Prorektorvervet – ikke lenger noe for menn

Etter at prorektor Haakon B. Benestad og rektor Geir Ellingsrud gikk av i 2009, har regelen på UiO vært mannlige rektorkandidater og kvinnelige prorektorkandidater.

Også de to rektorlagene som foreløpig har meldt seg på til valget i 2017, følger denne oppskriften.

Hans Petter Gravers prorektorkandidat Inger Sandlie var opprinnelig interessert i rektorvervet. Tanken ble imidlertid skrinlagt da hun fikk avslag fra den eneste hun ville ha som prorektor, har hun tidligere uttalt til Uniforum.

Tolv år siden sist

Kvinnelige rektorkandidater etterlyses stadig vekk, men med det forventede kravet til kjønnsbalanse hos rektor og prorektor, kreves også mannlige prorektorkandidater. Nå er det blitt tolv år siden det sist stilte menn til valg som prorektor på UiO. Og bare en av dem, informatikkprofessor Nils Christophersen, stilte sammen med en kvinne, nemlig psykologiprofessor Fanny Duckert.

Kan det være at menn vegrer seg for å skulle være prorektor sammen med en kvinnelig rektor?

Den gang Duckert stilte, var fraværet av kvinnelige rektorkandidater en viktig motivasjonsfaktor for henne:

– Atter en gang lå det an til at mennene stilte til valg med sine kvinnelige «assistenter», beskrev hun i Uniforum i fjor høst.

Dette ville ikke psykologiprofessoren lenger være med på. Det var likevel ikke bare Duckert, men også Christophersen, som skilte seg ut:

– Fikk du noen tilbakemeldinger på at det var uvanlig at du som mann stilte til valg som Duckerts «assistent» eller prorektor?

– Nei, hehe. Det var aldri noe tema. Ikke noe jeg tenkte på selv heller, sier informatikkprofessoren.

– For Duckert var kjønn en viktig motivasjonsfaktor, men for deg var kjønn ikke engang et tema?

– Det var viktig for henne, det skjønte jeg jo. Og jeg støttet henne i at det var viktig med en kvinnelig rektorkandidat.

– En fjern problemstilling

– De siste årene ser det ut til å ha etablert seg et uformelt krav til kjønnsbalanse mellom rektor og prorektor. Tror du en grunn til at kvinner ikke stiller som rektorkandidat, er at menn ikke vil stille sammen med dem som prorektorkandidat?

– Det gjelder i hvert fall ikke meg. Så det ser jeg som en helt fjern problemstilling. Menn er heller ikke menn, vi er alle forskjellige, sier Christophersen, som ikke legger skjul på at han synes spørsmålet er dumt.

– Det var jo også solide folk som var prorektor med Lucy Smith, legger han til.

– Hvordan vil du forklare at det har vært så få kvinnelige rektorkandidater på UiO?

– Jeg vet ikke. Men trolig reflekterer det at vi fortsatt har færre kvinnelige enn mannlige professorer. Kanskje handler det også om en vegring bygget inn i den enkelte. Noe glasstak kan jeg i alle fall ikke se, sier informatikkprofessoren, og peker på at UiO har en kvinnelig universitetsdirektør.

UiOs første rektorlag med to kjønn

Duckert og Christophersen vant ikke valget. Fremdeles er jussprofessor Lucy Smith UiOs eneste kvinnelige rektor noensinne.

Da hun vant valget i 1993, var det sammen med professor i statsvitenskap Arild Underdal. Det folk var opptatt av den gang, var først og fremst at UiO hadde fått sin første kvinnelige rektor, minnes Underdal.

– Vi var dessuten det første rektorlaget med to kjønn, og det ble nok av noen oppfattet som en fordel, sier han.

– Tror du det finnes menn som ikke vil stille som prorektorkandidat sammen med en kvinnelig rektorkandidat?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tenkte i alle fall ikke sånn, for meg var ikke det noe sentralt tema, sier Underdal.

– Røff og usaklig valgkamp

At ingen kvinner har meldt seg som rektorkandidater etter Fanny Duckert, tror han kan ha å gjøre med hvordan valgkampen foregikk den gang hun stilte.

– Det var en røff tone, preget av usaklighet. Dersom et slikt inntrykk fester seg, kan jeg skjønne at det skremmer vekk kvinner. Kanskje potensielle, kvinnelige kandidater fremdeles tenker på det, sier Underdal, og påpeker at Trine Syvertsen stilte som prorektorkandidat i det samme valget.

– Ble ikke menn skremt?

– Mange av mennene som stilte var litt opp i årene. Så problemstillingen har kanskje ikke blitt brakt opp på nytt, funderer Underdal.

Noen år senere ble Underdal selv rektor, da sammen med UiOs første kvinnelige prorektor, Anne Brit Kolstø.

– Et meget godt samarbeid

Lucy Smith var rektor i to perioder. Da hun sammen med sin nye prorektorkandidat Knut Fægri vant valget for andre gang, var det ingen motkandidater til vervet.

– Tenkte du noen gang at det burde vært deg, som var mann, som var sjefen?

– Nei, nei nei. Det var det ingen grunn til. Hun var eldre og hadde lengre fartstid. Og vi hadde et meget godt samarbeid, sier Fægri.

– Med det uformelle kravet til kjønnsbalanse; tror du en forklaring på at kvinner uteblir som rektorkandidater, er at menn ikke vil stille som prorektor sammen med dem?

– Nei, det tror jeg ikke. Årsaken til at det ikke er kvinnelige kandidater er sammensatt, men det der kan umulig være en faktor.

• Les også: Sju av ti som kan bli rektor, er menn

– Hva er din forklaring på at det har vært så få kvinnelige rektorkandidater på UiO?

– Kvinner søker vel i mindre grad den type posisjoner. Det gjelder store deler av det norske samfunnet, og da er det ikke så rart at det også er slik på Universitetet i Oslo, sier Fægri.