Instituttet som bygde landet

75 år er gått siden Ragnar Frisch fikk opprettet et forskningsinstitutt under navnet Universitetets Økonomiske Institutt. Instituttet har opp gjennom årene fått smykke seg med to Nobelprisvinnere, det har avlet tre statsministere, og nå nylig ble det tildelt et Senter for fremragende forskning.

VIKTIGE: - Mange som har hatt viktige posisjoner i Norge de siste 75 årene, har sin utdanning herfra, sier Diderik Lund, instituttleder ved Økonomisk institutt.
Foto: Ola Sæther

- Ved flere av de utfordringene verden står overfor i dag, som problemer med klima og fattigdom, kommer en ikke unna en økonomisk analyse, sier Diderik Lund.

- For eksempel var det en økonom som fikk Nobels fredspris i fjor, legger han til, og sikter til Muhammad Yunus og Grameen Bank.

Lund er professor og instituttleder ved Økonomisk institutt, det eneste instituttet ved Universitetet i Oslo som kan skilte med to nobelprisvinnere. Han var ansatt allerede da den ene av dem, Trygve Haavelmo, mottok Nobelprisen i økonomi i 1989. Instituttets grunnlegger, Ragnar Frisch, ble tildelt den samme prisen tjue år tidligere, i 1969.

Bevilgning fra Rockefeller-stiftelsen

Da instituttets 75-årsjubileum ble markert tidligere i høst, ble det ikke overraskende kastet mye glans over Frisch og Haavelmo. Begge to har vært svært sentrale for den tidlige utviklingen av instituttet.

Sakte har det vokst fra å være et lite institutt med to professorer på 30-tallet, til å huse nærmere 60 vitenskapelige heltidsansatte og 750 studenter i 2007. I 2000 byttet instituttets fagområde navn fra sosialøkonomi til det mer dekkende samfunnsøkonomi.

Da Frisch i sin tid påbegynte sine økonomiske studier, var det som student ved den toårige økonomiske utdanningen ved Det juridiske fakultet. Det var der en fikk sin økonomiske utdanning den gangen. Etter at eksamenene var avlagt reiste han utenlands og fortsatte sine studier der.

Det var likevel i Norge han ønsket å være, til tross for at han var ettertraktet ved flere utenlandske læresteder. Han slo derfor til da Stortinget opprettet et professorat for ham i 1931. Året etter dannet en bevilgning fra den amerikanske Rockefeller-stiftelsen, sammen med bevilgninger fra Stortinget, grunnlag for å opprette instituttet.

Utdanner samfunnstopper

- Mange som har hatt viktige posisjoner i Norge de siste 75 årene, har sin utdanning herfra, sier Lund. Han mener det er riktig å si at instituttet indirekte har vært sentralt i byggingen av dagens norske samfunn.

Det var ikke bare i tidligere år at instituttet utdannet samfunnstopper. Innflytelsesrike mennesker helt opp til våre dager har utdanningen herfra, forteller Lund, og ramser opp en hel rekke.

- Jens Stoltenberg, Kåre Willoch, Torbjørn Jagland, Eivind Reiten og Rune Bjerke er vel blant de mest kjente. I tillegg har flere finansministere fått utdanningen sin her. Nobelprisvinneren Haavelmo arbeidet også selv i Finansdepartementet fra 1947 til 1948.

Økonomisk institutt ved UiO er langt fra alene om å utdanne økonomer. Studenter som ønsker seg en utdannelse innen bedriftsøkonomi bør nok heller søke seg til BI eller NHH.
Det er likevel snakk om et svært allsidig institutt, med muligheter for å spesialisere seg i flere retninger.

- I tillegg til studieprogram i samfunnsøkonomi har vi masterprogrammet Miljø- og utviklingsøkonomi. Emner fra instituttet blir også tilbudt i fem tverrfaglige studieprogram, forteller Lund. Disse studieprogrammene er helseøkonomi ved Det medisinske fakultet, matematikk og økonomi ved matnat-fakultetet, og internasjonale studier, utviklingsstudier og offentlig administrasjon og ledelse ved SV-fakultetet.

Utfordring å opprettholde nivået

I desember 2006 ble Økonomisk institutt tildelt et Senter for fremragende forskning.

- Instituttet vårt er nok ikke like viktig i verden i dag som på 30-tallet, og vi kan ikke påstå at vi er på topp i Europa på alle områder. Likevel innebærer en slik tildeling fra Forskningsrådet en internasjonal anerkjennelse, forklarer Lund.

For selv om Forskningsrådet er norsk, benytter de seg av komiteer av internasjonale eksperter når de foretar slike tildelinger.

En slik utenlandsk komité er det også som i disse dager gjennom Forskningsrådet evaluerer Økonomisk institutt. Lund innrømmer at han og kollegene er svært spente på resultatet.

- Vi har mye å være stolte av historisk sett, og det er selvsagt en utfordring å holde det høye nivået ved like. Det kommer ikke av seg selv.

Emneord: Økonomisk institutt, Forskning, Makt- og demokratiutredningen Av Helene Lindqvist
Publisert 31. okt. 2007 11:10 - Sist endret 10. des. 2008 15:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere