Universitetsranking: UiO opp eller ned?

Universitetet i Oslo går opp på den ene og ned på den andre rankinglista over verdens beste universiteter. - Man måler her svært ulike ting. Det ligger ulike filosofier bak, og resultatet avspeiler også dette, sier den svenske bedriftsøkonomen Linda Wedlin, som er ekspert på denne type rangeringer.

VANSKELIG Å MÅLE: - Det finnes ikke noen gitte og vedtatte måter å måle utdanning og forskning på, sier den svenske bedriftsøkonomen Linda Wedlin ved Uppsala universitet. (Foto: Tommy Westberg)

I høst er rankinglistene over verdens beste universiteter fra henholdsvis Shanghai Jiao Tong University og The Times Higher Education Supplement blitt offentliggjort - og med helt ulikt resultat for UiOs vedkommende. Ifølge Shanghai-rankingen har UiO gått opp én plass siden i fjor og er nå verdens 68. beste universitet, 19. best i Europa og 4. best i Norden - etter Karolinska Institutet, Københavns Universitet og Uppsala universitet. På The Times sin liste har derimot UiO rast ned 39 plasser siden i fjor, til en 177. plass i verden og er nå ikke en gang med blant de 50 beste universitetene i Europa. Siden 2004 har UiO falt ned 76 plasser på denne lista. Hva skal man tro?

Ingen vedtatte måter å måle på

- Man måler her svært ulike ting, noe Universitetet i Oslos resultat i de to rankingene også viser. Det finnes ingen enkle svar på hva som er riktig og hva som er galt. Det ligger ulike filosofier bak, og resultatet avspeiler også dette. Problemet er at det ikke finnes noen gitte og vedtatte måter å måle utdanning og forskning på, i alle fall ikke med slike forholdsvis statistiske metoder som er blitt benyttet i disse rankinglistene, sier den unge svenske bedriftsøkonomen Linda Wedlin.

Hun har skrevet doktoravhandling om rankinglister for europeiske handelshøyskoler og er årets vinner av Nils Klim-prisen, som deles ut av Ludvig Holbergs minnefond til yngre nordiske forskere. Til daglig er hun førsteamanuensis og lektor på Bedriftsøkonomisk institutt ved Uppsala universitet.

Økt interesse for høyere utdanning

- Hvorfor er slike rangeringer blitt så populære de siste årene?

- Det skyldes nok en økt interesse for høyere utdanning, både allment, i media og blant politikere. Utdanningsspørsmål er også kommet mer i fokus som en følge av Bologna-prosessen. Men slike rangeringer kan bli selvoppfyllende, ved at universitetene blir opphengt i å gjøre det som skal til for å komme oppover på listene, svarer hun.

Universiteter som gjør det bra på slike lister, blir modeller og vil kunne påvirke synet på høyere utdanning. Universitetet i Harvard, som topper alle rangeringene, er blitt et ideal for hva et bra universitet skal være, mener hun.

- Kan slike rangeringer føre til mer markedsstyring av høyere utdanning?

- Det er ikke slik i dag. Det er i hvert fall ingen direkte kopling mellom slike rangeringer og finansiering av høyere læresteder, men det er jo mulig å forestille seg at det kan bli slik i fremtiden.

- Utgjør de noen fare for forskningens frihet eller universitetets autonomi?

- Det kommer an på hvordan vi ser på autonomi. Det som kan true autonomien, er dette at ytterligere en ekstern faktor kommer inn og vil være med å definere kvaliteten på utdanningen og forskningen. Dette gjør at handlingsrommet minsker. Men vi tenger jo ikke å tro på disse listene. Spørsmålet er hva universitetene selv ønsker å være bra på, avslutter hun.

Ellingsrud er ikke bekymret

- Det hadde selvfølgelig vært hyggelig å ha kommet høyere opp på rankinglista. Men det er jevnt mellom universitetene, og små endringer i parametrene kan gi store utslag i plassering fra år til år. Plass nr. 177 av samtlige universiteter i verden er jo heller ikke så dårlig, sier rektor Geir Ellingsrud i en kommentar til UiOs fall på The Times' ferske rankingliste.

- Det er vel ikke så hyggelig at UiO ikke lenger er med blant de 50 beste universitetene i Europa, all den tid UiO ønsker å være blant de 20 beste?

- Vi vil systematisk arbeide for å oppfylle Strategisk plan i dette henseende, svarer han.

Ellingsrud tror ikke at UiOs fall på den siste rankinglista vil svekke rekrutteringen av utenlandske forskere til UiO, fordi det er kvaliteten på de enkelte forskningsmiljøene som her teller mest. Derimot utelukker han ikke at slike rangeringer kan påvirke søkingen til UiO blant utenlandske studenter. Men han har ingen tro på at slike rangeringer på noen måte vil påvirke myndighetenes bevilgninger til universitetene.

- Fallet på Times-lista er ikke et uttrykk for at vi er blitt så mye dårligere. Og på den andre rankinglista går vi jo én plass fram! Disse rangeringene måler opplagt forskjellige ting, konkluderer Ellingsrud.

Emneord: Internasjonalisering, Rangering Av Lars Hoff
Publisert 25. okt. 2006 14:02 - Sist endret 10. des. 2008 16:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere