Vil bedre arbeidsmiljøet på UiO

UiO arrangerte nylig et målverksted for å diskutere nye mål for HMS-arbeidet. - Det høye konfliktnivået enkelte steder på UiO kan ses i sammenheng med selve forskningskulturen, sier Jorulf Brøvig Silde, HMS-koordinator ved UiO.

HMS-KOORDINATOR Jorulf Brøvig Silde mener at UiOs mål for helse, miljø og sikkerhet må bli langt mer ambisiøse enn de er i dag.
Foto: Ståle Skogstad

Den 13. januar ledet Jorulf Brøvig Silde et såkalt målverksted. Rundt 50 universitetsansatte deltok, blant annet representanter for rektoratet, dekaner, instituttledere og fagpersoner. Bakgrunnen var at Universitetsstyret har etterlyst mer universitetsspesifikke mål for helse, miljø og sikkerhet (HMS), der det også skal gå fram hvordan man skal nå disse målene.

Mer ambisiøse mål

- På målverkstedet ønsket vi å la så mange som mulig presentere ulike utfordringer for helse, miljø og sikkerhet fra sine synsvinkler som ledere, fagpersoner og ansatte. Dagens mål er ikke særlig ambisiøse og dekker ikke hele HMS-området, samtidig som det ikke går klart fram hvordan UiO tenker seg at målene skal nås. Mye har endret seg ved UiO siden målsettingene ble vedtatt i 1999, vi har blant annet fått enhetlig ledelse, påpeker Brøvig Silde. Han leder nå en prosess som skal munne ut i nye HMS-mål, som skal legges fram for Universitetsstyret i mai.

- Vi må gjerne strekke oss etter utopien. Hva er det vi ønsker skal prege UiO innen områder som har med helse, miljø og sikkerhet å gjøre? Konkretiseringen av hva vi ønsker oss i fremtiden var et viktig arbeid på målverkstedet. HMS-arbeidet på UiO kan sies å ha to handlingsstrategier, nemlig å minimere risiko og maksimere opplevelse for alle ansatte, fortsetter han.

Høyt konfliktnivå ved UiO

Noen av utfordringene som ble presentert handler om det psykososiale arbeidsmiljøet.
- Våre undersøkelser viser at opptil fem prosent av de spurte føler seg mobbet av ledere eller kolleger. Konflikter får gjerne gå for lenge uten at det gripes tak i dem. Det høye konfliktnivået enkelte steder på UiO kan også ses i sammenheng med selve forskningskulturen. Den kulturen som driver fram den internasjonaliserte forskningen, er ikke nødvendigvis den samme som gir det beste arbeidsmiljøet.

Brøvig Silde mener derfor at det er viktig å arbeide med kulturen på hvert enkelt sted og at ledere tidlig tar tak i interne konflikter, gir tydelige signaler og viser omsorg.

- Hvordan har Kvalitetsreformen påvirket HMS-situasjonen på UiO?
- Dette vet vi ikke nok om ennå for UiO som helhet. Vi vil selvfølgelig bistå når noen ønsker å se nærmere på konsekvensene av reformen for det psykososiale arbeidsmiljøet ved sine egne enheter, svarer han, men legger til at all erfaring viser at jo flere områder som settes i fokus, jo større press blir det på den enkelte.

Manglende driftsmidler frustrerer

På målverkstedet kom det fram at det ikke bare er mangel på sammenhengende tid til forskning som påvirker forskerens arbeidsmiljø.
- Driftsmidler knyttet til forskning, eller mangel på sådanne, kan også påvirke i minst like stor grad. Det er selvsagt frustrerende for forskere når mangel på driftsmidler hindrer dem i å forske, sier Brøvig Silde.

Emneord: Arbeidsmiljø, Helse-miljø-sikkerhet (HMS) Av Lars Hoff
Publisert 1. feb. 2006 14:53 - Sist endret 10. des. 2008 16:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere