De flinkeste overlever på MN-fakultetet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har alt definert 15 toppmiljøer og 22 andre miljøer innen forskning som skal prioriteres i årene fremover. - Vi vil få en survival of the fittest, men prosessen vil være styrt nedenfra, sier forskningsdekan Anders Elverhøi.

NY FORSKNINGSKULTUR: - SFFene er blitt eksempler til etterfølgelse og har vært med på å skape en ny forskningskultur, sier Anders Elverhøi, forskningsdekan på MN-fakultetet ved UiO.
Foto: Ola Sæther

Universitetsstyret har vedtatt at alle fakulteter skal bestemme seg for en faglig prioritering, både innen forskning og utdanning, før neste sommer.

- Det er gledelig at UiO nå går inn for faglig prioritering. Vi startet allerede i 2005, og alle nivåer, fra forskere og opp til dekanen, har i realiteten vært med på prosessen med å identifisere de forskningsområdene hvor vi mener vi er gode, forteller Anders Elverhøi, forskningsdekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN).

Funnet fram til 15 toppmiljøer

MN-fakultetet har i en egen bestilling til instituttene definert krav til et forskningsmiljø: Det må ha en visjon og en klar forskningsplan for et tema, som representerer sentrale og viktige problemstillinger i instituttets og fakultetets forskningsstrategi. I tillegg må miljøet være "robust", det vil si bestå av flere enn én person, og kunne innhente ekstern finansiering. Dernest har man fokusert på tre kategorier satsingsmiljøer. MN-fakultetet har funnet fram til 15 toppmiljøer. De inkluderer naturlig nok de fire sentrene for fremragende forskning (SFF) og det ene senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI), dessuten miljøene som kom til finalen, men ikke nådde helt opp.

Også miljøer som har fått gode evalueringer i forbindelse med andre store søknader, er med i denne kategorien. Fakultetet har dessuten pekt ut 16 såkalte utviklingsmiljøer, som fakultetet mener har potensial til å utvikle seg til å bli nye toppmiljøer. Til slutt har man funnet fram til seks nyetableringer, som fakultetet ønsker å ta vare på og som skal få sjansen til å utvikle seg til sterke forskningsmiljøer.

- Hard internasjonal konkurranse

- MN-fakultetet er i høy grad en del av det internasjonale forskersamfunnet. Vi ligger i hard konkurranse med det internasjonale samfunn når det gjelder forskere og studenter, og vi avgir våre kandidater til internasjonale bedrifter. Vi har mye mer samarbeid mellom miljøene på MN nå enn tidligere. Etableringen av SFFer var viktig i arbeidet med å sparke dette i gang. Matematikk, statistikk og informatikk utgjør ofte metodedelen i samarbeidet. Vi ønsker også å utvikle nye forskningsområder, men må begynne der vi har folk. Personer som har evne og vilje pluss en visjon, vil også greie å skaffe penger og utvikle de gode miljøene, tror Elverhøi.

- SFFene har skapt ny forskningskultur

I forbindelse med SFF- og SFI-prosessene fikk MN-fakultetet evaluert mange av sine forskningsmiljøer og fant ut hvilke toppmiljøer de hadde. I 2001 var det mye skepsis til opprettelse av SFFer. Mange var redd for at det skulle utvikle seg A- og B-lag på fakultetet, kan Elverhøi bekrefte.

- Men SFFene er snarere blitt eksempler til etterfølgelse og har vært med på å skape en ny forskningskultur. Skeptikerne er blitt tvunget til å tenke på hvilke type problemer som egner seg best til å løse i samarbeid med kolleger fra andre fagområder, noe som åpner for nye og spennende oppgaver.

Satser på Life Science

Hele tolv forskningsmiljøer fra sju av MN-fakultetets institutter er involvert i fakultetets satsing innen Life Science. Dette fagfeltet har også UiOs ledelse pekt ut som en tverrfakultær satsing sammen med medisin og odontologi. I tillegg har MN-fakultetet følgende brede satsingsområder: materialer, energi og miljø.

- Life Science omfatter svært mange av fagene på fakultetet. Det dreier seg her om å forstå de grunnleggende biologiske prosessene i relasjon til medisin, helse, livskvalitet og så videre. Et slikt tverrfakultært samarbeid må vokse fram av seg selv, vi kan ikke tvinge folk til å jobbe sammen eller gå raskere fram enn det fagfolkene selv vil. Mekanismene for faglig prioritering må nødvendigvis være ulike fra fakultet til fakultet, og det vil ta tid å iverksette vedtakene, sier Elverhøi.

Bruke faget sitt sammen med andre

Det er viktig å tenke langsiktig når man utlyser stillinger, mener Elverhøi.

- Mens vi tidligere gjerne ble mer og mer spesialiserte, må vi i dag tenke videre og gå inn i større konsortier med stort faglig spenn. Vi må i større grad etterspørre evne og vilje til å kunne bruke faget sitt sammen med andre. De mest aktive forskerne er gjerne også de beste og mest inspirerende lærerne.

- Faglig prioritering er en øvelse i å utvikle en slik forskningskultur. Det er også et viktig verktøy for å nå våre strategiske mål om å gjøre forskningen vår internasjonalt synlig. Vi vil få en survival of the fittest, men prosessen vil være styrt nedenfra, sier Elverhøi, som ikke kan love at ingen fag skal legges ned.

Emneord: Forskning, Fakultetene, Universitetspolitikk Av Lars Hoff
Publisert 8. okt. 2007 18:03 - Sist endret 10. des. 2008 14:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere