Vil styrke demokratiet

Reformkritikeren Geir Ellingsrud er blitt Universitetet i Oslos nye rektor. Han vil rette opp studiereformens mangler, slåss for forskernes rett og plikt til å forske og styrke universitetsdemokratiet.

VOX ACADEMICA: - Vox Academicas program er vårt universitetspolitiske grunnlag. Men jeg vil selvfølgelig være en rektor for hele universitetet, sier UiOs nye rektor, Geir Ellingsrud.
Foto: Ola Sæther

Uniforum møtte UiOs nye rektor, Geir Ellingsrud (57), på Café Abel på John Colletts plass. Niels Henrik Abel er en av matematikkprofessorens store helter, det er klart. I likhet med Abel startet også Ellingsruds interesse for matematikk svært tidlig, nesten fra han ble født, som han uttrykker det. I dag er han en internasjonalt anerkjent forsker innenfor sitt felt, algebraisk geometri. De siste 15 årene har han særlig bidratt med matematiske beregninger til den mye omtalte strengteorien innenfor teoretisk fysikk.

Studiereformen skal evalueres

- Den første uka som rektor har vært så arbeidskrevende som forventet og uten store overraskelser. Men utfordringene er mange. Studiereformen evalueres nå av et nasjonalt utvalg. På UiO kommer vi i løpet av våren til å sette i gang med en liknende evaluering, hvor vi skal gå igjennom alle sider ved reformen, forteller Ellingsrud, som ble valgt som representant for reformkritikerne.

Én av Ellingsruds fanesaker i valgkampen var å sikre at de vitenskapelige ansatte på UiO får mer sammenhengende forskningstid.
- Vi vil avvente evalueringene før vi bestemmer oss for hva som bør gjøres for å få til dette. Vi må også vurdere om UiO er blitt tilført de nødvendige ressurser for å kunne gjennomføre studiereformen, sier han diplomatisk.

Rektors legitimitet

Universitetenes tilknytning som offentlige forvaltningsorgan ligger nå fast. Men Ellingsrud er redd for at om rektor ansettes, som den nye universitets- og høyskoleloven åpner for, så vil rektors legitimitet svekkes, noe som i sin tur også vil kunne svekke universitetsdemokratiet.

- Enhetene på UiO trenger forutsigbarhet, sier Ellingsrud, som ønsker å dempe innslaget av resultatbasert finansiering i dagens modell. Om dimensjoneringsdebatten sier han at det ikke er noe mål i seg selv å ha flest mulig fag, men at UiO har et nasjonalt ansvar for å opprettholde også små fag.

- Hvor godt kjenner du universitetssamfunnet på UiO?
- Deler av det kjenner jeg jo svært godt, svarer han med henvisning til sin base, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. - Nå er vi halvveis i vår besøksrunde til alle universitetets om lag femti institutter, for å gjøre oss kjent med miljøene og deres behov, forteller han.

Studiereformens paradoks

- Og hvor er det skoen trykker?
- Det er nok litt ulikt fra institutt til institutt, men felles er det at mange klager over konsekvensene av studiereformen. Vi har nok forgapt oss litt der. Entusiasmen tok overhånd. Det har blitt for mange prosjekter, og arbeidspresset har økt betraktelig. Paradokset er at den ekstra tiden til undervisning i stor grad har gått med til administrasjon og PC-bruk. Mange miljøer lider også under plassmangel.

Når det gjelder problemet med kun én sensor mener Ellingsrud at dette først og fremst er et ressursproblem.
- Enkelte fakulteter har økt antallet eksamener fra én til seks i semesteret, og det sier seg selv at det krever økte ressurser. Vårt mål er at det skal være minst to sensorer der det trengs, sier Ellingsrud.

Han tror ikke at såkalt instituttfusk er et stort problem ved UiO. Det gledelige faktum at strykprosenten har gått ned, mener han skyldes at eksamenene er blitt delt opp, slik at studentene ikke lenger trenger å presentere alt de vet i én eksamensbesvarelse, men i flere.

Veien til rektorjobben

Ellingsruds vei til universitetspolitikken startet for drøyt ti år siden, da han begynte å ta del i styre og stell på instituttet og etter hvert på fakultetet. Fram til rektorvalgkampen ledet han lokallaget av Forskerforbundet ved UiO. Han har også engasjert seg sterkt i matematikkens posisjon i samfunnet og blant annet skrevet en barnebok om matematikk sammen med sin kone, pedagogen Kristin Eli Strømme. Men det var Ryssdalutredningen som virkelig tente hans universitetspolitiske engasjement. Ellingsrud var en av initiativtakerne til det såkalte Professoroppropet sommeren 2003, som samlet 4300 underskrifter i universitets- og høyskolesektoren.

Oppropet var en protest mot planene om at landets universiteter skulle gjøres om til selveiende stiftelser og styres etter markedsprinsipper - og et forsvar for universitetenes uavhengighet og forskningens frihet. Ellingsrud ble også sentral i opprettelsen av akademikerorganisasjonen Vox Academica, som sprang ut av oppropet.

- Vox Academicas program var vårt universitetspolitiske grunnlag under rektorvalgkampen. Men jeg vil selvfølgelig være en rektor for hele universitetet, sier Ellingsrud.

Fram og tilbake til UiO

Ellingsrud var student ved UiO i den turbulente tiden mellom 1967 og 1973, men var ingen typisk 68-er, han var den gang kun faglig interessert, bedyrer han. Dessuten var han en student som hans veileder til hovedoppgaven så et stort forskertalent i. Etter endt hovedfag ble han med sin veileder, Arnfinn Laudal, til Universitetet i Strasbourg. Siden er det blitt mange gjesteopphold på ham ved franske universiteter, til sammen fem år. Ellingsrud innrømmer at han har frankofile tendenser og snakker selvfølgelig flytende fransk. Men hans nærmeste kollega de siste årene - ved siden av svogeren Stein Arild Strømme ved Universitetet i Bergen - har vært den tyske matematikeren Lothar Goettsche, som han har publisert en rekke vitenskapelige artikler og bøker sammen med.

Ellingsrud ble Laudals vitenskapelige assistent resten av 70-tallet. Sin doktorgrad avla han ved Stockholms universitet i 1983, hvor han også var universitetslektor et par år før han vendte tilbake til UiO. Professor i matematikk ble han først ved Universitetet i Bergen i 1989, der han ble til 1992 da han fikk sitt professorat ved UiO.

Generøs og mild i formen

Som student var Ellingsrud "uvanlig gløgg og oppvakt", ifølge Laudal, som også trekker fram hans humoristiske sans. Som kollega beskrives han som "god og behagelig", "generøs og lite konkurranseorientert" - han er ikke den som publiserer artikler før resultatene er komplette. Som leder blir han karakterisert som "mild i formen, uten skarpe kanter, men med tydelige meninger og flink til å delegere." Privat beskrives trebarnsfaren som "nysgjerrig og allsidig orientert", han er en god vert, og flere trekker fram hans kokkekunster.

- Å lage mat gir utløp for min kreativitet. Til nå er det nok jeg som har lagd mest mat hjemme, men som rektor kan det hende jeg må begrense meg til å være kokk i helgene, forteller Ellingsrud.

- Stemmer det at matematikere er morsomme å feste sammen med fordi de ikke snakker fag?
- Ja, det er korrekt. Det blir lite snakk om matematikk når vi treffes, men til gjengjeld blir det mye snakk om andre matematikere, smiler han.

Større medvirkning

Om det vil være forskjell på ham og Arild Underdal som rektor?
- Jeg vil ikke komme på jobb før kl. sju, og jeg vil legge større vekt på medvirkning fra grunnenhetene. Kommunikasjonen mellom ledelsen og grunnplanet på UiO kan gjøres bedre, sier Ellingsrud.

For å styrke kontakten med universitetssamfunnet vil han sammen med prorektor for forskning, Haakon Breien Benestad, og viserektor for undervisning, Inga Bostad, arrangere åpne møter i Professorklubben én gang i måneden. Dessuten vil de gjøre diskusjonsforumet på UiOs nettsider, som ble opprettet i forbindelse med rektorvalget i fjor, permanent.

Emneord: Geir Ellingsrud, Universitetspolitikk, Rektorvalet 2005 Av Lars Hoff
Publisert 18. jan. 2006 15:17 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere