Realfagene er nedprioritert i Norge

- Kuttet kom ikke som noe sjokk akkurat. Det var på mange måter et varslet mord. Erfaring fra tidligere år viser vel også at de pengene som forsvinner i kutt av typen hvileskjæret, aldri kommer tilbake, sier Knut Fægri, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Kollegaen Tyge Greibrokk, instituttleder for Kjemisk institutt, mener deres fakultet blir rammet av UiOs budsjettkutt for 2008 i usedvanlig sterk grad i forhold til de andre fakultetene ved UiO.

Prøver å skåne studentene

- Kuttene får, og har allerede fått, veldig alvorlige konsekvenser for instituttet vårt. Men selv om vi har måttet ta bort all laboratorieundervisning i et av begynnerkursene, forsøker vi likevel å skåne studentene, sier Greibrokk.
Det er altså først og fremst forskningen kuttene ved Kjemisk institutt går ut over, noe som til en viss grad også innebærer at masterstudentene blir berørt.

- Driftsmidlene til forskning for neste år er halvert i forhold til i år, og det var ikke noen luksus i år heller, sukker instituttlederen. Han ramser opp flere alvorlige konsekvenser av det lave budsjettet.

- Vi har for eksempel forpliktet oss til deltakelse i flere prosjekter som krever tungt utstyr. Ettersom vi ikke lenger har råd til dette utstyret, blir avtalene skjøvet ut i tid. Det er her snakk om avtaler som går over flere år og som krever langsiktig strategisk tenkning.
Et av prosjektene som nå ligger på is, er et relativt nytt samarbeid med Farmasøytisk institutt og Rikshospitalet/ Radiumhospitalet.

- På forhånd hadde vi regnet med at ett av instituttene skulle få det nødvendige instrumentet til å jobbe med biomarkører for tumordannende celler i hjernekreft, men det får vi dessverre ikke i 2008, sier Greibrokk.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets tre største kutt i 2008 vil trolig være å ikke arrangere Ungforsk, å redusere bidrag til merutgifter ved forskningstermin og å utsette rehabiliteringen av forskningslaboratoriet fytotronen.

Flaut

- Generelt er nedprioriteringen av realfag gjennomgående i Norge sammenlignet med de andre nordiske landene, sier dekanen, før han legger til at han er klar over at det ikke er noen luksus ved de andre fakultetene heller. På spørsmål om hvilke fagområder som står sterkest i Norge når det gjelder å få bevilget penger til forskning, peker Greibrokk ut samfunnsfagene som vinner.

- Men Norge satser som sagt generelt lite på forskning, påpeker Fægri, og får støtte fra Greibrokk.
- Det er rett og slett flaut hvor lite Norge satser på forskning, sier han.