rektorpotten?

– UiO får som sagt en tildeling på om lag 5,5 mrd. kr, som i hovedsak forvaltes av fakultetene. De aller fleste prosjekter og tiltak gjennomføres på fakultetene og hovedregelen er at søknader om midler må gå i den linjen. Rektorpotten er til sammenligning på 10 millioner, og det sier seg selv at dette ikke kan være hovedkilden til å søke midler til prosjekter og tiltak, skriver Stølen.