Vellykket oppskyting av Solar B-satellitten

Den japanske satellitten Solar B ble skutt opp fra Uchinoura Space Center fredag 22. september klokken 23.36 norsk tid. Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO har under ledelse av professor Viggo Hansteen bygget opp det europeiske datasenteret for satellitten og deltar vitenskapelig og teknisk i hovedinstumentet EIS (EUV Imaging Spectrometer).

PASSERER SVALBARD: Solar-B i sin polare bane passerer over Svalbard 15 ganger i døgnet. (Illustrasjon: JAXA).

Etter at alle tester viste at satellitten er i riktig bane og fungerer utmerket, kunngjorde den japanske romadministrasjonen JAXA at fra nå heter satellitten Hinode, et japansk ord for soloppgang, skriver instituttet i ei pressemelding.

På instituttets nettsider går det fram at Solar-B er et rombasert solobservatorium som skal utforske atmosfæren til Sola. Ved hjelp av tre avanserte instrumenter skal Solar-B blant annet måle intens røntgenstråling fra eksplosjoner høyt i Solas atmosfære, den vil gi oss sylskarpe bilder av solflekker og magnetfelter på Solas overflate og vi får nøyaktige hastighetsmålinger av den hete gassen som Sola består av.

Data fra satellitten skal lesses ned fra Svalbard og det europeiske datasenteret er lagt til Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO. Der er det bygd opp et europeisk datasenter for Solar-B.

Her vil kopier av størstedelen av de vitenskapelige dataene fra Solar-B bli lagret. Datasenteret vil gi solfysikere over hele Europa rask tilgang til observasjonene alle Solar-B-instrumentene har tatt. Dette betyr at Norge og Oslo vil bli et av de virkelige knutepunktene for Solar-B når den kommer i operasjon.

Norge har nå allerede i flere år deltatt som fullverdig partner i Solar-B prosjektet, gjennom sitt bidrag med utvikling av vitenskapelig programvare for ett av instrumentene (EIS) på Solar-B.

I tillegg har ESA, den europeiske romorganisasjonen, inngått en avtale med den japanske romorganisasjonen JAXA, som medfører at Norge skal lesse ned store deler av de vitenskapelige dataene fra satellitten. Dette skal skje fra Svalbard, hvor satellittstasjonen SvalSat ligger perfekt til for nedlessing av data fra Solar-B. Satellitten vil nemlig gå i en polar bane i ca. 600 km høyde over jordoverflaten, og vil således ha kontakt med SvalSat i hvert eneste omløp, skriver instituttet på hjemmesiden sin.

Fra SvalSat overføres data videre via optisk fiber til Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) i Tromsø. Derfra transporteres data videre til JAXA i Japan via det ordinære internettet.

I Japan foretas det en første prosessering av data, hvor data bl.a. lagres i et filformat som forskere rundt om i verden er vant til å håndtere. Disse datafilene sendes så ut til de ulike datasentrene for Solar-B i verden.

Et av disse, som skal forsyne europeiske forskere med data, ligger i Oslo, ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Dette datasenteret, sammen med kostnadene forbundet ved nedlesing av data fra SvalSat, er finansiert som et spleiselag mellom ESA og Norsk Romsenter, og er ESAs bidrag inn i Solar-B prosjektet.

Emneord: Naturfag, Forskning
Publisert 25. sep. 2006 10:46 - Sist endret 10. des. 2008 16:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere