Krigen om vannet er avlyst

- Uenighet om vann har til nå aldri vært en utløsende årsak til krig, men krig ødelegger infrastruktur, også vannforsyning, og hindrer økonomisk utvikling, sier fredsforsker Nils Petter Gleditsch.

FOR DYRT: - Krigføring er rett og slett for dyrt, ikke minst for de fattigste. Det er ikke rasjonelt å krige om vann, sier UiO-stipendiat Marit Brochmann. Fredsforsker Nils Petter Gleditsch er enig.
Foto: Martin Toft

FNs utviklingsprogram (UNDP) offentliggjorde 9. november sin årlige rapport, med den globale vannkrisen som årets tema. I den anledning arrangerte Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo et seminar, hvor også kronprins Haakon var til stede.

I år 2000 ga verdens ledere gjennom FN et enestående løfte om å bekjempe ekstrem fattigdom og sult, kjent som Tusenårsmålene. Ett delmål var å halvere andelen av verdens befolkning som ikke har tilgang til trygt drikkevann og grunnleggende sanitærtjenester innen år 2015.

Diarédøden

1,2 milliarder mennesker lever i dag uten tilgang til rent vann. Hvert år dør 1,8 millioner barn av diaré og andre sykdommer som skyldes mangel på rent drikkevann. Ifølge UNDP trenger én person ikke mer enn 20 liter vann daglig for å tilfredsstille grunnleggende behov. Rapporten avviser at den globale vannkrisen skyldes en faktisk mangel på vann. Som det heter i forordet:

"Det finnes mer enn nok vann i verden, både til privat forbruk, jordbruk og industri. Verdens vannkrise skyldes fattigdom og skjeve maktforhold, samt en forvaltning av vannet som gjør det til et enda knappere gode. Problemet er ... at enkelte grupper har tilgang til mindre vann og betaler mer for det enn andre. I dag betaler befolkningen i slumområdene i Jakarta og Nairobi mer for sitt vann enn innbyggerne i New York eller London."

En fredeligere verden

På slutten av 1900-tallet var det mange som spådde at det 21. århundrets kriger ville føres om tilgangen til ferskvann. Nils Petter Gleditsch, fredsforsker ved PRIO, som deltok i en paneldebatt hvor temaet nettopp var hvordan unngå krig om vann, er skeptisk til denne spådommen.

- Vi har ingen større konflikter om vann i verden i dag. Tendensen er tvert imot at konflikter i større grad enn før blir løst på fredelig vis. Både tallet på væpnede konflikter og antall døde i slike konflikter har gått ned siden den kalde krigen tok slutt, sier han.

- Krigføring er rett og slett for dyrt, ikke minst for de fattigste. Det er ikke rasjonelt å krige om vann. I dag tar diaré livet av flere enn krig, supplerer stipendiat Marit Brochmann fra Institutt for statsvitenskap ved UiO. Hun skriver på sin doktoravhandling om konflikt og samarbeid mellom stater som deler samme vassdrag og har Gleditsch som veileder. Brochmann har funnet ut at slike land både samarbeider mer og har flere konflikter seg imellom enn andre land, men uten at det har gitt opphav til full krig.

- Vannmangel og spesielt mangelen på rent ferskvann er først og fremst et helse- og utviklingsproblem i den fattige verden. Et godt styresett, hvor landets myndigheter også tar hensyn til fattigfolks behov, er viktig for å sikre tilgang til rent vann for alle, understreker Gleditsch.

- Det finnes mange små konflikter om vann i verden, og knapphet på vann kan ligge i bunnen av større konflikter. Uenighet om vann har til nå aldri vært en utløsende årsak til krig, men krig ødelegger infrastruktur, også vannforsyning, og hindrer økonomisk utvikling. Dette kan gi grobunn for nye konflikter.

Sløsing med vann

Gleditsch trekker fram Israel og Jordan som et eksempel på at to land som deler en elv (Jordan-elven) stort sett har greid å takle vannproblemene på fredelig vis. Han synes imidlertid at det er meningsløst at land i tørre strøk satser så sterkt på jordbruk.

- Israel bruker store mengder av de begrensede vannressursene i området til kunstig vanning for å dyrke produkter som appelsiner. I Egypt bruker man 3000 tonn vann for å produsere ett tonn korn. Rike arabiske land som Saudi-Arabia driver med avsalting av havvann og har blitt en nettoeksportør av hvete. Det hadde vært bedre om disse landene produserte noe annet og importerte appelsiner og korn fra land med bedre naturlige forutsetninger.

Økonomisk vekst gir fred

Gleditsch er optimist på verdens vegne: - De aller fleste land har gått fram på indeksen for menneskelig utvikling, som det rapporteres i denne publikasjonen. Indeksen omfatter både rikdom, helse og utdanning. Unntaket er Afrika, og det skyldes i første rekke AIDS-epidemien. Han viser til at mange fremtredende økonomer mener at man i dag vil spare flere menneskeliv globalt ved å bekjempe HIV/AIDS fremfor å anvende penger på kostbare klimatiltak.

- Fattigdom er en hovedårsak til konflikter, både fordi den legger et økonomisk grunnlag for rekruttering til opprørsbevegelser og en svak stat. Lav økonomisk vekst gir mindre å fordele og fører lettere til opprør og konflikt. En høy økonomisk vekst gir etter hvert mer å fordele og derfor mindre konflikter, avslutter Gleditsch.

Den globale vannkrisen:
1,2 milliarder mennesker mangler tilgang til rent vann, og 2,6 milliarder mangler tilgang til sanitæranlegg. Åtte dagers militære utgifter tilsvarer beløpet som trengs for å rette opp manglene på vann- og sanitærområdet i verden et helt år.

Indeks for menneskelig utvikling
Indeks for menneskelig utvikling (Human Development Index) måler i hvilken grad et land lykkes i forhold til tre grunnleggende sider ved menneskelig utvikling: levestandard, helse og utdanning. Indeksen er satt sammen av BNP per innbygger regnet i faktisk kjøpekraft, forventet levealder, lesekyndighet blant voksne og skolegang på alle nivåer.

Kilde: Sammendrag Human Development Report 2006: "Det handler om mer enn knapphet. Makt, fattigdom og den globale vannkrisen"
Engelskspråklig versjon: http://hdr.undp.org/hdr2006

Emneord: FN, Internasjonalisering, SUM, Fredsforskning
Publisert 27. nov. 2006 11:32 - Sist endret 10. des. 2008 15:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere