Ansatte og studenter er uenige om koronakonsekvenser for undervisningen

Under koronapandemien har undervisningstid gått ned for alle studenter, mens tid til egenstudier har gått opp. De faglig ansatte har brukt mer tid på undervisning og mindre på forskning. Det viser funn fra en ny NIFU-undersøkelse. 

En stor lesesal med to studenter på lang avstand fra hverandre

MER TID TIL EGENSTUDIER: Det er blitt mindre tid til undevisning og mer tid til egenstudier for flertallet av studentene under koronapandemien, viser ny NIFU-undersøkelse.  

Foto: Ola Gamst Sæther

Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU) publiserte i dag en rapport som beskriver konsekvenser og håndtering av koronapandemien ved norske universiteter og høgskoler. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og ble påbegynt sommeren 2020.

Sentrale funn i rapporten er:

  • Sektoren har lagt ned et enormt arbeid med omlegging til digital undervisning. Dette har kostet: De faglig ansatte har brukt vesentlig mindre tid på forskning og mye mer tid på undervisning. Forskjeller i hjemmesituasjon har hatt stor betydning for de ansattes tidsbruk.
  • Likevel har to av tre studenter fått redusert undervisningstilbud. Et stort flertall av studenter og faglig ansatte mener også at studentene ville ha lært mer med undervisning på campus.
  • Kun 15 prosent av studentene tror at de blir forsinket. Men det er store forskjeller og betydelige sosiale konsekvenser: To av tre studenter har opplevd ensomhet, redusert motivasjon og problemer med å strukturere studiehverdagen.
  • Syv av ti doktorgradsstipendiater tror de blir forsinket. Det er bred bekymring for situasjonen og framtiden for stipendiater, postdoktorer og unge forskere.
  • 80-90 prosent av de faglig ansatte sier at koronasituasjonen har styrket deres digitale kompetanse. Et flertall ser for seg mer innslag av digital undervisning og mindre reising i framtiden. Men situasjonen har også vært en øyeåpner for betydningen av fysiske møter. (Kilde: NIFU)

Siden 12. mars 2020 har koronapandemien lagt betydelige begrensninger på aktiviteten ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen har framtvunget en massiv omlegging til digitale undervisnings- og arbeidsformer og krevd betydelig omstillingsevne som følge av stadig skiftende smittevernregler, står det i rapporten. 

I forskningsrapporten konstateres det at universitets- og høgskolesektoren har håndtert situasjonen godt på mange områder: Det har vært få smitteutbrudd med utgangspunkt i faglig aktivitet ved institusjonene. Samtidig viser tall for 2020 at antall avlagte studiepoeng er høyere enn noen gang, strykprosenten er historisk lav, og det ble satt ny rekord i antall avlagte doktorgrader.

– Denne rapporten ser imidlertid bak disse hovedtallene. Vi har kartlagt de faglige aspektene ved undervisning og forskning, hvordan studentene og forskerne har opplevd situasjonen, hvordan institusjonene har håndtert utfordringene og hva vi kan forvente oss når pandemien er over, forklarer prosjektleder og forskningsleder ved NIFU, Espen Solberg i en melding som er lagt ut på NIFUs nettsider.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har notert seg at studentene og de ansatte har helt forskjellig inntrykk av hvilke konsekvenser koronapandemien har hatt på undervisningen. 

– Det er veldig interessant at studenter og ansatte har så ulik opplevelse av hvordan den digitale undervisningen har fungert det siste året. En større andel ansatte mener oppleggene har vært både gode og engasjerende sammenlignet med studentenes egen opplevelse. Jeg forventer at universitetene og høyskolene bruker disse funnene til å diskutere med studentene hvordan den digitale undervisningen kan bli bedre både på kort og lang sikt, sier Henrik Asheim (H) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. 

På spørsmål om de tror studentene fikk med seg mer av undervisningen når den var tilgjengelig i opptak er det 44 prosent av de ansatte som er helt eller litt enig i dette, mens hele 66 prosent av studentene er det. Samtidig er det 31 prosent av ansatte som svarer at de ikke vet.

– Dette bør være en tankevekker til hele utdanningssektoren. Digitalisering kan bidra til å gjøre utdanningene bedre og lettere tilgjengelig for studentene ved at de kan bruke for eksempel opptak til å få med seg en forelesning de gikk glipp av på grunn av sykdom eller for å repetere. I løpet av våren skal regjeringen legge frem en ny digitaliseringsstrategi for universitetene og høyskolene og der kommer vi til å ha høye ambisjoner, sier Asheim.

Størst konsekvenser for de yngste studentene og forskerne

Rapporten viser også at de negative konsekvensene av nedstengningen er større blant ferske forskere og studenter. En større andel av de yngste studentene har opplevd mer ensomhet, vanskeligheter med å strukturere studiehverdagen, savn av sosialt studiemiljø og lavere studiemotivasjon.

– Det er ikke overraskende at pandemien treffer studenter og forskere med kortest erfaring hardest. Nettopp derfor har vi vært så opptatt av at universitetene og høyskolene må ta ekstra vare på førsteårsstudentene. Vi har fått tall på at færre enn normalt har falt fra siden i høst, og det er bra. Samtidig er det mye som kan skje frem mot sommeren, så vi må fortsette å holde trykket oppe, sier Asheim.

Av de 84 445 personene som begynte å studere høsten 2020, er 92,4 prosent fortsatt registrert som studenter våren 2021. Det viser tall fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning, og det er en større andel av studentene enn de siste ti årene. De siste ti årene har tallene ligget på mellom 91,2 og 92,3 prosent.

Forsinkelser blant postdoktorer og stipendiater

Syv av ti doktorgradsstipendiater tror de blir forsinket, og over en tredel av disse tror de blir forsinket med ett semester eller mer. 40 prosent av postdoktorene og stipendiatene sa seg også helt eller delvis enig i at koronasituasjonen vil ha negative konsekvenser for deres framtidige karriere.

– Mange stipendiater har hatt en vanskelig hjemmesituasjon og vært rammet av at forskningsaktivitet og forskningssamarbeid er hindret og satt på vent i den aktuelle perioden, sier forskningsleder i NIFU, Espen Solberg.

Halvparten av de som tror de vil bli forsinket sier at de har fått tilbud om utsettelse, mens den andre halvparten ikke har fått tilbud om dette. Her er det også store forskjeller mellom institusjonene.

– Det er viktig at de som blir forsinket på grunn av smitteverntiltakene får tilbud om forlengelse slik at de kan fullføre det de har startet på. Vi har vært tydelige overfor universitetene og høyskolene at regelverket ligger til rette for at de kan forlenge ansettelsesperiodene. I tillegg delte vi ut 40 millioner kroner til stipendiater og postdoktorer som får finansiering fra private aktører og som nå er forsinket, sier Asheim.

I pressemeldingen understreker også Kunnskapsdepartementet at rapporten ble avsluttet før nye forskningstall fra Unit ble lagt fram. De viser at norske forskere har publisert hele 1000 artikler mer i koronaåret 2020 sammenlignet med foregående år, melder Kunnskapsdepartementet. 

– Ville lært mer med fysisk undervisning

For Norsk studentorganisasjon er det også en klar gjennomgangstone fra studentene i denne rapporten.  

Studentene har fått mindre faglig utbytte enn med fysisk undervisning og to av tre studenter har fått redusert undervisningstilbud. To tredjedeler av de ansatte mener de klarer å lage gode digitale undervisningsopplegg, mens under halvparten av studentene synes det samme, skriver NSO i en pressemelding

NSO-leder Andreas Trohjell peker på at både studenter og ansatte  mener det er fysisk undervisning som fungerer best og at dette må tas hensyn til. 

– Både studenter og ansatte mener studentene ville lært mer med fysisk undervisning. Disse tilbakemeldingene må tas på alvor, og viser hvor viktig åpne studiesteder er for studentenes læring. Samtidig må digital undervisning og vurdering skje på studentenes premisser. Vi trenger midler til digital kompetanseheving for undervisere, sier Andreas Trohjell.

– Et kjipt år for studentene

Over halvparten av studentene sier at de har følt seg mer ensomme enn før pandemien og nesten åtte av ti savner det sosiale studiemiljøet. Videre sier bortimot to tredeler at det var vanskeligere å strukturere studiehverdagen samt at studiemotivasjonen ble lavere.

– Disse tallene viser nok en gang at pandemien har gått hardt ut over studentene, og at det fysiske på campus er sterkt savnet. Studentene har hatt et kjipt år, konstaterer Trohjell i pressemeldingen fra NSO. 

• Les hele rapporten Et akademisk annerledesår

 

    Emneord: Koronavirus, Koronaviruset, Undervisning, Studentforhold, Arbeidsforhold Av Martin Toft
    Publisert 13. apr. 2021 11:12 - Sist endra 13. apr. 2021 11:15
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
    Opprett ein WebID-brukar for å kommentere