Vil satse på nanoteknologi

- Dette er forferdelig moro, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal da han i dag fikk overlevert nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi av Norges forskningsråd. Det skjedde på MiNaLab i Gaustadalléen. Samtidig kunne kunnskapsministeren opplyse at NTNU Nanolab i Trondheim vil bli tildelt 4,7 millioner i 2006-budsjettet, går det fram av ei pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

MORO: - Dette er forferdelig moro, synes kunnskapsminister Øystein Djupedal som her gransker hva nanoforskningen har fått til.
Foto: Ola Sæther

- Nanovitenskap og nanoteknologi er en av nøklene til at Norge kan bli en av de ledende, innovative og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har kompetansemessige og naturgitte fortrinn. Dette krever at norsk forskning ved universiteter og høyskoler ligger helt i fronten, og da er topp moderne vitenskapelig utstyr en forutsetning, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

Han forteller også at ordet nanoteknologi vekker glade minner hos ham fra barndommen.

- Dette er forferdelig moro. Jeg får den samme dirrende følelsen som jeg og alle andre gutter fikk da vi gikk under juletreet og kjente på alle de harde julepakkene, sier statsråden, som også kan love at regjeringen vil legge fram EUs 7. rammeprogram for Stortinget på nyåret.

Kunnskapsdepartementet har i nysalderingen av budsjettet for 2006 øremerket 4,7 mill. kroner til NTNU Nanolab.

Investeringen må trappes opp

- Budsjett-tildelingen til nanovitenskap og nanoteknologi må økes hvert år til det når 280 millioner kroner i året i 2016, sier profesor Helmer Fjellvåg.Han er daglig leder for Senter for materialvitenskap og nanoteknologi,UiO og har sittet i arbeidsgruppa. Etter planen ønsker arbeidsgruppa at det settes av 140 millioner til nanonvitenskap og nanoteknologi i 2007 økende til 250 millioner i 2011, deretter jevnt økende til det altså når 280 millioner kroner i 2016.

I strategien anbefaler arbeidsgruppa å etablere et nytt forskningsrådsprogram kalt Nytt nanoprogram. Det ses som mest naturlig at programmet blir en utvidet og forsterket versjon av NANOMAT. Gruppa mener også det etter hvert kan vurderes å opprette et nasjonalt rådgivende organ for nanovitenskap og nanoteknologi (nanoVT).

De anbefaler også en tung satsing på blant annet disse kompetanseområdene: Materialer, grenseflate-/overflatevitenskap, fundamentale fysiske og kjemiske fenomener og prosesser på nanometernivå, bionano-vitenskap og teknologi, komponenter, systemer og komplekse prosesser basert på nanoVT og etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter.

I starten er det nødvendig å rekruttere forskere fra Europa og Asia for å få inn nok kompetanse, mener gruppen. Derfor mener de at individbasert finansiering kan stimulere dyktige forskere til utenlandsopphold og til karriereveier i Norge, går det fram av strategidokumentet. Og det er først og fremst på energifeltet Norge har ressurser til å bli verdensledende i nanoforskning, er budskapet arbeidsgruppen kommer med til regjeringen.

Bredt nedslagsfelt

I nanoteknologien møtes de tradisjonelle disiplinene som fysikk, biologi, kjemi, elektronikk og materialteknologi.

NTNU Nanolab har valgt å fokusere på fire hovedområder: nanoelektronikk, nanomagnetisme og nanofotonikk, nanostrukturerte materialer, bionanoteknologi og nanoteknologi for energi og miljø.

For å styrke forskningen innenfor nanoteknologi er NTNU Nanolab i ferd med å skaffe seg nødvendig utstyr og infrastruktur. Dette ønsker regjeringen nå å støtte opp om, skriver Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding.

Nasjonal strategi

I Forskningsmeldingen fra 2005 - Vilje til forskning, slås det fast at nye materialer og nanoteknologi er et av de prioriterte teknologiområdene i forskningspolitikken. I meldingen slås det fast at dersom Norge skal delta i den internasjonale kunnskapsutviklingen, er det nødvendig med en nasjonal satsing på nye materialer og nanoteknologi.

Forskningsmeldingen legger opp til en utstrakt dialog om hvordan de forskningspolitiske målene og prioriteringene skal realiseres. Den nasjonale strategien for nanovitenskap og nanoteknologi som kunnskapsministeren torsdag fikk overlevert av Norges forskningsråd, er resultatet av denne prosessen.

- Nanovitenskap er et relativt nytt forskningsfelt som gir grunnleggende kunnskap med anvendelse innenfor en rekke teknologi- og industriområder. Med et slikt bredt nedslagsfelt er det avgjørende at myndighetene har en strategisk tilnærming til feltet. Denne nasjonale strategien vil bidra i så måte, sier Djupedal.

-Grundig etisk debatt

- Nanoteknologien og nanovitenskapen er av enkelte karakterisert som den neste industrielle revolusjon. Et slikt overveldende perspektiv fordrer en grundig etisk debatt som involverer forskere, beslutningstakere og ikke minst befolkningen. Forskerne har et særskilt ansvar når det gjelder å synliggjøre også utfordringer ved ny kunnskap. Bare ved å ha en åpen dialog unngår man at nanovitenskap og nanoteknologi fremstår som skremmende, sier Djupedal.

Emneord: Mikro- og nanoteknologi, FUNMAT
Publisert 23. nov. 2006 13:54 - Sist endret 10. des. 2008 16:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere