Radioaktivt kraftsenter hjelper kreftpasienter

Takket være store bevilgninger fra flere forskningsinstitusjoner ble landets første PET-senter nylig åpnet på Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Norge er et av de siste landene i Vest-Europa som tar i bruk PET/CT-skannere, som blant annet har revolusjonert kreftdiagnostikken. Behovet for kliniske PET-undersøkelser anslås til 38 000 i året. Dit er det ennå et langt stykke.

SYKLOTRONSJEF: Hans Erik Lie er administrerende direktør for Norsk Medisinsk Syklotronsenter, som driver PET-senteret på Rikshospitalet-Radiumhospitalet.
Foto: Ståle Skogstad

Landets første PET-senter ble åpnet av kunnskapsminister Øystein Djupedal på Rikshospitalet 24. oktober i år. Nybygget og alt utstyret har til sammen kostet 128 millioner kroner - og er dermed den største enkeltsatsingen på avansert medisinsk forskning og diagnostikk i Norges-historien. Satsingen er et spleiselag mellom Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og GE Healthcare AS.

PET-senteret inneholder en syklotron, produksjons- og forskningslaboratorier og en klinikk med PET/CT-skanner. I august i fjor fikk Radiumhospitalet landets første PET/CT-skanner. Den befinner seg på Nukleærmedisinsk avdeling og inngår i PET-senteret. De to sykehusene fusjonerte 1. januar 2005.

- Halvparten av beløpet har gått til å anskaffe det tekniske utstyret, men det er mye teknisk infrastruktur i selve bygningen også, sier Hans Erik Lie. Han er administrerende direktør for Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS (NMS), som driver PET-senteret. NMS er eid av Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Ullevål universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo, som har en aksjeandel på 20 prosent.

PET-teknologien

PET står for positron-emisjons-tomografi. Det er en avansert bildediagnostisk metode som bygger på at man kan gi en rekke biomolekyler en radioaktiv "merkelapp". Norge er et av de siste vesteuropeiske land som bygger opp et PET-laboratorium for avansert medisinsk forskning og diagnostikk.

For rutinemessig diagnostikk og oppfølging av pasienter med kreft er FDG (fluorodeoxyglykose) - et biomolekyl som består av et slags druesukker og det radioaktive sporstoffet 18F (Fluor 18) - den mest brukte forbindelsen. Dette stoffet injiseres i blodet, og pasienten kjøres en time senere gjennom PET/CT-skanneren. Siden kreftceller er hurtigvoksende og omsetter glykose mye raskere enn normale celler, vil svulster ha et langt høyere opptak enn normalvev. Strålingen fra de radioaktive atomene registreres av skannerens detektorer, og bildene gjør det mulig detaljert å måle fordelingen i kroppen av sporstoffet.

Det skal uhyre små kjemiske mengder av radioaktive molekyler til for å skape en høy radioaktivitet. For PET-undersøkelser betyr dette at man kan injisere så små kjemiske mengder av de radioaktive forbindelsene at de ikke påvirker noen av kroppens normale funksjoner. Stråledosen er som regel av samme størrelsesorden som den man får ved en vanlig røntgenundersøkelse.

Egen syklotron gjør senteret selvforsynt

På det nye PET-senteret befinner også Norges andre syklotron seg. Den 20 tonn tunge partikkelakseleratoren er bygd inn bak 1,7 meter tykke vegger for å skjerme de ansatte mot stråling. Syklotronen skal forsyne PET-senteret og alle sykehusene i Oslo-området som etter hvert får egne PET/CT-skannere, med de radioaktive forbindelsene som trengs for PET. Norges første syklotron har befunnet seg i Fysikkbygningen på Blindern siden 1979 og tilhører Senter for Akseleratorbasert Forskning og Energifysikk. SAFE har gjennom PET-investeringen fått 3 millioner kroner til å oppgradere og digitalisere sin syklotron.

- Etter at Isotoplaboratoriene på Kjeller la ned sin produksjon av FDG i begynnelsen av november, har vi måttet fly inn FDG fra Danmark, noe som er svært kostbart. Tidsfaktoren er helt avgjørende. Selv om halveringstiden for 18F er relativt lang, er den kun på 109 minutter. 27. november vil vårt produksjonslaboratorium endelig komme i drift og skaffe oss nok FDG, forteller Lie.


På grunn av begrenset tilgang på FDG kan senterets to PET/CT-skannere i dag bare brukes til å undersøke 20 pasienter per uke fordelt på to dager. Men fra nyttår regner Lie med at senteret kan gjøre slike undersøkelser på alle hverdager. Inntil 50 prosent av ressursene skal kunne brukes til forskningsprosjekter.

PET-senteret skal finansiere driften ved å leie ut utstyret sitt. - Rikshospitalet-Radiumhospitalet leier PET/CT-skannerne for å diagnostisere pasienter. GE Healthcare skal leie produksjonslaboratoriet for å produsere FDG og vil kjøpe 18F fra NMS, som produserer dette i syklotronen. Akershus universitetssykehus har meldt sin interesse for å bruke PET/CT-skanneren til et forskningsprosjekt på Alzheimers sykdom. NMS er et ideelt selskap, slik at et eventuelt overskudd vil gå til å finansiere videre forskning, forteller Lie.

Per i dag har senteret kun én ansatt ved siden av Lie, nemlig teknisk leder, Berit Brosvik. Lie håper imidlertid å kunne ansette flere, etter hvert som aktiviteten og inntektene øker.

Norske helsemyndigheter nølende

- Det er en klar oppfatning i PET-miljøene at mange pasienter har fått et bedre liv ved hjelp av PET/CT-undersøkelser, i hovedsak fordi de slipper nytteløse store kirurgiske inngrep. Det er også enighet om at bruk av PET gir viktig informasjon når man skal vurdere avsluttet eller velge videre behandling. Det er også åpenbart at strålebehandling blir riktigere dersom man lar strålefeltene omslutte hele svulstvolumet, noe PET/CT bidrar til å sikre, sier Arne Skretting, professor i medisinsk fysikk ved Radiumhospitalet. Han har sammen med andre fagfolk arbeidet hardt for å få etablert det første PET-senteret i Norge.

- Norske helsemyndigheters nølende holdning bunner i at de krever at man må kunne peke på en nytteverdi gjennom et stort statistisk materiale, noe som ikke har vært mulig. Dette er nok hovedgrunnen til at det har tatt så lang tid å få PET-skannere til Norge og til at de investeringene som nå er gjort, er kommet fra forskningshold, sier Skretting.


I hele Europa finnes det i dag ca. 270 PET-sentre. Danmark er det nordiske landet som har satset mest på PET. Landet har nå 10 PET-skannere i bruk og planlegger flere. I Danmark er behovet for PET-undersøkelser anslått til 38 000 i året - i hovedsak i forbindelse med kreftbehandling.

- Vi anslår at behovet er like stort i Norge. På PET-senteret ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet regner vi med at det i 2007 kan kjøres om lag 2000 undersøkelser per år, sier Skretting, som legger til at Haukeland og Ullevål universitetssykehus er de neste i løypa til å skaffe seg egne PET-sentre.

Uvurderlig hjelp fra UiO

- Uten den velvillige hjelpen som PET-miljøet har fått fra Fysisk institutt ved UiO, hadde vi ikke vært i gang med PET-undersøkelser i Norge i dag. Takket være 18F-leveransene derfra har vi siden 1999 kunnet lære oss teknologi og tolkning av bilder på relativt lite effektive koinsidenskamera, populært kalt fattigmanns-PET, og siden august i fjor kunnet operere en avansert PET/CT-skanner, forteller Skretting.

SAFE, som består av forskere fra både Fysisk og Kjemisk institutt på UiO, skal drive grunnforskning og utvikle nye radiofarmaka. Syklotronen på Blindern kan produsere radioaktive isotoper som den mindre, medisinske syklotronen på Rikshospitalet ikke kan frembringe. Den skal antakelig også fungere som reservemaskin for syklotronen ved PET-senteret.

- Vi har allerede et godt samarbeid med kjernekjemimiljøet på Blindern om utvikling av nye biomolekyler for bruk i PET. I tillegg vil PET/CT-skanner for smådyr hos Centre for Molecular Biology and Neuroscience ved UiO være veldig viktig i prekliniske studier, hvor man kan teste ut nye radioaktive forbindelser, sier Skretting.

BILDENE OVENFRA OG NED: 1) Bioingeniør Merethe Wigen Andersen ser til mens en pasient med radioaktivt druesukker i seg kjøres gjennom PET/CT-skanneren. 2) Fra v. til h.: Radiograf Hege Marie Sørlie, radiografstudent Tonje Haugan og bioingeniør Hilde Sandnes følger med fra kontrollrommet. 3) Overlege Tone Cappelen ved Nukleærmedisinsk avdeling studerer de tredimensjonale bildene av pasienten fra PET/CT-skanneren.

Slik virker PET/CT-skanneren:
Et positron har en positiv elektrisk ladning, i motsetning til et elektron, som har en like stor negativ ladning. Når stoffer som inneholder slik radioaktivitet injiseres i kroppen, vil et positron like etter at det er sendt ut, smelte sammen med et elektron, som det finnes billionvis av i alt vev. Umiddelbart sendes det ut to energirike røntgenstråler i stikk motsatte retninger, som kan registreres av PET-skannerens sett av detektorer, som sitter i ringer rundt pasient eller forsøksperson. Etter å ha talt opp og ordnet millionvis av slike registreringer, kan en datamaskin regne ut fordelingen av radioaktivitet i kroppen og vise denne som bilder. Ordet 'tomografi' skriver seg fra gresk og betyr 'snitt-tegning'.

I moderne PET/CT-skannere kan man i tillegg legge PET-bildet oppå CT-bildet av de anatomiske detaljene i snittet. CT (computertomografi) gir nøyaktige snittbilder av organene inne i kroppen, men CT-bildene kan i liten grad fortelle hva slags vev man ser. I det kombinerte apparatet skjer det en automatisk bildesammensmelting mellom PET- og CT-bildene.

Emneord: Forskning, Medisin, Rikshospitalet Av Lars Hoff
Publisert 27. nov. 2006 18:34 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere