- Jeg er opptatt av hvordan det politiske klimaet påvirket forskningen i det 20. århundre. Min interesse for SS og Ahnenerbe ble vekket for noen år siden, da jeg kom over en tale Heinrich Himmler holdt for sine SS-menn i 1937, forteller den kanadiske vitenskapsjournalisten Heather Pringle (bildet nederst). Hun var invitert til å holde foredrag om Himmler og Ahnenerbe på et seminar om Ahnenerbe og Norden, som ble holdt på Holocaustsenteret i Villa Grande på Bygdøy de tre første dagene i mars.
- I talen brukte Himmler en i sin tid populær arkeologisk teori om at de såkalte myrlikene fra før vår tidsregning, som var blitt funnet i myrer i Danmark og Nord-Tyskland, var likene av henrettede homoseksuelle og andre utstøtte. Himmler brukte teorien til å legitimere forfølgelsen av homoseksuelle i Det tredje riket, fortsetter hun.
Halvgale, nazister og opportunister
Himmlers interesse for sagaene og arkeologi var blitt vekket alt i guttedagene. Faren var lærer, filolog og hobbyarkeolog. I den selvlærte nederlandske historikeren og populærvitenskapelige forfatteren Herman Wirth fant Himmler en trosfelle. Ahnenerbe ble grunnlagt i 1935 under Wirths ledelse, som riktignok måtte gå av som leder etter et par år på grunn av svak økonomistyring. I 1939 hadde Ahnenerbe sitt eget hovedkvarter i Berlin, og til sammen 137 forskere og 85 ansatte jobbet for organisasjonen.
- Det var i hovedsak tre grupper av mennesker som søkte seg til Ahnenerbe. De som balanserte på kanten av galskap, troende nazister og opportunister, som så organisasjonen som et springbrett til akademiske posisjoner, sier Pringle.
Ønsket alternativ religion for SS-eliten
Himmler og Wirth traff hverandre muligens alt så tidlig som i 1929 og ble venner på sosial basis. De delte en sterk interesse for den germanske forhistorien. Og begge to var hedninger. Wirth, som egentlig var filolog, hadde en teori om at urgermanerne hadde praktisert en form for urmonoteisme. Himmler, som kom fra et borgerlig, katolsk hjem i München, distanserte seg raskt fra kristendommen da han ble medlem av nazipartiet.
- Himmler fikk noen til å forske på sitt stamtre og kom fram til at han hadde hatt en formoder som på 1600-tallet ble brent på bålet som heks, noe han var svært stolt over. Himmler ville avskaffe kristendommen. Verken det at Jesus var sønn av en jødinne, nestekjærlighet eller medlidenhet med de svake var noe han satte særlig pris på. Himmler så etter en alternativ religion til sine SS-menn, forteller Pringle.
Ahnenerbes viktigste aktivitet før krigen var å planlegge storstilte ekspedisjoner rundt om i verden for å finne spor etter det urgermanske herrefolkets antatte migrasjoner, men langt fra alle ble gjennomført. Den største gikk til Tibet i 1938/39, og noen mindre gikk til Norge, Sverige og Finland, blant annet for å ta plastiske avstøpninger av helleristninger. Den største planlagte ekspedisjonen, til Sør-Amerika, ble avlyst på grunn av krigsutbruddet.
Utvandringen fra Arktis
- Ifølge Wirth var germanerne etterkommere av et nordisk-atlantisk folk som i en fjern urtid hadde måttet forlate det sunkne Atlantis, som skulle ha ligget omtrent ved Nordpolen en gang klimaet der var mildere. For hundretusener av år siden skulle de så ha brakt med seg sin kultur og teknologi til de innfødte i resten av verden og blandet seg med dem. Men dermed mistet de sin storhet og sitt spesielle geni. Disse teoriene ble særlig markedsført i magasinene beregnet på Hitler-Jugend og i SS-Leitheft. De unge mennene skulle hjernevaskes.
- Som motsetning til dette edle germansk-ariske urfolket stod jødene. Himmler og Ahnenerbe ville ikke bare utrydde den såkalte "jødiske rasen", men også den "jødiske ånd", legger Pringle til.
Himmlers utopi
Generalplan Ost var en storstilt plan som ikke minst Himmler levde og åndet for. Planen gikk blant annet ut på å opprette tre SS-kolonier i de erobrede områdene i øst, nærmere bestemt på Krim-halvøya, et område i det nordlige Polen og Ingermannland sør for Leningrad, områder med godt klima og god landbruksjord.
- SS-mennene var ofte fra urbane strøk, de kom fra små leiligheter, og drømmen om et eget gods i øst, med tjenestefolk og muligheten for å jakte og brødfø seg selv, var ekstremt attraktiv for mange av dem. SS-koloniene var en belønning for folkemord. Massakrene på jøder og andre "undermennesker" var det skitne arbeidet som banet veien for en strålende fremtid, sier Pringle.
Både SS-mennene og deres koner hadde måttet gå igjennom
"raseundersøkelser" og fremlegge en "arisk" stamtavle før de
fikk gjøre tjeneste i SS eller gifte seg med en SS-mann.
Himmlers utopi var at disse nybyggerne skulle utgjøre stammen
i et nytt stort herrefolk på 200 millioner.
SS-sjefens lykkeligste dag
Planene ble aldri satt ut i live, men Himmler fikk sommeren 1942 evakuert en landsby i nærheten av sitt SS-hovedkvarter i Ukraina og flyttet inn "germanskutseende" ukrainere dit. Modellandsbyen var under streng SS-kontroll, og innbyggerne måtte produsere en bestemt mengde mat til SS-folkene.
- Himmler var en eksepsjonelt god planlegger, noe organiseringen av dødsleirene og det industrialiserte massedrapet på mer enn 6 millioner mennesker viste. Samtidig hadde han en slags Yin og Yang-holdning. For å balansere grusomhetene, trengte han et Utopia, og det var disse nybyggerkoloniene i øst. Opprettelsen av den ukrainske modellandsbyen kalte han den lykkeligste dagen i sitt liv, avslører Pringle.
Kulturplyndring og medisinske eksperimenter
Under krigen ble Ahnenerbe direkte underlagt Himmler og startet en omfattende kulturell plyndring i de okkuperte områdene i øst, særlig av museer i Polen. Ahnenerbe drev også med medisinske eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleirene Dachau og Natzweiler, blant annet trykk- og kuldeeksperimenter på vegne av Luftwaffe. Flere Ahnenerbe-folk ble dømt i Nürnbergprosessene, Himmler begikk selvmord, mens Wirth slapp med to års internering i amerikanske fangeleirer. Han døde i 1981, 95 år gammel.
Initiativtaker til seminaret var forsker Jorunn Sem Fure fra Forum for universitetshistorie ved Universitetet i Oslo i et samarbeid med Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere