Forskere diskrimineres på reiser

Dersom en forsker reiser ut for å samle kildemateriale eller møte utenlandske kolleger, defineres reisen som en faglig-vitenskapelig reise og ikke som en tjenestereise. - Vitenskapelige ansatte er lei av å bli behandlet som ferierende i forskning, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Live R. Skrindo. Personaldirektør Elisabeth Halsen og lønningssjef Trond Ryd mener tiden er inne for en gjennomgang av regelverket for reiseregninger ved UiO.

DISKRIMINERER FORSKERE: - Universitetet tar ikke de ansatte og kravet om internasjonalisering på alvor, mener hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Live R. Skrindo.
Foto: Ståle Skogstad

Universitetet i Oslo opererer med tre typer reiser, tjenestereiser, hvor statens satser gjelder, faglig vitenskapelige reiser og tilskuddsreiser. Faglig-vitenskapelige reiser og tilskuddsreiser benyttes i hovedsak av vitenskapelige ansatte.

Ikke forsikret på faglig-vitenskapelige reiser

Dersom en reise klassifiseres som en faglig-vitenskapelig reise, innebærer dette at den ansatte kun får dekket 70 prosent av statens satser og at hun, i motsetning til ved en tjenestereise, ikke er dekket av universitetets forsikringsordninger. Ved en tilskuddsreise vil satsene være enda lavere enn ved en faglig-vitenskapelig reise, og tilskuddet kan sammenliknes med et reisestipend.

- Vi anser det som underlig at det skal være mer verdifullt å reise som administrativ ansatt enn som forsker, uttaler hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Live R. Skrindo. Hun viser til at universitetet krever at forskerne skal bidra til internasjonalisering av virksomheten ved UiO.
- Men dersom en forsker reiser ut for å pleie vitenskapelige kontakter eller for å samle kildemateriale, klassifiserer universitetet reisen som faglig-vitenskapelig. Dette gjelder også implisitt pålagte reiser. Vi ser på dette som et uttrykk for at universitetet ikke tar de ansatte og kravet om internasjonalisering på alvor.

Prinsipielt galt

Skrindo tilføyer at Forskerforbundet er åpen for at UiO har et særegent reisemønster og at det i visse tilfeller bør være rom for å utøve skjønn.
- Men prinsipielt mener vi at reiser som foretas i arbeidstiden skal betraktes som tjenestereiser. Det er ikke slik at forskerne reiser for å pleie egne interesser. Statens satser er utformet for å gjenspeile en politisk og økonomisk virkelighet, og det er ingen grunn til at disse ikke også skal gjelde for vitenskapelige ansatte, sier hun.

Et skritt på veien

I desember i fjor ble en ny særavtale mellom staten og fagforbundene vedtatt. I en kommentar i avtalen heter det at "særavtalen gjelder for reiser ansatte foretar for å presentere egne og/eller forskningsgruppens/instituttets forskningsresultater".
- Vi var svært fornøyd med denne formuleringen, men vi er siden blitt kontaktet av flere forskere som forteller at reiser for å presentere forskningsresultater fortsatt klassifiseres som faglig-vitenskapelige reiser, opplyser Skrindo.

Hun forteller at forbundet 10. januar sendte et brev til Organisasjons- og personalavdelingen og ba om en forklaring på hvorfor universitetet ikke retter seg etter særavtalen på dette punktet.
- Vi venter fortsatt på svar, avslutter hun.


Ingen realitetsendring
Kommentaren i særavtalen representerer ingen realitetsendring ifølge personaldirektør Elisabeth Halsen og lønningssjef Trond Ryd.
- Etter ønske fra fagforeningene er det kommet tydeligere fram i særavtalen at reiser foretatt av forskere i faglig sammenheng kan betraktes som tjenestereiser. Dette er opp til den enkelte enhet å bestemme, og ansatte vil ikke oppleve at lønningsseksjonen overprøver dette, presiserer Ryd.

- Hvorfor har teknisk-administrativ ansatte bedre reisebetingelser enn vitenskapelige ansatte?
- Gjeldende regelverk definerer hva som er tjenestereiser og hva som er faglig-vitenskapelige reiser. Det er oppdragets art som avgjør om reisen faller inn under regulativene. Det følger av særavtalen at faglige tilskuddsreiser, eller andre reiser som den ansatte foretar vesentlig i egen interesse, ikke faller inn under regulativene. Det er altså ikke i seg selv hvorvidt reisen foretas av en administrativ eller vitenskapelig ansatt som avgjør dette, forklarer Halsen.

Vil se på regelverket

- Hvorfor blir ikke en reise foretatt for å samle kildemateriale eller møte utenlandske kolleger klassifisert som en tjenestereise?

- I forbindelse med innføringen av POLS vil det bli en gjennomgang av regelverket, og i den forbindelse ønsker vi å stille disse spørsmålene, svarer Elisabeth Halsen og legger til:
- I en slik gjennomgang må vi også ta hensyn til at universitetet har et komplisert og særegent reisemønster sammenliknet med mange andre virksomheter. Endrer vi systemet slik at alle reiser blir behandlet som tjenestereiser, vil dette medføre en stor økning i reiseutgiftene for universitetet.
En mulig konsekvens vil kunne være at det innvilges færre reiser, påpeker hun.

Emneord: Universitetspolitikk, Personalbehandling/politikk Av Grethe Tidemann
Publisert 28. apr. 2006 10:55 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere