Kan forutsi matvareproduksjon i Afrika

Klimafenomenet El Niño har dramatiske effekter på Afrikas evne til å produsere mat og fører til svingninger i kontinentets matvareproduksjon tilsvarende det årlige næringsbehovet til 20 millioner mennesker. Disse svingningene er forutsigbare. Det viser en studie utført av en forskergruppe ledet av professor Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo.

- Matvareproduksjonen i Afrika kan bli sterkt redusert dersom de globale klimaendringene fører til hyppigere forekomst av El Niño-forhold, hevder Leif Christian Stige og Nils Christian Stenseth.
Foto: Ståle Skogstad

- De fleste afrikanske land har en stor andel av brutto nasjonalprodukt knyttet til jordbruksproduksjon. Det afrikanske kontinentet er derfor spesielt sårbart overfor klimatiske variasjoner, påpeker biologiprofessor Nils Christian Stenseth ved UiOs Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES). Stenseth leder en forskningsgruppe som har studert klimafenomeners effekt på matvareproduksjon i Afrika.

Stenseth forteller at gruppen har analysert nasjonale jordbruksstatistikker fra 1961 til 2003 og satellittdata fra 1982 til 2003, og de har funnet forbindelser mellom svingninger i klimafenomenene El Niño Southern Oscillation (ENSO) og Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) og kornavlinger, husdyrproduksjon og beitelandsproduktivitet over hele Afrika.

Internasjonal anerkjennelse

Vi møter Stenseth sammen med forskeren Leif Christian Stige.
- Studien er basert på en idé Nils Christian Stenseth har hatt lenge, nemlig å sammenligne FAO-data over landbruksproduksjon i Afrika med klimatiske data, sier Stige.
- Jeg mente at dette var mulig å få til dersom vi fant fram til en dyktig biolog med erfaring i analyse av statistiske data, skyter Stenseth inn og forteller at Leif Christian Stige er headhuntet til gruppen nettopp på grunn av sine kvalifikasjoner på dette feltet. Det er Stige som har utført det meste av analysearbeidet, og det er han som står som førsteforfatter for artikkelen The effect of climate variation on agro-pastoral production in Africa, som i februar ble publisert i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences USA.

- Målsettingen vår har vært å tallfeste effektene av ENSO og NAO på jordbruksproduksjonen i Afrika. Vi har sett på hvordan effektene varierer geografisk og hvordan svingningene påvirker ulike jordbruksprodukter, sier Stige.
- Vi finner en tydelig sammenheng mellom variasjonene i ENSO og produksjonen av mais, durra, hirse og jordnøtter. Dette rammer spesielt det sørlige Afrika, hvor produktiviteten går ned 20 til 50 prosent i ekstreme El Niño-år, supplerer Stenseth og påpeker at effekten er størst på mais.
- Svingningen i maisavlingene tilsvarer det årlige kaloribehovet for 20 millioner mennesker, legger han til.

Ulik effekt på ulike produkter

De to forskerne forteller at klimaeffektene ikke er ensartede.
- Våre analyser viser for eksempel at i en del områder hvor maisproduksjonen går ned i El Niño-år, går produksjonen av durra opp. Videre har vi ikke funnet noen sammenheng mellom ENSO-svingningene og produksjonen av kassava og hvete, opplyser Stige. Han forteller at mens produksjonen av ris i mindre grad påvirkes av ENSO-svingningene, påvirkes denne i stor grad av variasjoner i NAO. Det samme gjelder produksjon av geitekjøtt i Vest-Afrika.

ENSO og til en viss grad også NAO-svingningene, kan forutsies lang tid i forveien. I dag blir denne kunnskapen brukt til å varsle om fare for tørke, spesielt i det sørlige Afrika, men potensialet for å utnytte slike kunnskaper er enda større, ifølge Stenseth og Stige.

- Resultatene av vår studie kan bidra til å gjøre afrikanerne bedre rustet til å takle klimatiske svingninger. Humanitære organisasjoner kan benytte dataene til å forutsi hvor det vil bli matmangel, og landbruksmyndigheter og internasjonale organisasjoner kan bruke kunnskapen til å legge opp strategier som kan minske effektene, presiserer Stenseth.

Planter som er mindre sårbare overfor klimasvingninger

Å plante durra og kassava i stedet for mais før El Niño setter inn, er ifølge Stenseth, en mulig strategi.

- Før vi går ut med konkrete anbefalinger, trenger vi imidlertid mer detaljerte studier som i større grad tar i betraktning de lokale forholdene, sier han og legger til at han håper noen vil finne studien interessant og gå videre til å se på mer detaljerte småskalaproblemer.
- Håpet er at vi vil få gradvis bedre varslinger og gradvis større evne til å iverksette strategier som kan hindre negative effekter av klimasvingningene, sier han.


Artikkelen "The effect of climate variation on agro-pastoral production in Africa," er forfattet av Leif Christian Stige, Jørn Stave, Kung-Sik Chan, Lorenzo Cianneli, Nathalie Pettorelli, Michael Glantz, Hans R. Herren og Nils Christian Stenseth.

El Niño og La Niña
El Niño forekommer hvert tredje til sjuende år og er del av en større værsvingning som kalles El Niño Southern Oscillation (ENSO). I normale år trekker passatvindene med seg en varm havstrøm fra Sør-Amerika og mot den vestre delen av Stillehavet. Varmt vann samles i vest, mens kaldt vann strømmer opp langs kysten av Peru. Det varme vannet skaper lavtrykk og regn i Asia og Australia, mens det kalde vannet i øst bidrar til et tørt klima.

I El Niño-år uteblir passatvindene, og det varme vannet strømmer i motsatt retning, fra vestsiden av Stillehavet mot Sør-Amerika. Dette fører til at vannet langs kysten av Sør-Amerika blir flere grader varmere enn normalt. Varmen fører til voldsomme lavtrykk og nedbør i sentrale og østlige deler av Stillehavet, mens lavtrykkene uteblir i vest. Effekten kan bli kraftige regnskyll og flom i ørkenområdene langs kysten av Sør-Amerika og tørke i deler av Asia og i det sørlige, vestlige og nordøstlige Afrika. I Øst-Afrika fører El Niño derimot til mer nedbør.

Når værfenomenet er i den motsatte fasen, La Niña, er passatvindene unormalt sterke og temperaturen i det østlige Stillehavet unormalt lav. Effektene på nedbør og temperaturer er tilnærmet motsatte av El Niños. I Afrika er effekten tørke i Øst-Afrika og mer nedbør i sør, vest og nordøst.


Den nordatlantiske oscillasjonen
Den langsomt pulserende trykkforskjellen mellom Azorenehøytrykket og Islandslavtrykket kalles Den Nordatlantiske Oscillasjonen, eller NAO-indeksen.
NAO-indeksen er en av de viktigste faktorene som påvirker klimaet i Nord-Atlanterhavet. Den har også konsekvenser for Middelhavsområdet og Det afrikanske kontinent. I Afrika gir positiv NAO-indeks mindre nedbør i Nordvest- og Sørøst-Afrika, mens en negativ NAO-indeks fører til mer nedbør i de samme områdene.
Emneord: Afrika, Forskning Av Grethe Tidemann
Publisert 9. mars 2006 10:08 - Sist endret 10. des. 2008 15:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere