UiO-forskere: - USA vil angripe Iran

- Hizbollah er ingen nikkedukke for Iran, slik USA og Israel hevder, sier Sharam Alghasi og Yadullah Shahibzadeh - begge iranere og forskere ved UiO. De frykter for landets framtid: - Det er åpenbart at USA vil angripe Iran før eller senere.

VENTER ANGREP: - Det er åpenbart at USA vil angripe Iran før eller senere, tror Yadullah Shahibzadeh (t.v.) og Sharam Alghasi.
Foto: Ola Sæther

De to forskerne mener at USA og Israel ønsker å framstille Iran som selve kraften bak Hizbollah. - Da kan de rettferdiggjøre krigen mot Hizbollah som en krig mot terrorisme, og framfor alt en krig mot Iran, som - etter Saddam Husseins fall - har fått rollen som den største trusselen mot verdensfreden, påpeker de.

Selvstendig organisasjon

Hizbollah har klare historiske og moralske forbindelser til Iran, men er ikke desto mindre en ganske selvstendig organisasjon. Yadullah Shahibzadeh viser til våpenhvilen mellom de stridende partene som nylig trådte i kraft.

- Den dagen FN-resolusjonen om våpenhvile kom, gikk Irans utenriksminister ut og sa at Hizbollah ikke burde akseptere den. Sheik Hassan Nasrallah, leder av Hizbollah, sa imidlertid ja til resolusjonen og lovet å bistå FNs fredsbevarende styrke som skal plasseres i Sør-Libanon. Det viser at Hizbollah opererer relativt uavhengig av Iran.

Han framholder at Iran ikke ser på Hizbollah som noen terroristorganisasjon, men snarere som legitime representanter for shiamuslimer i Libanon.

- Iran betrakter Hizbollah som en politisk organisasjon som kjemper for et rettferdig samfunn. Det er ikke bare konservative krefter som gir støtte til Hizbollah. Gruppen får bred støtte også hos reformvennlige krefter i landet.

"Ondskapens Iran"

Presidentvalget i fjor innebar et brudd med reformpolitikken som tidligere president Khatami stod for. Khatami ønsket å opprettholde kontakten med USA og EU. Men 11. september og Bush' lansering av "Ondskapens akse" har ført til at den radikale, aggressive fløyen, med president Ahmedinejad i spissen, har vunnet terreng.

- Egentlig ga Bush iranske nykonservative en gavepakke da han plassete Iran i "Ondskapens akse" i 2002, framholder Alghasi.

- På den tiden var landets reformvennlige president og det reformvennlige parlamentet under sterkt press fra konservative krefter, anklaget for å ha gitt vestlige makter for stor innflytelse. Politikken som amerikanerne førte mot reformbevegelsen i Iran, gjorde det helt klart for iranere - av ulike politiske overbevisninger - at USA ville komme til å kjempe mot et demokratisk Iran som er uenig i USAs politikk i området - med alle midler.

Mange ting tyder på at makthaverne i Iran ser seg tjent med den rollen de har fått som den største makten i Midtøsten.

- Iran blir framstilt som den dominerende maktfaktoren i regionen, noe de lenge har hatt ambisjoner om. Irans president er enormt populær i Midtøsten, langt mer enn i sitt eget land. Det vi ser, er en egen konfliktlogikk som styrer relasjonene og hvor ekstremistiske krefter synes å få siste ord, konstaterer han.

Alghasi sier at USA må ta en stor del av "æren" for den manglende dialogen. I hele Midtøsten har radikale krefter fått større innflytelse. Det fører til at det politiske landskapet reduseres tilsvarende, pragmatikerne og reformistene er på vikende front. Og denne tilstanden skyldes ikke islamsk fascisme, men USAs feilslåtte politikk i flere tiår.

- Befolkningen i Iran ønsker grunnleggende endringer og en mer rettferdig fordeling av landets oljeinntekter. Makthaverne bruker striden som unnskyldning for ikke å tak i egne utfordringer. Amerikansk politikk stenger rett og slett for endringer innad i landet, understreker han.

Massivt angrep i vente

Alghasi og Shahibzadeh sier at USA har lagt mye prestisje i å øve press på Iran. Dette har vært vanskeligere etter Irak-krigen, fordi USA har tapt betydelig politisk kapital.

- Nå har Bush-administrasjonen kjørt Iran-retorikken så langt og så lenge, at mangel på handlinger mot Iran og dets atominstallasjoner, vil kunne gi Iran en stor politisk seier i det internasjonale, politiske landskapet, mener de. For å opprettholde sin autoritet og dominans i regionen, blir USA dermed nødt til å handle, det motsatte vil tolkes som tap.

- Slik sett vil et massivt angrep mot iranske atominstallasjoner komme. Et massivt, tidsbegrenset angrep.

- Ytterst skadelig

Tidligere i år har vestlige medier meldt at Iran har trent 40 000 soldater til selvmordsaksjoner, klar til å slå til mot britiske og amerikanske mål. Alghasi framholder at denne påstanden er blitt sterkt vektlagt i mediene både i Norge og i verden ellers.

- Slike skremselsbilder er ytterst skadelige for forholdet mellom nordmenn og muslimer. Mine informanter, som er iranere, sier at de føler seg beskyldt for å være representanter for en politikk de avskyr. De nærer stor skepsis til norske medier, som de mener er unyanserte. De føler fiendtligheten rundt seg. Vi er vitne til en marginaliseringsprosess i det norske samfunnet, fastslår han.

Iranere bosatt i Norge tilhører en gruppe som over lang tid, både da de bodde i Iran og etter at de kom hit til lands, har etterlyst radikale endringer i Iran.
- De burde egentlig plasseres i en progressiv, radikal tradisjon som ønsker alternative måter å skape fred og demokrati i regionen og i Iran på.

Sharam Alghasi:
Sosiolog og doktorgradsstipendiat i CULCOM: Kulturell kompleksitet i det nye Norge.
Avhandlingen har arbeidstittelen: Iranere i Norge: Massemedier og identitet; En kulturstudie av mediebruken til iranere i Norge. Ved å studere norsk-iraneres medievaner vil Alghasi si noe om forholdet mellom nordmenn og iranere.
Yadullah Shahibzadeh:
Er idéhistoriker og har skrevet doktoravhandling om den intellektuelle bakgrunnen for reformbevegelsen i Iran. For tiden deltar har i "Gulf-prosjektet" ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Prosjektet er rettet mot studier av sosial, økonomisk og politisk utvikling i Gulfregionen - særlig i Iran, Irak og Saudi-Arabia.
Iran
Politisk system: Islamsk republikk
Statsoverhode: Ayatollah Ali Hoseini Khamenei
President: Mahmud Ahmedinejad
Det politiske systemet er svært komplekst. Ikke-folkevalgte institusjoner som Vokterrådet har avgjørende makt over utformingen av politikken.
Innbyggere: 73 millioner

Kilder: Wikipedia, Utenriksdepartementet (http://www.landsider.no)

Emneord: Forskning, Iran, Internasjonalisering Av Trine Nickelsen
Publisert 23. aug. 2006 14:50 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere