Styrekandidat Kristin Bliksrud Aavitsland: - Jeg brenner for en ambisiøs likestillingspolitikk

Kristin Bliksrud Aavitsland er postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Hun er født i 1967.

- Hvordan stiller du deg til spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor?

- Rektor skal fortsatt velges som en primus inter pares blant universitetsvitenskapelige ansatte. Prinsippet om valgt ledelse er vesentlig for å verne om universitetets egenart som kunnskapsinstitusjon.

- Hva synes du om dagens styringssystem ved UiO?
- Den gradvise avdemokratiseringen ved UiO bekymrer meg. Selv om det gamle styringssystemet var tungrodd og ineffektivt og modent for reform, kan jeg ikke se at effektiviteten er større og tungroddheten mindre i dag. Dagens rapporteringskultur er overdimensjonert og utvikler mistenksomhet fremfor tillit. Det tjener ikke UiO som arbeidsplass.

- Hvilke saker vil du jobbe for om du blir valgt inn i styret?
- Langsiktig rekrutteringspolitikk ved UiO, representasjon av midlertidig ansatte i alle valgte organer på alle nivåer, bedre integrasjon av phd-stipendiater og postdoktorer i fagmiljøene og rett til individuell lønnsfastsettelse også for postdoktorer.

- Hvordan stiller du deg til et nærmere samarbeid mellom næringslivet og UiO?
- Bredere kontaktflater mellom UiO og andre institusjoner, herunder næringslivet, er viktig for å styrke UiOs rolle som samfunnsaktør. Det er imidlertid vesentlig at samarbeidet skjer på UiOs premisser. UiO skal selv styre sin forskning. Offentlige midler bør fremdeles være forskningens viktigste finansieringskilde.

- Gjør universitetet til en studentfabrikk

- Hva er din holdning til Kvalitetsreformen?
- Kvalitetsreformen har en del gode sider. Først og fremst får studentene bedre oppfølging og mer skrivetrening. Men jeg kan ikke se at reformen fortjener sitt navn og at kvaliteten på studentenes prestasjoner er hevet. På lavere nivå er det kanskje snarere motsatt.

- Min viktigste innvending mot reformen er at den gjør universitetet til en studentfabrikk. I den form studieforløpene nå har fått, tilrettelegges det for effektiv produksjon av studiepoeng, mens kritisk og selvstendig refleksjon, som er bærebjelken i akademisk virksomhet, lett kan settes til side.

- Og til tross for de grep som er gjort for å piske studentene gjennom sine utdanningsløp, er målsettingen om å gjenreise heltidsstudenten ikke oppnådd. Reformen er dessuten underfinansiert og gjør derfor lærernes arbeidsbyrde urimelig stor. Dette har selvfølgelig negative konsekvenser for forskningen.

- UiO har planer om tre store byggeprosjekt de nærmeste årene, Life Science-bygning i Gaustadbekkdalen, nytt historisk museum i Bjørvika og nytt veksthus i Botanisk hage. Dersom du må velge, hvilket byggeprosjekt vil du prioritere?

- Som middelalderforsker ligger nytt Bjørvika-museum mitt hjerte nærmest,men jeg mener at behovet for nytt veksthus er mer akutt.

- På hvilken måte vil du jobbe for de midlertidig vitenskapelige tilsattes sak i Universitetsstyret?

- Ved å sørge for at saker som berører deres situasjon blir tatt opp.

- Hva er den viktigste saken for denne velgergruppen?

- UiOs rekrutteringspolitikk.

- Hvorfor bør denne velgergruppen stemme på deg og ikke på de andre under valget på ny representant til styret?

- Fordi jeg har erfaring både som doktorstipendiat og postdoktor og dermed bedre kan representere begge de to stillingskategoriene i velgergruppen.

- Hvem av de tre andre kandidatene står nærmest din politiske linje, og hvem står deg fjernest?

- Nærmest: Dag Einar Thorsen. Fjernest: Alexander Refsum Jensenius.

Brenner for en ambisiøs likestillingspolitikk

- Er det en bestemt sak du brenner mer for enn de andre kandidatene?

- Likestillingspolitikkens implementering. Forskerrekruttene, det vil si PhD-stipendiater og postdoktorer, leverer en stor del av UiOs forskning. Samtidig er mange av dem i en livsfase der de har tidkrevende ansvar for små barn. Dette gjelder både menn og kvinner, men konflikten mellom akademisk karriere og familieliv rammer særlig kvinnelige rekrutter.

-I land vi ønsker å sammenligne oss med, velger gjerne kvinnelige akademikere bort barn og familieliv. Universitetsstyret må utrede hvordan UiO skal forene ønsket om høy plassering i internasjonale universitetsrangeringer med sin ambisiøse likestillingspolitikk.