- U-hjelpsindustrien må snakke sammen

Den nederlandske menneskerettighetsrådgiveren for FNs utviklingsprogram, Patrick van Weerelt, vil ha mer samkjøring av "utviklingsindustrien", slik at menneskerettighetene alltid får en sentral plass i u-hjelpsarbeidet.

- Folk i "utviklingsindustrien" må begynne å snakke sammen, slik at vi bedre kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene til underutvikling, sier Patrick van Weerelt fra FNs utviklingsprogram.
Foto: Ola Sæther

I forbindelse med kronprinsparets femårs bryllupsdag arrangerte Senter for utvikling og miljø ved UiO i samarbeid med Kronprinsens og kronprinsessens humanitære fond 25. august et seminar i Georg Sverdrups hus om menneskelig verdighet og global utvikling. Fondet deler ut rundt 500 000 kroner i året til utviklingsprosjekter i den tredje verden. Kronprins Haakon er også goodwill-ambassadør for UNDP, FNs utviklingsprogram.

Den nederlandske juristen Patrick van Weerelt er menneskerettighetsrådgiver for UNDP og har tidligere blant annet jobbet for FNs høykommissær for menneskerettigheter.
Han var den ene av to inviterte foredragsholdere på seminaret, hvor han snakket om den såkalte "utviklingsindustrien" og dens rolle i forhold til menneskeverd, menneskerettigheter og global utvikling.

Mer samkjøring nødvendig

- Hva menes med den såkalte "utviklingsindustrien"?

- Et stort antall mennesker jobber med fattigdomsbekjempelse, desentralisering, parlamentsutvikling, valg og så videre i den 3. verden. Det er blitt en stor business eller industri med veldig spesialiserte disipliner under rubrikken "utvikling". Etter min mening er det nødvendig med mer samkjøring i denne businessen, at folk begynner å snakke med hverandre, slik at vi bedre kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene til underutvikling, årsaker som ofte er politiske, svarer van Weerelt.

Van Weerelt kom med i UNDP i 1998, da utviklingsprogrammet nettopp hadde vedtatt et program for å styrke den menneskerettslige tilnærmingen i alt sitt arbeid. I 2003 fulgte hele FN-systemet opp, da det ble bestemt at alle som er involvert i FNs utviklingsprogrammer skal fremme iverksettelsen av menneskerettighetene, slik de er definert i Verdenserklæringen og i FN-konvensjonene. I FNs tusenårserklæring, vedtatt i 2000, er et av målene å halvere fattigdommen i verden innen 2015.

- Hvorfor er verdens fattigdom et menneskerettighetsanliggende?

- Fattigdom er en benektelse av retten til en adekvat levestandard, som er en universell menneskerettighet med tilhørende plikter fra statens side. Den menneskelige verdighet, som er basis for den universelle moral, ivaretas best gjennom respekt for menneskerettighetene, som kan betraktes som minimumsregler for et liv i verdighet.

- Er det noen motsetning mellom utvikling i fattige land og de sivile og politiske rettighetene?

- Nei, overhodet ikke. En bærekraftig økonomisk vekst, som må inkludere menneskelig utvikling, forutsetter sivile og politiske rettigheter. Menneskerettighetsbrudd i utviklingssammenheng dreier seg svært ofte om tilfeller av diskriminering.

Ikke enig med Thomas Pogge

Han er imidlertid ikke enig med den andre foredragsholderen på seminaret, den tyske moralfilosofen Thomas Pogge, i at den ekstreme fattigdommen i verden kun skyldes den økonomiske verdensorden, som den rike vestlige verden har pådyttet de fattige landene.

- Pogge legger for mye vekt på det internasjonale nivået. Jeg tror at årsakene til fattigdom er å finne både på det internasjonale og nasjonale plan. Blant annet utgjør lokal korrupsjon et stort problem for menneskerettigheter og menneskelig utvikling. Demokratisk styre er en forutsetning for at alles behov og rettigheter kan bli ivaretatt, sier van Weerelt.

De fleste menneskerettighetsbrudd er sjelden ulykkestilfeller, og det er ikke tilfeldig hvem som utsettes for dem. Menneskerettighetsbrudd er som regel symptomer på dypere maktmønstre og er tett knyttet opp til sosiale forhold, som så ofte bestemmer hvem som vil bli ofre for overgrep og hvem som vil bli beskyttet mot skade. Staten er aldri helt upartisk, den representerer ofte personlige grupperinger eller klasseinteresser, som van Weerelt fremholdt i sitt foredrag.

- Påvirker krigen mot terror på noen måte menneskeverdet og menneskerettighetene?

- Ja. Sikkerhetsproblematikken er blitt svært fremtredende nå, og vi risikerer å miste blikket for hvilke negative konsekvenser dette har for menneskerettighetene.

Emneord: Internasjonalisering, FN, Utviklingsland, Utviklingshjelp Av Lars Hoff
Publisert 6. sep. 2006 11:19 - Sist endret 10. des. 2008 15:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere