Nordens mest moderne sykehus

På nye Ahus skal containere ta heisen alene og medisiner distribueres i Nord-Europas største rørpostsystem. Pasientene skal bo i sengetun, og legene sitte i kontormiljøer. Uniforum har fått en sniktitt på det nye sykehuset som åpner i oktober 2008.

NORDENS MEST MODERNE: Direktør for utstyr, Elisabeth Boberg viser fram det nyeste medisinske utstyr i Nye Ahus, som vil bli Nordens mest moderne sykehus.
Foto: Ola Sæther

- Dette blir Nordens mest moderne sykehus, sier Ida Bukholm. Hun er professor ved Gastrokirurgisk avdeling, fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus.

Sammen med direktør for utstyr og prosjektleder for utstyr ved Nye Ahus, Elisabeth Boberg og Annie Sjåvik tar hun med Uniforum på omvisning rundt i korridorene på sin kommende arbeidsplass. Sykehuset, som i hvert fall på utsiden mest av alt ligner en byggeplass, skal stå ferdig til nyttår. På innsiden begynner ting å se mer ferdig ut, men fremdeles må besøkende kle seg i vernesko, refleksvest og hjelm.

I glassgaten er et av sykehusets mange kunstverk allerede kommet opp. Fra gulv til tak kan besøkende lese utdrag fra Heimskringla, på norsk og islandsk. Bak verket står den nylig avdøde islandske kunstneren Birgir Andrésson. I sin enkelhet, en blå og en oransje stripe med tekst, passer det fint til Bobergs beskrivelse av det nye sykehuset som preget av minimalistiske løsninger og sterke farger.

Nærhet til pasientene

Bukholms kommende arbeidsplass blir Gastrokirurgisk avdeling og sykehusets laboratorium i behandlingsbygningens tredje etasje.

- Dette blir absolutt noe helt annet enn de trange kårene jeg er vant med fra før, sier hun. Laboratoriet Bukholm (bildet under t.h.) og universitetskollegene skal arbeide i, er strategisk plassert midt i bygget.

- For å gjøre forskning på høyt internasjonalt nivå, er det viktig å være lokalisert i nærheten av pasientene, forklarer professoren. - Når basalforskerne og klinikerne jobber såpass tett med hverandre, vil de både bli mer nysgjerrige på hverandre og motivere hverandre. Ikke minst vil de i større grad være i stand til å se nytten av hverandre. Det er nemlig svært viktig at folk interesserer seg for begge deler og forstår hverandres områder, sier Bukholm. At basalforskerne og klinikerne "snakker samme språk", mener hun også vil kunne føre til at forskningsresultater raskere kommer pasientene til gode.

- Om det blir bedre forskningsresultater av plasseringen, gjenstår å se, men det vil i alle fall være muligheter for å drive mer forskning her. At vi nå får 1000 kvadratmeter til rådighet, gjør for eksempel at vi sannsynligvis vil få flere stipendiater og doktorgradsprosjekter.

Selv om Ahus er et universitetssykehus, er det ikke slik at pasienter behøver bli forsket på dersom de ikke vil det selv. Bukholm forklarer at inklusjon av pasienter til forskning ikke skjer før etter at prosjektene er godkjent fra alle instanser, og det er helt opp til pasientene om de vil være med på forskningsprosjektene eller ikke.

Pasientvennlig

For pasientene blir sykehuset bedre først og fremst fordi flere skal få bo på enerom.

- Vi har dessuten organisert pasientrommene på en ny måte, i det vi kaller sengetun, forteller Sjåvik. De fire sengefløyene er delt opp i sengeområder med 28 senger hver. Disse er igjen inndelt i tun med syv senger fordelt på tre enerom og to tomannsrom. Alle rommene har eget bad.

Et problem ved mange sykehus er ofte at legene har lite tid til pasientene. Ved nye Ahus løses dette ved at egne arbeidsrom og samtalerom er knyttet til sengetunene. Slik vil legene bruke mindre tid på å gå fram og tilbake til arbeidspulten, og kan bruke denne tiden på pasientene. Dette er ikke det eneste nye legene må venne seg til. Enda mer kommer de nok til å merke at de ikke lenger får ha egne kontorer.

- Det har vært en lang prosess, sier Sjåvik, og legene har ikke vært like fornøyde. Resultatet har likevel blitt en inndeling i kontormiljøer, hvor 3-4 og opptil 8-9 leger skal dele kontor.
At det heter "miljøer" og ikke "landskap" er viktig, mener hun.

- Først og fremst gjør vi dette på grunn av læringseffekten. Ved å dele kontor kan overleger, assistentleger og folk med professor 2-stillinger utveksle flere erfaringer og samarbeide mer. Det vil komme både pasientene, de ansatte og forskningen til gode.

Avansert teknologi

Når Bukholm kaller Ahus for Nordens mest moderne sykehus, er det først og fremst de avanserte logistikkløsningene og teknologien hun tenker på. Nord-Europas største rørpostsystem, for eksempel.

- Rørpost gir rask distribusjon av medisiner, prøver og andre små gjenstander med vekt på inntil fem kilo, forteller Boberg.

Kombinasjonen av pakkemaskin og rørpostsystem, i tillegg til integrasjon med både pasientjournal og apotekets administrasjonssystemer, gjør Ahus' nye system unikt på verdensbasis. En trenger ikke engang et menneske til å pakke medisinene. Knyttet til rørpostsystemet er nemlig en egen maskin som pakker medisinene i riktige doser. Medisinene overføres automatisk til rørpostsystemet, som så frakter disse ut til riktig adressat i sykehuset.

- Det ligger veldig mye sikkerhet i dette, så det er ingen fare for feildoseringer. Systemet oppdager det hvis man trykker på 50 når det for eksempel skulle vært 5, skyter Bukholm inn.

En annen finurlighet har allerede vist seg svært effektiv på sykehus i Europa og USA: Automatiske førerløse vogner. Sjåvik peker og forteller. - Fylt med sengetøy eller annet utstyr reiser disse vognene alene med heis, og når de er framme i riktig etasje kjører de ut av heisen og stiller seg opp et stykke bortenfor, hvor de ansatte kan hente det de trenger.

Møtes av mennesker

Det er snart gått ti år siden planleggingen av det nye sykehuset startet på slutten av 1990-tallet. Ahus er en forkortelse for AkersHus UniversitetsSykehus, eller Akershus universitetssykehus HF. På hjemmesidene heter det at Ahus skal bli det mest moderne, pasientfokuserte og driftseffektive sykehuset i Norge og Europa. Men er det virkelig mulig å være både pasientfokusert og driftseffektivt samtidig? Om det nye sykehuset er mer menneskelig, eller mindre menneskelig enn det gamle, avhenger av øynene som ser. Selv om sykehuset vokser i størrelse, økes det nemlig ikke i personell.

- Det er klart at all den nye teknologien flere steder vil gjøre en del av dagens ansatte overflødige, sier Sjåvik.

Når medisiner sendes automatisk i rør, og sengetøy og utstyr kan ta heisen alene, mister blant andre portørene mange av sine tidligere arbeidsoppgaver. Samtidig får jo disse andre ting å gjøre. I og med at sykehuset blir større, blir det større avstander, og portørene vil bruke mer tid på å gå. Så noen oppgaver blir borte, mens andre kommer.

For besøkende vil sykehuset uansett få en mer menneskelig dimensjon idet de i alle avdelinger skal bli møtt av en åpen ekspedisjon. Synlighet er viktig, mener Sjåvik.

- På Ahus skal du møtes av mennesker, ikke av en dør.

Emneord: Rikshospitalet, Fakultetene, Sykehusreformen, Medisin, Forskning Av Helene Lindqvist
Publisert 7. nov. 2007 12:57 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere