Vil ikke ha omkamp om HF

Uenigheten mellom de to kandidatene til å bli ny HF-dekan går først og fremst på hvordan de vurderer følgene av den store omorganiseringen av fakultetet, som ble gjennomført for snart to år siden. Dette kom fram da Trine Syvertsen og Øivind Andersen presenterte seg og sine prodekankandidater på et debattmøte sist onsdag. Men Andersen bedyret at han ikke ønsker en omkamp om den.

MER DEMOKRATI: - Jeg vil være hele fakultetets dekan og ikke bare instituttledernes, sa HF-dekankandidat Øivind Andersen.
Foto: Martin Toft

Onsdag ettermiddag 18. oktober presenterte de to kandidatene til vervet som ny dekan for Det humanistiske fakultet (HF) seg og sine kandidater til prodekaner for henholdsvis forskning og undervisning for de vitenskapelige ansatte i det store auditoriet i Helga Engs hus. HF er kanskje det fakultetet som har opplevd de største omkalfatringene på UiO - i de fire årene under Bjarne Rogans dekanat.

I tillegg til omstillingene som følge av Kvalitetsreformen har HF også lagt bak seg en stor omorganisering hvor de tolv opprinnelige instituttene ble slått sammen til sju, og hvor instituttlederne ved seks av instituttene ble tilsatt av fakultetsstyret istedenfor å bli demokratisk valgt.

Bekymret for universitetsdemokratiet

Professor i klassisk filologi, Øivind Andersen, uttrykte skepsis til følgene av omorganiseringen, spesielt for universitetsdemokratiet, mens professor i medievitenskap og sittende prodekan for forskning, Trine Syvertsen, mente at kun mindre justeringer er nødvendig. Andersen nevnte to akutte problemer han ville ta tak i, nemlig spørsmålet om faglige prioriteringer i de nærmeste årene og det demokratiske underskuddet etter omorganiseringen på HF, men tilføyde at han ikke er interessert i en "omkamp". Han ønsket seg flere vitenskapelige stillinger og fant det urimelig at det teknisk-administrative personalet, ifølge Andersen, har økt med 70 prosent og det vitenskapelige med kun i underkant av 10 prosent i forbindelse med studiereformen. Syvertsen sa at Andersens virkelighetsbeskrivelse her var feil og at HF er blitt tilført 23 nye vitenskapelige årsverk som følge av reformen.

- At så mange skal gå av med pensjon de neste fem årene åpner for en grundig gjennomtenkning av hele fakultetet. Det er viktig at det blir en helhet av det, med en gjennomtenkt fagportefølje. Instituttene er jo bare en mer eller mindre hensiktsmessig ramme rundt fagene, sa Andersen. Han vil bøte på det angivelige demokratiske underskuddet på HF ved hjelp av blant annet allmøter for alle ansatte, fast månedlig trefftid og etablering av et ombud for fakultetet - dessuten ta inn en studentrepresentant i ledergruppa og en stipendiat i fakultetsstyret. - Jeg vil være hele fakultetets dekan og ikke bare instituttledernes, uttalte Andersen.

Vil fremme en prestasjonskultur

Trine Syvertsen & Co. ga det mest profesjonelle inntrykket på debattmøtet. Professor i musikkvitenskap, Ståle Wikshåland, sammenliknet Syvertsen med en dyktig dirigent som vil fremme en "prestasjonskultur" på HF. I sitt eget innlegg la hun vekt på å fremme faglighet, bredde, samarbeid, deltakelse og åpenhet. De to utfordringene hun mente blir de viktigste i den kommende fireårsperioden, er videreføringen av Kvalitetsreformen og det kommende generasjonsskiftet på fakultetet.

- Vi er nå kommet til konsolideringsfasen når det gjelder studiereformen, den skal forenkles. Og vi må gjøre noe med veiledersituasjonen på masterstudiet, som i dag er veldig vanskelig. Generasjonsskiftet blant personalet er den andre store utfordringen for HF de kommende årene, og vi må forsøke å tiltrekke oss de mest attraktive, både til de vitenskapelige og de administrative stillingene. Vi trenger ikke minst flere post.doc-stillinger. I denne prosessen vil likestillingsaspektet være viktig for oss, sa Syvertsen, som eventuelt vil lede et rent kvinnelig dekanat. - Det er noe HF bør tåle, kommenterte hun til et spørsmål fra salen og viste til at det i dag finnes tre dekanater på UiO med bare menn.


Mer driftsmidler til forskning
På spørsmål fra salen om hvordan kanidatene vil stimulere forskningen ved fakultetet, svarte Syvertsen at det ikke var aktuelt å gå tilbake til store tematiske forskningsprogrammer à la Forskningsrådet, men heller å gå motsatt vei og stimulere til forskerinitierte prosjekter. Hun lovte også å frigjøre mer driftsmidler til forskning. På dette punktet hersket det stor enighet mellom de to kandidatene.

Et 80-tall tilhørere fulgte engasjert med og hadde så mange spørsmål å stille at tiden ikke strakk til for å få alle besvart. Det er blant annet stor misnøye med énsensorordningen, som kom med Kvalitetsreformen, fordi den betraktes om urettferdig. 200 faglærere ved HF har undertegnet et opprop hvor de krever to sensorer ved alle eksamener, og det vil bli overbrakt det nye dekanatet. Særlig blant de ti såkalte énmannsspråkfagene, er misnøyen med ordningen stor, også fordi det er blitt mindre tid til forskning. Bare Andersen kunne der og da love at ordningen med to sensorer skulle gjeninnføres.

BILDET NEDERST: - Generasjonsskiftet blant personalet er den andre store utfordringen for HF de kommende årene, og vi må forsøke å tiltrekke oss de mest attraktive, sa HF-dekankandidat Trine Syvertsen. (Foto: Martin Toft)

Emneord: Fakultetene, Dekanvalg, Universitetspolitikk Av Lars Hoff
Publisert 20. okt. 2006 18:03 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere