Litt bortgjemt i lokaler mot bakgården i Observatoriebygningen ligger Senter for Ibsen-studier. Hit kommer forskere fra inn- og utland for å arbeide og dra nytte av verdens største samling av litteratur av og om Henrik Ibsen.
I år er det hundre år siden Henrik Ibsen døde, og interessen
for dikteren er større enn noensinne.
Senterets leder, professor Frode Helland, forteller om
mange henvendelser fra miljøer som vil høre foredrag om
Ibsen, både fra små pensjonistforeninger og store utenlandske
universiteter.
- Vi kunne holdt mange foredrag hver eneste uke, men vi
rekker ikke over alt, sier han, og føyer til at senteret
formidler kontakt med andre ressurspersoner når egen
kapasitet ikke strekker til.
Etter intervjuet reiser han til Universitetet i Pune i India for å snakke om Ibsen og hans politiske budskap med særlig vekt på Et dukkehjem. På konferansen i Pune vil det også bli vist en utstilling med Ibsen-fotografier og -portretter, skaffet til veie av Ibsensenteret.
Kvinnefokus i Roma
I løpet av året vil det bli arrangert konferanser om Ibsen i
hovedsteder som Berlin, Roma, København og Paris. Helland
forteller at Ibsens kvinner vil stå i fokus i Roma.
- Det er interessant å se hvor aktuelle og ikke minst
kontroversielle dramaene er og hvilken politisk sprengkraft
de fortsatt har, bemerker han.
- Selv i Vesten, hvor skilsmisser ikke lengre er uvanlig, er
de kjønnspolitiske aspektene i stykkene ikke uttømt.
I Paris vil kjønn og psykologi hos Ibsen være sentrale
temaer. Atle Kittang og Astrid Sæther fra
Senter for Ibsen-studier spiller en aktiv rolle både i
planleggingen og som foredragsholdere i Paris. Ansatte ved
senteret skal også delta på en teaterfestival og
Ibsen-konferanse i Bangladesh.
- Det er spesielt spennende å være med på arrangementer i
kulturelle sammenhenger fjernt fra det norske, synes Helland.
Det siste store arrangementet i forbindelse med Ibsenjubileet
finner sted i Egypt i oktober. Hva som skal skje i den
forbindelse, er i følge Helland, ikke helt klarlagt.
- Vi er i dialog med Det egyptiske kulturrådet om en
konferanse i tilknytning til markeringen, forteller han.
Høydepunktet Den levende Ibsen
Men høydepunktet i 2006, sett fra Hellands synsvinkel, blir
konferansen i regi av Senter for Ibsen-studier i Oslo fra 21.
til 27. august.
Hovedtemaet er Den levende Ibsen, og konferansen blir
den ellevte i en serie internasjonale konferanser som finner
sted hvert tredje år. Rundt to hundre akademikere fra førti
land har allerede meldt seg på. Det vil dessuten bli
arrangert ti plenumsforedrag som er åpne for allmennheten.
- Dette blir den største Ibsen-konferansen noensinne, sier senterlederen.
- Og når året er slutt, er du vel lei hele Ibsen?
antyder vi.
Men nei.
- Jeg blir aldri lei av Ibsen, men det er kanskje en viss
fare for at andre vil bli det, svarer Helland og legger til:
- Slik jeg ser det, har Ibsen-komiteen vært klok og lagt
hovedvekten på det som er viktig. Det er den provokative og
nonkonforme Ibsen som er framme i lyset; dikteren som reiste
ut av landet og gjorde suksess, kunstneren som er sterk nok
til å stå alene. Foreløpig har jeg heldigvis sett lite til
Ibsen som nasjonal gallionsfigur.
Senter for Ibsen-studier
Senter for Ibsen-studier har rundt femten ansatte og er underlagt og finansiert av Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det ble opprettet i 1992 og offisielt åpnet i mai 1993. Hovedformålet er å styrke den nasjonale og internasjonale Ibsen-forskningen.
I år 2000 flyttet senteret inn i nyrestaurerte lokaler i
Observatoriebygningen. Der finnes verdens største samling
av bøker og annet materiale knyttet til Ibsen og hans
verker. Lokalene rommer også en lesesal og kontorplasser
for gjesteforskere. 19 600 digitaliserte sider med Henrik
Ibsens håndskrevne manuskripter og brev er lagt ut på
senterets nettsider. Senteret tilbyr en toårig master i
Ibsen-studier. Blant prosjektene som er tilknyttet senteret
er forskningsprosjektet Henrik Ibsens skrifter,
ledet av professor Vigdis Ystad. Bokutgaven av
verket skal bestå av 30 bind. De tre første ble presentert
12. januar i år.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere