- De fleste afrikanske land har en stor andel av brutto nasjonalprodukt knyttet til jordbruksproduksjon. Det afrikanske kontinentet er derfor spesielt sårbart overfor klimatiske variasjoner, påpeker biologiprofessor Nils Christian Stenseth ved UiOs Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES). Stenseth leder en forskningsgruppe som har studert klimafenomeners effekt på matvareproduksjon i Afrika.
Stenseth forteller at gruppen har analysert nasjonale jordbruksstatistikker fra 1961 til 2003 og satellittdata fra 1982 til 2003, og de har funnet forbindelser mellom svingninger i klimafenomenene El Niño Southern Oscillation (ENSO) og Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) og kornavlinger, husdyrproduksjon og beitelandsproduktivitet over hele Afrika.
Internasjonal anerkjennelse
Vi møter Stenseth sammen med forskeren Leif Christian
Stige.
- Studien er basert på en idé Nils Christian Stenseth har
hatt lenge, nemlig å sammenligne FAO-data over
landbruksproduksjon i Afrika med klimatiske data, sier
Stige.
- Jeg mente at dette var mulig å få til dersom vi fant fram
til en dyktig biolog med erfaring i analyse av statistiske
data, skyter Stenseth inn og forteller at Leif Christian
Stige er headhuntet til gruppen nettopp på grunn av sine
kvalifikasjoner på dette feltet. Det er Stige som har utført
det meste av analysearbeidet, og det er han som står som
førsteforfatter for artikkelen The effect of climate
variation on agro-pastoral production in Africa, som i
februar ble publisert i det prestisjetunge amerikanske
tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences
USA.
- Målsettingen vår har vært å tallfeste effektene av ENSO og
NAO på jordbruksproduksjonen i Afrika. Vi har sett på hvordan
effektene varierer geografisk og hvordan svingningene
påvirker ulike jordbruksprodukter, sier Stige.
- Vi finner en tydelig sammenheng mellom variasjonene i ENSO
og produksjonen av mais, durra, hirse og jordnøtter. Dette
rammer spesielt det sørlige Afrika, hvor produktiviteten går
ned 20 til 50 prosent i ekstreme El Niño-år, supplerer
Stenseth og påpeker at effekten er størst på mais.
- Svingningen i maisavlingene tilsvarer det årlige
kaloribehovet for 20 millioner mennesker, legger han til.
Ulik effekt på ulike produkter
De to forskerne forteller at klimaeffektene ikke er
ensartede.
- Våre analyser viser for eksempel at i en del områder hvor
maisproduksjonen går ned i El Niño-år, går produksjonen av
durra opp. Videre har vi ikke funnet noen sammenheng mellom
ENSO-svingningene og produksjonen av kassava og hvete,
opplyser Stige. Han forteller at mens produksjonen av ris i
mindre grad påvirkes av ENSO-svingningene, påvirkes denne i
stor grad av variasjoner i NAO. Det samme gjelder produksjon
av geitekjøtt i Vest-Afrika.
ENSO og til en viss grad også NAO-svingningene, kan forutsies lang tid i forveien. I dag blir denne kunnskapen brukt til å varsle om fare for tørke, spesielt i det sørlige Afrika, men potensialet for å utnytte slike kunnskaper er enda større, ifølge Stenseth og Stige.
- Resultatene av vår studie kan bidra til å gjøre afrikanerne bedre rustet til å takle klimatiske svingninger. Humanitære organisasjoner kan benytte dataene til å forutsi hvor det vil bli matmangel, og landbruksmyndigheter og internasjonale organisasjoner kan bruke kunnskapen til å legge opp strategier som kan minske effektene, presiserer Stenseth.
Planter som er mindre sårbare overfor klimasvingninger
Å plante durra og kassava i stedet for mais før El Niño setter inn, er ifølge Stenseth, en mulig strategi.
- Før vi går ut med konkrete anbefalinger, trenger vi
imidlertid mer detaljerte studier som i større grad tar i
betraktning de lokale forholdene, sier han og legger til at
han håper noen vil finne studien interessant og gå videre til
å se på mer detaljerte småskalaproblemer.
- Håpet er at vi vil få gradvis bedre varslinger og gradvis
større evne til å iverksette strategier som kan hindre
negative effekter av klimasvingningene, sier han.
Artikkelen "The effect of climate variation on agro-pastoral production in Africa," er forfattet av Leif Christian Stige, Jørn Stave, Kung-Sik Chan, Lorenzo Cianneli, Nathalie Pettorelli, Michael Glantz, Hans R. Herren og Nils Christian Stenseth.
El Niño og La Niña
El Niño forekommer hvert tredje til sjuende år og er del av en større værsvingning som kalles El Niño Southern Oscillation (ENSO). I normale år trekker passatvindene med seg en varm havstrøm fra Sør-Amerika og mot den vestre delen av Stillehavet. Varmt vann samles i vest, mens kaldt vann strømmer opp langs kysten av Peru. Det varme vannet skaper lavtrykk og regn i Asia og Australia, mens det kalde vannet i øst bidrar til et tørt klima.
I El Niño-år uteblir passatvindene, og det varme vannet strømmer i motsatt retning, fra vestsiden av Stillehavet mot Sør-Amerika. Dette fører til at vannet langs kysten av Sør-Amerika blir flere grader varmere enn normalt. Varmen fører til voldsomme lavtrykk og nedbør i sentrale og østlige deler av Stillehavet, mens lavtrykkene uteblir i vest. Effekten kan bli kraftige regnskyll og flom i ørkenområdene langs kysten av Sør-Amerika og tørke i deler av Asia og i det sørlige, vestlige og nordøstlige Afrika. I Øst-Afrika fører El Niño derimot til mer nedbør.
Når værfenomenet er i den motsatte fasen, La Niña, er passatvindene unormalt sterke og temperaturen i det østlige Stillehavet unormalt lav. Effektene på nedbør og temperaturer er tilnærmet motsatte av El Niños. I Afrika er effekten tørke i Øst-Afrika og mer nedbør i sør, vest og nordøst.
Den nordatlantiske oscillasjonen
Den langsomt pulserende trykkforskjellen mellom Azorenehøytrykket og Islandslavtrykket kalles Den Nordatlantiske Oscillasjonen, eller NAO-indeksen.
NAO-indeksen er en av de viktigste faktorene som påvirker klimaet i Nord-Atlanterhavet. Den har også konsekvenser for Middelhavsområdet og Det afrikanske kontinent. I Afrika gir positiv NAO-indeks mindre nedbør i Nordvest- og Sørøst-Afrika, mens en negativ NAO-indeks fører til mer nedbør i de samme områdene.
Logg inn for å kommentere