Den gang opera var politikk

Mozart sjokkerte sitt publikum med operaer som var politisk radikale og erotisk frivole. I Sverige fikk kong Gustav III oppført operaer med en ideologisk front mot aristokratiet, mens Ludvig Holberg kjempet en forgjeves kamp mot den barokke italienske operaen som var på moten i København. Musikkviter Ståle Wikshåland og historiker Erling Sandmo har fått 1,8 millioner fra Forskningsrådet til å forske på forholdet mellom politikk og musikkdramatikk på 1700-tallet.

I EN BAROKK SETTING: Ståle Wikshåland og Erling Sandmo i ballsalen til Oslo bymuseum.
Foto: Ola Sæther

Slutten av 1700-tallet markerer overgangen til en ny kulturell æra i Europa. Ideen om den hierarkiske samfunnsordenen som en guddommelig konstruksjon kollapser, og diskusjoner rundt sosiale strukturer preger den politiske opplysningstiden. Blant de viktigste kulturelle arenaene i overgangen fra et føydalt til et borgerlig regime var operascenen og oratoriescenen, og det er disse scenene som står sentralt i musikkviter Ståle Wikshåland og historiker Erling Sandmos prosjekt Power mise-en scène: Opera. Aesthetics and Politics in the 18th Century.

- Prosjektets overordnede mål er å studere operaen og oratoriet som arenaer for iscenesettelse av makt og politikk, samt å undersøke hvordan og i hvilken grad makt, politikk og sosiale strukturer blir iscenesatt på 1700-tallet. Vi ønsker å skape en ny forståelse for dynamikken mellom den politiske og den estetiske sfæren på 1700-tallet, forteller Erling Sandmo.

Ståle Wikshåland forteller at prosjektet er organisert rundt fire case-studier: Mozarts Da Ponte-operaer, Gustaf IIIs grunnleggelse av Den Kungliga Svenske Operan, Joseph Haydn som oratoriekomponist og Ludvig Holberg som sentral aktør og kritiker på operafronten i København og Europa.

Kontroversielt og ekstremt vakkert

Wikshåland skal selv forske på Mozarts Da Ponte-operaer. Han forteller at Lorenzo Da Ponte var en italiensk forfatter som skrev librettoene til Mozarts operaer Figaros bryllup, Cosi van tutte og Don Giovanni.
- I dag betraktes disse operaene som uskyldige og ufarlige, men den gang var de svært kontroversielle og radikale, sier han og legger til at noe tilsvarende knapt finnes i dag.
- Det ville være som om den norske makteliten inviterte til en opera som handlet om deres egne intrikate konflikter og maktspill presentert i en ekstremt vakker form, bemerker han.

- Vi vil gjerne bidra til å gjenerobre det kontroversielle og provoserende hos Mozart, supplerer Sandmo. Hans hovedoppgave i prosjektet er å skrive en monografi om Gustav III - om hvordan han bygde opp en nasjonal svensk opera og hvordan han transformerte politikken til en form for opera.
- Gustav III gjeninnførte det absolutte monarkiet, men ønsket å gi det en moderne form. For ham var det derfor viktig å framstille framskritt og opplysning som et resultat av en allianse mellom kongen og hans folk. Han var dessuten intenst interessert i musikk og teater og opptatt av hvordan dette virket på folket, forteller han.

Levde sitt liv som en opera

- Det er noe eventyrlig ved Gustav III, legger Wikshåland til.
- Som konge brukte han like mye tid i operahuset som på slottet, og han iscenesatte også i høyeste grad sitt eget liv, påpeker han og forteller om den gangen kongen iførte seg en fiktiv nasjonaldrakt fra teaterets kostymelager og red rundt i riket og holdt flammende taler i et forsøk på å samle støtte hos bøndene til en krig mot Russland som adelen nektet å være med på.

- Gustav fikk skrevet operaer om de to første Gustavene, og selv levde han den tredje, supplerer Sandmo. Han forteller at ytterligere to personer skal knyttes til prosjektet på heltid, en doktorgradsstipendiat som skal skrive om Josef Haydn, og en post.dok.- stipendiat som skal skrive om Ludvig Holberg.

Ifølge de to er det selv blant Holbergforskere mange som ikke vet noe særlig om Holbergs musikalske aktivitet.
- Det til tross for dette var en av de viktigste dimensjonene i hans liv, sier Wikshåland og viser til at Holberg begynte sin karriere som fløytespiller i Oxford og spilte en aktiv rolle i europeisk musikkliv, blant annet som musikkritiker og grunnlegger av et operaselskap.
- Operaselskapet gikk imidlertid konkurs fordi Holberg og hans likesinnede nektet å spille de italienske operaene som var populære blant folk flest, bemerker han.

Nyskapende og tverrfaglig prosjekt

Sandmo og Wikshåland har fått 1,8 millioner til sitt prosjekt i 2006 og løfte om tilsvarende beløp de neste to årene. At Forskningsrådet har valgt å støtte prosjektet, tror de har flere årsaker.

- Til tross for at båndene mellom den politiske og den estetiske sfæren var uløselige på 1700-tallet, er de estetiske dimensjonene ved de politiske spenningene i liten grad blitt forsket på, påpeker Ståle Wikshåland. Han trekker også fram et nettverk av internasjonale kontakter som skal aktiviseres og dras veksler på i prosjektet. At det er tverrfaglig tror han også har virket positivt.
- Sammenvevingen mellom opera og det som skjer på den politiske scenen, formelig roper etter en annen innfallsvinkel enn snever formell musikalsk analyse, hevder han. Sandmo mener at det innen historiefaget har vært en misforstått ærefrykt for musikken.
- Det har ikke vært "comme il faut" å koble politiske og estetiske dimensjoner, spesielt gjelder dette politikk og musikk, sier han.
- Men først og fremst tror vi Forskningsrådet ser at dette er et spennende og fargerikt prosjekt, tilføyer han.
Erling Sandmo og Ståle Wikshåland har tidligere spilt sammen, men dette er første gang de samarbeider faglig.
- Det i seg selv er stas, synes de.

Emneord: Musikkvitenskap, Forskning, Musikk Av Grethe Tidemann
Publisert 30. mars 2006 09:54 - Sist endret 10. des. 2008 14:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere