UiOs nye kommunikasjonsdirektør: – Alle er opptatt av omdømme

Berit Kolberg Rossiné skal sørge for at UiO oppfattes som et ledende europeisk universitet som bidrar til kritisk tenkning og forskning på høyt nivå.

KJERNEVIRKSOMHETEN MÅ FUNGERE: – Alle er opptatt av omdømme. Og alle snakker om det. Men det som er utrolig viktig, er at omdømmet bygges av alt du gjør. I hele organisasjonen, poengterer UiOs nye kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné.

Foto: Ola Sæther

– Ting blir til i samspill, ikke sant, sier Berit Kolberg Rossiné.

UiOs nye kommunikasjonsdirektør har bare vært på UiO i noen uker, men har allerede tatt i bruk rektor Svein Stølens slagord «samspill». Det er dette jobben som kommunikasjonsdirektør handler om. At det er akkurat Rossiné som er ny direktør, er det ikke sikkert noen trenger å legge merke til i det hele tatt, forklarer hun. Men de skal legge merke til hva UiO står for.

– Opptatt av det ledelsen er opptatt av

Det tok UiO to år og to utlysningsrunder å tilsette ny kommunikasjonsdirektør etter at Marina Tofting forlot stillingen ved årsskiftet 2016/2017. I Toftings avskjedsintervju med Uniforum sa hun om UiO at «universitetet har en krevende lederstruktur som gjør det utfordrende å få gjennomslag og handlingsrom.». Toftings forgjenger Siv Nordrum sa det enda sterkere da hun forlot UiO i 2011: «UiOs lederstruktur har tappet meg for energi», beklaget Nordrum etter fem år i stillingen.

Berit Kolberg Rossiné

* UiOs nye kommunikasjonsdirektør.
* Kom til UiO fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet, som hun har hatt de siste åtte årene.
* Cand.polit. fra UiO og har lederkurs fra Forsvarets høgskole og Solstrand-programmet.
* Tidligere journalist i Dagbladet og Universitas.  
* Marina Tofting sluttet i stillingen som kommunikasjonsdirektør ved årskiftet 2016/2017. Før UiO fikk tilsatt ny direktør, fungerte Stein Roar Fredriksen i stillingen.

Les UiOs pressemelding om tilsettingen

Nå er det Rossiné sin tur til å bryne seg på UiOs lederstruktur. Foreløpig beskriver hun sin rolle som en som ikke nødvendigvis skal ha så mye gjennomslag for egne ideer, utover måten kommunikasjonsoppgaver skal løses på.

– Jobben min er å legge til rette for at institusjonens meninger og mål skal nå opp og ut. Derfor vil de temaene som rektor, fakultetene, ledelsen og styret er opptatt av, være de temaene jeg også skal jobbe med og være opptatt av, sier hun.

Viktig samfunnsoppdrag

Det er likevel ikke likegyldig for Rossiné hvilken institusjon og hvilke ideer hun skal bidra til å fremme og gjøre synlig.

– Jeg liker å jobbe for et veldig stort og viktig samfunnsoppdrag. Nå har jeg jobbet med helse i nesten tyve år. Det å jobbe med kunnskap er et tilsvarende samfunnsoppdrag jeg synes er veldig viktig. Å jobbe for en institusjon som lærer opp studenter i kritisk tenkning og som utfører forskning som kan bidra til å løse vår tids store problemer på mange områder– det ser jeg på som veldig meningsfullt, sier hun.

– Og så er det en veldig morsom kommunikasjonsjobb, fordi den er så bred. Den har hele spekteret av de viktige kommunikasjonsoppgavene i seg: UiOs nettsted, digitale kanaler, formidling, arrangementer, samarbeid med pressen, lister Rossiné opp.

 «et samlet trykk»

I september i fjor sendte UiO ut en felles pressemelding sammen med Oslo kommune, Nobelinstituttet og Nobels Fredssenter. Anledningen var at de fire hadde gått sammen om å etablere Oslo Peace Days – for å skape mer engasjement rundt fred og menneskerettigheter.

Rossiné bruker Oslo Peace Days som eksempel på hvordan UiO jobber med kommunikasjon for å skape mest mulig oppmerksomhet om en sak.

– Vi bakte menneskerettighetsprisen inn i Oslo Peace Days, beskriver hun.

UiOs årlige menneskerettighetspris fikk æren av å åpne Oslos nye fredsuke, mens høydepunktet naturlig nok var utdelingen av Nobels fredspris. Rektor Svein Stølen fulgte opp med flere blogginnlegg.

Rossiné omtaler denne typen grep som å «binde sammen aktivitetene», få til «et samlet trykk» på de sakene ledelsen synes er strategisk viktig og ønsker å synliggjøre. Slik kan man både bidra inn i samfunnsdebatten, og vedlikeholde relasjoner til ulike grupper, forklarer hun:

– Hvis rektor for eksempel blogger om utviklingen av campus her på Blindern, så kan det hende det også passer å ta det med i en tale han skal holde. Og kanskje han kan nevne det i et intervju, om noen ringer oss og vil ha et intervju med rektor om planene hans. Eller vi kan lage et arrangement.

Strategi 2030

En av oppgavene Rossiné har foran seg, er kommunikasjonsarbeidet rundt UiOs kommende Strategi 2030.

– Å forme kommunikasjonsvirksomheten knyttet til den blir veldig viktig. Da handler det om hva slags type universitet vi er, og hvordan universitetet skal utvikle seg de neste ti årene, sier hun.

UiOs nåværende Strategi 2020 ble ikke forbigått i stillhet da den kom. Blant annet ble den anmeldt av historiker Fredrik W. Thue i tidsskriftet Prosa. Og det var ikke bare ros å få: «den lyder som et ekko fra en annen akademisk og samfunnsmessig galakse», skrev Thue. Anmeldelsen inneholdt også karakteristikker som «glatt reklamefolder», «det manisk-depressive universitet» og «ønsketenkning».

– Alle er opptatt av omdømme

– Er du opptatt av omdømmebygging?

– Ja, på en måte er jeg det. Alle er opptatt av omdømme. Og alle snakker om det. Men det som er utrolig viktig, er at omdømmet bygges av alt du gjør. I hele organisasjonen, understreker Rossiné.

Den innsikten tar hun med seg fra Helsedirektoratet, hvor hun også jobbet med omdømme:

– Det som var soleklart, var at vi måtte være gode på kjernevirksomheten. Det hjelper ikke hva toppsjefen står og sier, hvis ikke helsepersonell skjønner det vi skriver. Eller at ikke nettsidene er oppdaterte med det nye lovverket om pasientrettigheter. Omsatt til denne virksomheten handler det om at forskerne må få forsket og formidlet. Og studentene må få studert og tatt eksamen. Og da må systemene og informasjonen rundt dem fungere.

Omdømmebygging skjer også via arbeidet med universitetets samfunnsansvar, fortsetter Rossiné, og trekker fram Oslo science city og samarbeid med Oslo kommune om campusutvikling som eksempler.

– Og så er jeg selvfølgelig opptatt av å sørge for at UiO oppfattes som et ledende europeisk universitet, som bidrar til kritisk tenkning og forskning på høyt nivå, og som ivaretar den akademiske friheten, sier hun, og fortsetter:

– Dette ønsker jeg å bidra til å få ut i flere kanaler, slik at det er inntrykket som setter seg hos omverdenen. Samtidig er det viktig at det samme inntrykket skapes når du treffer en foreleser i et auditorium.

Bakgrunn fra Universitas

Tidlig på nittitallet jobbet Rossiné som journalist og nyhetssjef i studentavisen Universitas. Hvordan det var å forholde seg til UiOs ledelse som Universitas-journalist, husker hun imidlertid lite av. Rektorene Inge Lønning og Lucy Smith beskriver hun som litt fjerne skikkelser, sett fra Universitas’ lokaler. Men hun husker å ha intervjuet universitetsdirektør Tor Saglie.

– Vi jobbet kanskje mest opp mot studentparlamentet, de var på en måte vår regjering. Og mot Gudmund Hernes og departementet: «Hernes må fjernes», minnes kommunikasjonsdirektøren.

Uniforum 2010 – Slik ble UiO «et ledende europeisk universitet»:

Sammenlignet med Helsedirektoratet, er det ganske rolig med pressehenvendelser til UiO, er erfaringen så langt i den nye jobben.

– Hvor tilgjengelig synes du ledelsen skal være for pressen?

– Her opplever jeg at de er veldig imøtekommende. De er veldig på service-siden, både pressevaktene og ledelsen. Det må jeg si.

Om kontakten med journalister bør skje på e-post eller muntlig, får variere etter saken, synes hun.

– Jeg er enig i at det blir en mye bedre opplyst sak hvis du får snakket med folk. Så i utgangspunktet er jeg helt enig i at intervju er å foretrekke. Men noen ganger kan det for eksempel være behov for å konsultere et fagmiljø, påpeker kommunikasjonsdirektøren.

Avtale med Khrono snart i boks

I disse dager er UiO i ferd med å knytte til seg nok en redaktørstyrt avis, i tillegg til Uniforum. Det konkrete innholdet i avtalen med Khrono er hemmelig fram til den signeres, men ifølge tidligere kjente opplysninger skal UiO gå inn med tre millioner kroner over tre år, fra rektors pott.

– Hvorfor er samarbeidet med avisen Khrono strategisk viktig for UiO?

– Khrono er en stor nettavis for hele sektoren. Og det er viktig at UiO bidrar til at det er journalistikk omkring utviklingen av sektoren. Det samme gjelder Uniforum og andre kanaler vi har.

– Et rykte sier at du ligger an til å bli UiOs representant i Khronos styre? Stemmer det?

– UiO er bedt om å foreslå representanter til styret og det er i prosess nå hvem det blir. Det er mange dyktige kandidater å ta av.

Av Helene Lindqvist
Publisert 24. jan. 2019 11:20 - Sist endra 13. mars 2019 11:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere