Fra forskning til film
- Menn går ofte lenge med symptomer før de oppsøker lege, hevder sosiologen Ulla-Britt Lilleaas. Hun har intervjuet 14 menn som har hatt hjerteinfarkt. Forskningsprosjektet er utgangspunktet for kortfilmen Trette menn.

Filmen er nesten ferdig. Det eneste som gjenstår er å legge til noen ekstra replikker. Vi ser den sammen med regissør og manusforfatter Eva Dahr, hovedrolleinnehaver Torbjørn Harr og forskeren og sosiologen Ulla-Britt Lilleaas. På rollelisten står også Pia Tjelta, Anne Rygh, Bjørn Sundquist og Nils Vogt.
Hovedpersonen er en familiefar i 30-årene. Han er arkitekt og lever et hektisk liv. En dag på vei til jobben faller han sammen og blir kjørt i ambulanse til sykehuset, hvor han blir operert for hjerteinfarkt. Resten av filmen skildrer i hovedsak hans tilværelse etter infarktet.
Menns taushet
- Vi har grepet fatt i flere ting; angsten for å få et
tilbakefall, forholdet til arbeidsplassen og familien, hans
manglende evne til å snakke om problemene og tankene sine,
forteller Eva Dahr.
- Menns taushet er et hovedtema i filmen, skyter Ulla-Britt
Lilleaas inn.
- Vi har prøvd å vise hvor alene han er med det han sliter
med.
Hovedpersonen i filmen er yngre enn de fleste mennene
Lilleaas har intervjuet i sitt forskningsprosjekt.
- Målsettingen er at filmen skal virke forebyggende. Vi
ønsker å nå unge mennesker som ikke føler at de er i
risikosonen, men kanskje er det likevel, forklarer Dahr og
legger til:
- Dette er ikke først og fremst en film om hjerteinfarkt. Vi
ønsker å rope et varsko, ikke bare til menn, men også til
kvinner. Det er lurt å begynne å tenke på helsa før man
kommer i 50-årene.
Forfilm på kino
Filmen er Eva Dahrs andre prosjekt i samarbeid med Ulla-Britt Lilleaas. I 2004 dannet Lilleaas' bok og doktoravhandling om tidsklemma - om hvor vanskelig det kan være for unge familier å få hverdagen til å fungere - utgangspunkt for kortfilmen Tempo.
Trette menn er finansiert av stiftelsen Helse- og
rehabilitering. Den skal vises for første gang til et
publikum på konferansen Menns sunnhet og helse i et
likestillingsperspektiv, som arrangeres ved universitetet 10.
og 11. mars. Deretter skal den vises i helsemagasinet Puls på
NRK og som forfilm på kino. Den vil bli distribuert på DVD
gjennom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Norsk
filminstitutt og på bredbånd gjennom Filmarkivet.no.
- At filmen settes opp som forfilm, er positivt. På den måten
når vi svært mange. Unge menn har lett for å tenke at
hjerteinfarkt ikke er noe som angår dem. Jeg tror ikke de
frivillig ville oppsøke en slik film, mener Lilleaas.
Hun har tidligere jobbet i mange år med kvinnehelse.
- Jeg skjønte etter hvert at skulle jeg få et helhetlig bilde
av kvinners helse, trengte jeg mer kunnskap om menns
erfaringer og helse. Jeg har beveget meg fra et
kvinneperspektiv til et kjønnsperspektiv, sier hun.
Ulla-Britt Lilleaas viser til at det fortsatt er vanlig at mannen er familiens hovedforsørger. Dette er en rolle som kan være lite helsebringende. Menn kommer ofte inn i en ond sirkel. Ansvaret for at økonomien skal gå rundt ligger på deres skuldre. Fordi menn tjener mer, tar kvinnene hele omsorgspermisjonen etter en fødsel. Når helsen begynner å svikte, har menn ofte en tendens til å bagatellisere symptomene. Ofte venter de lenge med å oppsøke lege.
Overlater ansvaret til kona
Når de blir syke, tar kona eller kjæresten gjerne ansvaret
for mannens helse. Det er hun som passer på at han spiser
riktig, tar medisiner og mosjonerer.
- Det er egentlig kona mi du burde intervjue, sier flere av
mennene Lilleaas har intervjuet. Noen av dem har koner som
selv hadde blitt syke av å engste seg for ektemennene
sine.
- Dersom menn blir flinkere til å ta ansvar for egen helse,
vil det også påvirke kvinners helse, men da må både kvinner
og menn forandre seg, understreker hun.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere