– Vil ha en tydeligere og mer offensiv ledelse

– På hvilken måte vil politikken til ditt rektorat skille seg fra Geir Ellingsruds rektorat?

– Vi ønsker en tydeligere og langt mer offensiv ledelse av UiO. Internt ønsker vi en klarere arbeidsdeling mellom rektor og universitetsdirektør. Rektor skal som faglig leder legge strategien som universitetets administrasjon skal bidra til å gjennomføre.

– Vi vil også gjøre rektoratet vesentlig mer synlig i samfunnet. Dette handler ikke om et enmannsshow, men om en gjennomgående profesjonalisering. Vi ønsker blant annet å legge en stab til rektoratet, bestående av to til fire personer som skal arbeide for å synliggjøre universitetet og fremme dets interesser.

– Dessuten vil vi styrke utdanningens betydning og rolle på en helt annen måte enn sittende rektor har gjort. Utdanningssaken har kommet i annen rekke. Vi mener at utdanning og forskning ikke kan skilles. Satsing på forskning må innebære en tilsvarende satsing på utdanning.

- Ottersens belærende argumentasjon

– Hva er det viktigste skillet mellom deg og din motkandidat?

– Både Ole Petter Ottersen og jeg ønsker en høyere aktivitet rettet mot økt ekstern inntjening, både fra det offentlige, sponsorer og andre eksterne finansieringskilder. Men jeg mener min motkandidat nærmer seg politikken på feil måte. De siste ukene har jeg fått politiske signaler fra nasjonalt nivå som tyder på at min metode kan gi bedre resultater enn Ottersens mer aggressive og belærende argumentasjon. Det er viktig at vi viser tyngde og seriøsitet i vår argumentasjon, men vi må i tillegg vise respekt for at også det politiske nivået har en agenda. Et målrettet og langsiktig arbeid for å øke forståelsen for og troen på universitetets ansvar og betydning for samfunnsutviklingen, vil etter min mening være mer effektivt enn å løpe rundt og kreve penger.

– Du har sagt at du vil bruke omfordeling som et middel til å få bedre studentoppfølging og bedre vilkår for godt publiserende forskere på kort sikt. Hvor vil du ta disse pengene fra?

– Finanskrisen har ført til en uklar situasjon for framtidige budsjetter. Vi må jobbe steinhardt for å bruke finanskrisen til å bedre både basisbevilgninger og avsetninger til bygninger, vedlikehold og annet. Men vi må også være klare til å omfordele når basis ikke øker. Ottersen har på sin side framstilt seg selv som verdensmester i å skaffe ekstern finansiering, og det er først nå mot slutten av valgkampen at også Ottersen har sagt at han vil omfordele midler. Dette er nok et skille mellom min motkandidat og meg. Han snakker i store bokstaver og vil ikke gå inn i den realpolitiske situasjonen.

– En omfordeling er nødvendig, og den kan gjøres på to måter. Det sterkeste virkemidlet er å ta pengene fra den sentrale potten på flere hundre millioner kroner som er igjen til ulike satsinger når basisbevilgningene er trukket fra. Et annet og kanskje bedre alternativ, er å gi fakultetene i oppgave å gjøre en slik omfordeling ved at vi fastsetter minimumsstandarder som fakultetene må forholde seg til.

– I tillegg vil vi gå gjennom rutinene i sentraladministrasjonen og se om det er mulig å spare penger gjennom økt effektivisering og profesjonalisering. Det handler om at administrasjonen i økende grad må omformes fra et forvaltningsorgan til en serviceenhet. UiO må avbyråkratiseres.

– Hvor mye penger ønsker du å omfordele?

– I utgangspunktet ønsker vi å sette av 20 til 40 millioner kroner mer til forskning og et tilsvarende beløp til bedre oppfølging av studentene.

Ulike ståsteder

– Hvordan opplever du rektorvalgkampen så langt?

– Valgkampen har vært interessant, og den har avdekket viktige perspektiver. Begge kandidatene har understreket betydningen av universitetsdemokratiet, men jeg opplever likevel at vi argumenterer ut fra ulike ståsteder.

– Ottersens retorikk er preget av elitisme. Han snakker hele tiden om at spissene skal løfte de andre opp. Det finnes dyktige forskere ved alle fakulteter. Noen har vært så heldige å vinne fram i konkurransen om prosjektmidler fra NFR, andre ikke, fordi tilslagsprosenten er under 10 prosent. Å snakke om at disse siste skal trekkes opp, vitner etter min mening om manglende respekt for deres kompetanse. Jeg er for SFF-sentre, men vi må stanse alle tendenser til at disse utarmer miljøene omkring. Vi må ha balanse mellom spiss og bredde.

– Ottersen har sagt at vi står i fare for å havne i bunnsjiktet i Europa. Dette er en måte å omtale UiO på som ikke er i tråd med virkeligheten. På de siste rangeringene til Shanghai-universitetet er vi blant de 20 beste universitetene i Europa. Jeg vil heller si at vi er i en særstilling i Europa som et breddeuniversitet av meget høy standard. Når man ligger på 17. plass, er det ingen grunn til å krisemaksimere.

– Hva blir de største utfordringene for universitetets rektor i neste periode?

– Å sørge for å opprettholde og styrke kvaliteten både i forskningen og oppfølging av studentene i en periode med trange budsjetter, blir en stor utfordring. Det blir svært viktig å arbeide opp mot myndighetene og eksterne sponsorer for å øke universitetets økonomiske rammer.

– Jeg ønsker å styrke internasjonaliseringen, men i tillegg til de opplagte positive effektene av dette, er jeg opptatt av internasjonalisering som en impuls til kontinuerlig faglig og politisk selvkritikk. Ikke minst må vi få flere stemmer fra sør inn i vår internasjonale portefølje.

– Hvorfor er du bedre egnet til å møte disse utfordringene enn din motkandidat?

– Jeg har vært både dekan og prodekan og har bredere, lengre og viktigere kompetanse i akademisk ledelse enn Ottersen. Ikke minst vet jeg mye om hvordan vi skal få folk til å trekke sammen i et komplekst miljø hvor alle grupper må ivaretas. Det krever både tydelighet og stor tålmodighet.