I perioden 2003 til 2005 ble det gjennomført tre store forskningsekspedisjoner til Bockfjorden på Svalbard. En av målsettingene var å undersøke noen ørsmå karbonatkuler i Sverrefjellvulkanen som ligner kuler funnet i en meteoritt fra mars. Mange av forskerne var dessuten opptatt av å teste utstyr som i framtiden skal brukes til å lete etter liv på andre planeter. Ekspedisjonene var en del av AMASE-prosjektet - Artic Mars Analog Svalbard Expedition, og inkluderte et tjuetalls forskere i hovedsak fra NASA, Carnegie Institution og fra Physics of Geological Processes, et av UiOs sentre for fremragende forskning. Blant deltakerne var i tillegg til forskerne, fotografen Kjell Ove Storvik, grafikeren Ellen Karin Mæhlum og videokunstneren Eamon Shaw.
Alternativ formidling
- Hvorfor ble kunstnerne med? Egentlig begynte det med opprettelsen av PGP som et senter for fremragende forskning. Vi bestemte oss helt fra starten for å satse aktivt på formidling. Vi har ved en rekke anledninger samarbeidet med ulike medier om formidling av forskning og forskningsresultater, men denne gangen ønsket vi å gjøre noe helt nytt, sier professor Bjørn Jamtveit (på bildet).
Forskerne tok kunstnerne med til Bockfjorden for at de skulle
få starte ved forskernes utgangspunkt, få se materialet
forskerne arbeidet med og få føle hvordan det er å være
der.
- Tanken bak var at forskere og kunstnere kunne inspirere
hverandre til å se naturen med fornyet blikk, forklarer
Jamtveit.
Felles møtested
- Observasjoner i naturen er utgangspunktet for både den kunstneriske og den vitenskapelige virksomheten - den umiddelbare sanseopplevelsen er trolig ganske lik. Fargene og mønstrene i naturen fascinerer både kunstneren og forskeren. Trangen til å gå inn i stoffet og bearbeide det, er også noe kunstnerne og forskerne har felles. Men bearbeidelsen av inntrykkene er forskjellig. I PGP er vi opptatt av å forstå de dynamiske prosessene som ligger bak mønstrene vi observerer i naturen. Som forskere går vi ut i naturen og forsøker å forstå det vis ser. Deretter bearbeider vi materialet ved hjelp av ulike analyser, tester og beregninger. Ofte har vi en oppfatning på forhånd av hva vi forventer å se, noe som kan virke begrensende på observasjonen.
- Kunstnere er gjerne mer opptatt av helheten. I Bockfjorden opplevde vi at kunstnerne stilte spørsmål om ting vi som forskere, ikke har lagt merke til eller tenkt over. På den måten fikk de oss til åpne øynene våre, utdyper Jamtveit og forteller at kunstnerne på sin side lot seg inspirere både av naturen på stedet, av forskningsaktivitetene og av den astronomiske dimensjonen - av fokuset på livets opprinnelse.
Hva kunstnerne så
Resultatet av samarbeidet vil bli presentert på utstillingen Møtested 80° i galleriet i Georg Sverdrups hus fra 1. til 31. mars. Bjørn Jamtveit forteller at utstillingen blir tredelt. De besøkende kommer først inn i en tunnel med informasjon om prosjektet. I den andre enden av tunnelen møter de en vegg med store naturfotografier fra Bockfjorden. Deretter følger kunstnernes bearbeidede gjengivelser av observasjonene i form av grafiske bilder, kunstfotografier og videoinstallasjoner.
- Dette er en utstilling for alle som er glad i naturen og opptatt av menneskets forhold til naturen. Målet er også at det skal være en utstilling som formidler vår fascinasjon for naturen. Vi ønsker å gi publikum en naturopplevelse og en følelse av at observasjonene fra Bockfjorden angår dem, sier Jamtveit.
Mer samarbeid
Han forsikrer at utstillingen ikke representerer slutten på
samarbeidet med kunstnerne. Senteret har allerede begynt å
planlegge en ny utstilling som skal handle om prosessen bak
fenomenene.
- Det er viktig både for oss som forskere og for UiO som
institusjon, at vi er aktive og interaktive i forhold til
samfunnet, og at vi spiller en rolle i samfunnet ut over det
å være belærende og kritiske. Slike aktiviteter som dette, er
et lite bidrag til det, mener han.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere