Stemningsrapport: Hvor stor er skuffelsen om det ikke blir et reelt rektorvalg?

Fristen for å foreslå kandidater til rektorvalget på UiO går ut førstkommende mandag klokka 09:00 (se faktaboks).

Søkekomiteens jakt på motkandidater til Svein Stølen og Åse Gornitzka har fremdeles ikke gitt konkrete resultater, ifølge leder Knut Heidar. Heller ikke valgstyret har mottatt noen forslag på kandidater, opplyser valgsekretariatet.

Dermed ligger det foreløpig an til at UiOs rektor for de neste fire årene skal «velges» uten motkandidat for første gang på 25 år.

Hva synes universitetspolitisk engasjerte folk på UiO om det? Uniforum har loddet stemningen med en e-postundersøkelse*.

• Knut Heidar: – Å delta i en rektorvalgkamp er en måte å utøve innflytelse på universitetspolitikken

– En forutsetning for et levende universitetsdemokrati

Gunn Enli, prodekan for studier og utdanning, HF:

1. Hvor skuffet (eller glad?) blir du om det ikke blir et reelt rektorvalg på UiO i 2021?

– Jeg synes en forutsetning for et levende universitetsdemokrati er at det er reelle valg, ikke minst fordi valgkamper fører med seg viktige diskusjoner av hva som kjennetegner god universitetsledelse, og hvor UiO bør plassere seg i den mest sentrale veivalgene og prioriteringene i vår tid.

2. Hva sier det eventuelt om universitetsdemokratiet på UiO dersom rektor for de fire neste årene velges uten motkandidat? 

– Uten et reelt valg forsvinner en viktig side ved universitetsdemokratiet, nemlig at velgerne gis innflytelse gjennom stemmegivning.  

• Les også: – Rektorvalget er et symbol på et akademisk selvstyre som ikke lenger eksisterer

– Utrolig trist at ikke flere kvinner tar tak i dette

Johanne Sundby, professor i medisin:

1. Hvor skuffet (eller glad?) blir du om det ikke blir et reelt rektorvalg på UiO i 2021?

– Jeg var med for en god del år siden, da rektorvalget var politisk, engasjerende og interessant, med fire eller fem kandidatstyrer, inkludert Fanny Duckert, og Kristian Gundersen, begge kandidater som seinere har gjort seg gjeldende i universitetspolitikken. Det er en god del skillelinjer i synet på universitetet. Synd ikke flere engasjerer seg. Å sitte i Universitetsstyret eller byråkratiet er krevende, men man lærer utrolig mye. 

2. Hva sier det eventuelt om universitetsdemokratiet på UiO dersom rektor for de fire neste årene velges uten motkandidat?

– Kanskje først og fremst at det er et symptom på akademias vanskelige stilling, med mer vekt på produktivitet og innovasjon, enn på virkelig akademisk refleksjon og samfunnsnytte. Merkantiliseringen har ført til at flere jager i eget fag, ikke er engasjert i universitetenes fremtid, og kanskje synes handlingsrommet er for smalt. En rektor er synlig og kan og skal kunne være kontroversiell. Selv synes jeg det er utrolig trist at ikke flere kvinner tar tak i dette.

• Prorektorvervet: Ikke lenger noe for menn

– En klar svekkelse av universitetsdemokratiet

Nils Chr. Stenseth, professor i biologi:

1. Hvor skuffet (eller glad?) blir du om det ikke blir et reelt rektorvalg på UiO i 2021?

– Jeg synes det er synd at det ikke er noen motkandidater til sittende rektor – ikke fordi jeg vil bli kvitt ham, men fordi jeg synes det er en god demokratisk mekanisme å gjøre opp «status» hvert fjerde år.

2. Hva sier det eventuelt om universitetsdemokratiet på UiO dersom rektor for de fire neste årene velges uten motkandidat? 

– Det vil være en klar svekkelse av universitetsdemokratiet. Det bringer meg tilbake til hva jeg (og andre med meg) har ment: at vi heller går for ansatt rektor (med klare føringer om at vedkommende må ha en solid akademisk Platform – vi skal ikke har «profesjonelle» ledere som rektorer ved våre universiteter).

• Les også: Helga Aune forsvarer kravet om ekstern styreleiar ved vald rektor

– Går glipp av muligheten til å diskutere Stølens plan

Malcolm Langford, professor i juss:

1. Hvor skuffet (eller glad?) blir du om det ikke blir et reelt rektorvalg på UiO i 2021? 

– Det blir en blandet følelse. Universitetsdemokratiet er viktig for å forsikre ledelses legitimitet og for å få til gode debatter om verdier, strategier og prioriteringer. Det var derfor det ble en stor mobilisering i 2018 mot regjeringens forslag til en foretaksmodell. 

– Samtidig er vi i midten av en pandemi, og vi har en universitetsledelse med god erfaring, som har oppnådd mye og som jobber hardt under mye press. Stølen har også tatt inn nye folk i laget med mye kompetanse og erfaring – så det er en slags fornyelse.

2. Hva sier det eventuelt om universitetsdemokratiet på UiO dersom rektor for de fire neste årene velges uten motkandidat? 

​ – Det sier ikke så mye direkte om universitetsdemokratiet​. Det har blitt vanlig at ingen av de vitenskapelige ansatte stiller mot sittende rektor. Men det viser klart at vi mangler en god debattarena når dette skjer – deliberativt demokrati er til dels avhengig av representativt demokrati. Stølen har lagt fram en plan for de neste fire årene, men uten et valg går vi glipp av muligheten til å diskutere den ordentlig. Så det blir et spørsmål om hvordan skal vi ha en bredere debatt. 

– Personlig håper jeg at vi legger 10-årsstrategier i skuffen, og at rektoratet og dekanene sammen kan fokusere på «medium-term» mål over 2–5 år. Så kan vi debattere konkrete problemstillinger. Samtidig har koronapandemien visste en god del svakheter i UiOs kapasitet til å svare på nye utfordringer. Jeg håper derfor at rektoratet og dekanene finner gode og nye måter å bygge konsensus på i vårt federal styringssystem, slik at vi kan svare mye bedre på ansattes og studenters behov.

– På mange måter som forventet

Professor i biologi Dag Olav Hessen, professor i biologi:

1. Hvor skuffet (eller glad?) blir du om det ikke blir et reelt rektorvalg på UiO i 2021? 

– For oss som mener at valgt rektor er viktig er det synd at det ikke er motkandidater, men på mange måter er det som forventet at det ikke er motkandidater. Stølen og hans team gjør en god jobb, og det er vanskelig å stille mot en sittende rektor uansett. Derimot håper jeg at det blir flere gode team som stiller til start ved neste korsvei. Skjer ikke det så er det et alvorlig varsku.

2. Hva sier det eventuelt om universitetsdemokratiet på UiO dersom rektor for de fire neste årene velges uten motkandidat? 

– Jeg tror ikke det nødvendigvis sier at universitetsdemokratiet sliter. Av grunner som er nevnt er det vanskelig å stille mot sittende rektor og noen kan føle at det også kan diskvalifisere dem ved valget om fire år. Skulle det bli tynt med kandidater da også, så er det også et problem, også fordi det vil bli brukt som argument for overgang til ansatt rektor.

• UiO 2013: Rektorlaget som elsker ♥ studenter

– Universitetsdemokratiet overlever et valg med kun ett team

Aud Tønnessen, dekan ved Det teologiske fakultet:

1. Hvor skuffet (eller glad?) blir du om det ikke blir et reelt rektorvalg på UiO i 2021?

– Jeg tenker valg er en styrke for UiO, og at det uansett er et gode at ett team stiller. 

2. Hva sier det eventuelt om universitetsdemokratiet på UiO dersom rektor for de fire neste årene velges uten motkandidat? 

– Universitetsdemokratiet overlever et valg med kun ett team. UiB har for eksempel to team denne gangen, mens det var ett sist. Over tid er det imidlertid viktig for universitetsdemokratiet at det er flere lag. Og med den overordnede politiske debatten om styringsstruktur på universitetene, vil et valg med flere team bygge opp under og være et argument for at UiO kan fortsette å velge ledelsen.

• Les også: – En rektorkandidat fra humsam starter med et handikap

– Pandemien kan være en medvirkende årsak

Rektor Svein Stølen:

1. Hvor skuffet (eller glad?) blir du om det ikke blir et reelt rektorvalg på UiO i 2021? 

– Jeg tar det til etterretning dersom vi ender opp uten motkandidat. Valg og ikke minst debatter om universitetets vei videre er viktig og noe jeg generelt er svært glad i, men det har også vært et særdeles krevende år. Som for mange andre innebærer pandemien en temmelig krevende hverdag også for oss og for potensielle motkandidater. Pandemien kan nok dermed være en medvirkende årsak til at det eventuelt ikke kommer motkandidater.

2. Hva sier det eventuelt om universitetsdemokratiet på UiO dersom rektor for de fire neste årene velges uten motkandidat? 

– ​Jeg håper og tror at det i betydelig grad reflekterer at vi har gjort en rimelig god jobb i første periode. Det sagt, så er det uansett krevende å stille tilvalg mot sittende rektor, og jeg tror ikke pandemien har gjort det enklere. Samtidig er mitt inntrykk at det er mange kandidater til ulike kommende valg. Det er mange dyktige folk på UiO. Så jeg forblir optimistisk på universitetsdemokratiets vegne.

– Ukene framover vil kreve mye av oss alle, og så er jeg opptatt av at vi de neste fire årene om vi får UiOs tillit klarer å lage aktive arenaer for universitetspolitisk debatt. Vi må jobbe aktivt med deltakelse, medvirkning og debatt. Vi har som ledelse ansvar for det.

* Uniforum stilte spørsmålene til åtte kvinner og fem menn (syv fra humsam og seks fra mednat). Alle svarene vi fikk inn er gjengitt.

FAKTA:

Rektorvalg på UiO i 2021

* Våren 2021 skal UiOs studenter og ansatte etter planen velge rektor for de neste fire årene. Sittende rektor Svein Stølen stiller til gjenvalg sammen med prorektorkandidat Åse Gornitzka. Det er foreløpig uvisst om de får konkurranse.
* Det er oppnevnt en søkekomité som har som oppgave å identifisere og presentere gode interne/eksterne rektor- og prorektorkandidater. Kandidater kan også foreslås direkte til valgstyret ved at minst 20 stemmeberettigede fremmer forslag. Siste frist for å foreslå kandidater er mandag 8. februar klokka 09:00.
* Dersom det bare fremmes ett forslag på rektor- og prorektorkandidat, anses disse som valgt dersom mer enn halvparten av universitetsstyrets medlemmer stemmer for dette. Dersom slikt flertall ikke foreligger, startes valgprosessen på ny.

* Det første rektorvalget med direkte valg blant UiOs ansatte ble gjennomført i 1992, ifølge J.P. Colletts bok «Historien om Universitetet i Oslo». For første gang i universitetets historie ble det drevet regulær valgkamp – og jusprofessor Lucy Smith vant med klart flertall, ifølge boka. Endringen ble innført med UH-loven fra 1989. Etter ny lovendring i 1995 fikk også studentene alminnelig stemmerett.