Tøyen hovedgård skal skinne igjen

Tøyen hovedgård pusses opp for 40 millioner kroner og skal etter planen stå ferdig sommeren 2007. Rokokkoperlen skal bli UiOs nye feststue.

RESTAURERING: Tøyen hovedgård skal restaureres og gjenoppstå som den rokokkoperlen den er.
Foto: Ståle Skogstad

- I de arbeidene som nå pågår vil vi legge vekt på å tilbakeføre deler av bygningen til perioden fra slutten av 1700-tallet til tidlig 1800-tall, altså en periode som stilmessig omfatter både rokokko og louis-seize. Det er slik de siste private eierne bygde og innredet hovedgården før kong Frederik 6. kjøpte Tøyen og ga eiendommen til det nyopprettede universitetet i 1812, forteller overarkitekt Synnøve Haugen fra Teknisk avdeling. Hun er ansvarlig for rehabiliteringen av Tøyen hovedgård, som har pågått siden januar i år, sammen med Enerhaugen Arkitektkontor og Sivilarkitekt Jens Treider AS.

- Mest mulig av det originale byggematerialet skal beholdes. Må noe demonteres eller fjernes, skal mest mulig av materialet brukes på nytt. Dette er et grunnleggende prinsipp ved behandling av fredede og verneverdige bygninger, og har blant annet medført at all takstein som tas ned, undersøkes og gjenbrukes hvis det er mulig.

Haugen har gode skriftlige kilder på hvordan huset så ut på denne tiden, både utvendig og innvendig. Originalfargene finner de ved å skrape av de ulike lagene med maling.

Kaféen gjenoppstår

Kaféen gjenoppstår i Vestfløyen med to serveringsrom og et lite kjøkken. Det er avdekket mye råteskadet tømmer i gavlen, og deler av fløyen må derfor jekkes opp slik at de fire nederste lagene med tømmer kan byttes ut. Alt tømmeret må renskaves ned til friskt treverk. En av pipene stod i fare for å rase ned. Den er nå demontert og skal mures opp på nytt med gammel teglstein.

I Østfløyen lå det opprinnelige kjøkkenet med grue. Til å restaurere grua har Teknisk avdeling fått profesjonell hjelp fra Danmark. Mureren Hans Jensen står og hakker vekk løs murpuss. Han har fikset slike gruer på flere herregårder i hjemlandet.

Sidefløyene har helt siden 1700-tallet hatt puss utenpå de laftede tømmerveggene, slik at huset skulle se ut som et steinhus. Hovedbygningen fikk sitt nåværende trepanel i 1790-årene og ble malt gråsort. Den gang hadde hele bygningen smårutede vinduer, som fortsatt er bevart i sidefløyene. De store krysspostvinduene i hovedfløyen ble satt inn ca. 1870-1880. Ytterveggenes okergule farge kom omtrent samtidig og skal beholdes.

- Det var nødvendig å ta ned hele panelet på hovedbygningens sydvegg, som hadde vært dekket av klatreplanter som eføy og villvin, for å fjerne organiske rester og avdekke skader i tømmeret. Under den forrige store rehabiliteringen på 1930-tallet dekket man over mye av tømmeret med sement, og her kan det være store rådeskader. Vi vil nå bore innenifra for å sjekke kvaliteten på tømmeret før vi bestemmer oss for om vi lar sementen stå, sier Haugen.

Festsalen tilbakeføres

I hovedbygningens sydvestre hjørne finner vi festsalen. Den har i lang tid bestått av flere mindre rom, men er igjen blitt hovedgårdens største. Her er bjelkelaget mellom salen og 2. etasje blitt forsterket med stålstag som er hengt opp i loftbjelkelaget. Tregulvet skal males i svart og hvitt sjakkbrettmønster for å illudere steingulv, slik det var den gang man danset menuett på hovedgården.

Teknisk avdeling har kjøpt to jernovner i rokokkostil fra danske herregårder. De skal etter hvert pryde salen og enda et rom. Det er mye radonstråling fra alunskiferen på Tøyen, og store og kostbare tiltak gjennomføres nå for å redusere radonverdiene i bygningen.

Bortgjemt barokktapet

I et mindre rom i hovedbygningen ble det funnet rester av et barokktapet fra 1730-tallet, som er det eldste funnet så langt. Det befant seg på baksiden av et lerret som var snudd og malt på nytt rundt 1800.

- Det er et velurtapet der motivet er akantusranker som slynger seg rundt store søyler. Mønstret er malt på lerretet med lim, og så er det strødd med ullfilt over og ristet. Det er svært god kvalitet på lerretet. Vi har planer om å restaurere en del av barokktapetet og henge det opp i ramme på veggen, forteller Haugen.

Emneord: Museene, Tøyen Av Lars Hoff
Publisert 11. mai 2006 13:27 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere